Go'gutten over alle go'gutter

Erik (6) har hanglet i halvannen uke, og lørdag kom feberen for fullt - og etter hvert hosten også. Som alltid får han dobbelt opp når han er syk, for da blusser også eksemet opp. Derfor har han også ligget i dobbeltsenga de siste nettene, både fordi jeg vil følge med på krupphosten og fordi vi smører oss gjennom nettene.

 

Av en eller annen grunn har også storesøster (8) fulgt med på lasset, mens pappaen har fått ha barnerommet for seg selv.

 

Nå i kveld har både hosten og eksemet vært ekstra ille, og det har vært vanskelig for Erik å få sove. Etter at jeg hadde vært inne og smurt et par ganger, ropte Erik nok en gang. Jeg hoppet opp av sofaen og grep etter fuktighetskremen, men denne gangen var det noe helt annet han hadde på hjertet:

 

- Du mamma....når hain pappa kjæm heim av møte, og skal legg seg....så må du sei i fra tell meg, sånn at eg kain gå inn og legg meg ilag med hain. Dæ e jo ikkje nåkka artig førr hain å ligg aleine kveld etter kveld....

 

 

 


Definisjoner.

Erik (6) ligger i senga og filosoferer over mangt og meget.

 

- Mamma....hain Henrik og de e ein skikkelig storfamilie.

 

(min søsters kjernefamilie teller fire stykker)

 

- Eh...jaha..?

 

- Ja, de e skikkelig svær alle sammen.

 

Definisjon av storfamilie: 3/4 av medlemmene ligger rundt 1.90.


Nicht homofob.

Live (8) er veldig begeistret for Eivind i årets X-faktor på TV2. Noe variabel innsats rent musikalsk blir tydeligvis overskygget av et søtt utseende, så hun blir litt godmodig ertet for sin lille "forelskelse".

 

I dag tok hun igjen overfor lillebroren:

 

- Erik! Du kain gift deg med hain Eivind!

 

(6-åringen protesterer høylytt)

 

- Næhei.....

 

....eg e jo altfor ung! 


Kul kar.

Erik (6) har en uvane med å spise på kragen/halsen på klærne sine, noe som er en særdeles dårlig kombinasjon med eksemhud - og spesielt nå når det er iskaldt ute.

 

Under en kjøretur fant jeg ut at tiden nok en gang var inne for å ta opp temaet.

 

Lillefy: - Du Erik, ka kain ho mamma gjær førr å få deg til å slutt å spis på klean? Du blir jo så sår rundt munn og på haka...

 

(den lille prøtten møter blikket mitt i speilet, og setter opp en lett overlegen mine - og stanser effektivt mammaens forsøk på en pedagogisk tilnærming)

 

Erik: - Gi meg mat.

 

 

Kul du.


Sydenminne, Live.








Barn med angrefrist.

Ungene hadde lagt seg, og jeg var innom for å ligge noen minutter sammen med hver av dem. Vi snakket om løst og fast, og etter hvert dreide temaet over til at av og til må man tåle litt smerte eller ubehag for at ting skal bli bedre etter hvert.

 

Hovedbudskapet var at "det er verdt det", og for å ta et ekstremt eksempel - så viste jeg til fødslene deres.

 

Lillefy: - Det er det vondeste jeg noen gang har opplevd, men jeg ville gjort det igjen når som helst - fordi belønningen er så fantastisk.

 

(kort tenkepause)

 

Live: - Ja, men mamma...det er de som først har kjempevondt når de får ungen, og så synes de heller ikke det var verdt det etterpå...

 

Lillefy: - Hvor har du fått det fra?! Hvorfor skulle de ikke synes det var verdt det?

 

Live: - Jo, fordi det for eksempel ble så mye styr...


Ordkunstneren.

Live (8) har en tendens til å overraske mammaen med ordvalgene sine, og mange av dem får henne til å høres veldig veslevoksen ut.

 

Som i dag da hun prøvde et nytt armbånd jeg har kjøpt meg:

 

- Mamma, armbåndet ditt va egentlig litt komfortabelt å bruk...


Savnet.

Pappaen hadde vært bortreist på kurs fra søndag til fredag, og jeg rakk ikke hilse på ham før jeg selv reiste bort på et årsmøte fra fredag til søndag.

 

Da jeg kom hjem søndag og etter hvert fikk anledning til å legge meg litt på sofaen, så ble jeg liggende og se på Erik (5) og pappaen som hygget seg sammen.

 

Etter hvert kom Erik bort til meg, og da spurte jeg ham om det ikke var godt å få pappaen hjem igjen, og fikk følgende svar - med høy smeltefaktor:

 

- Jo. Og deg!


Lillefrøkna.

Live (8) ga ikke lillebroren (5) mye ære da han skulle gi sin versjon etter en litt opphetet konflikt:

 

- Dæ va då veldig så fryktelig du sku lyg i dag!


Dramaprince.

Erik (5) har mistet to kofferter med Bakugan-figurer, og jeg hintet frampå om at de kanskje kunne ha blitt glemt etter ferien hos besteforeldrene i sommer.

 

Da ser han på meg med oppsperrede øyne:

 

- Eg klikke hvis de e i Harstad!


Mammas jente.

Live (8) scoret mange nye poeng da hun skulle beskrive sin framtidige kjæreste:

- Hain ska ha samme håret som hain Erik, han ska va sterk, ska kunne synge og spille gitar...ja, og så ska hain va snill mot deg mamma!


Bestevenninner.

Jeg ble rørt da Live (8) kom med følgende varme melding:

- Du veit mamma, at når eg va på ferie, og tenke på smilet te ho Viktoria...ja, så smilte eg og.


Søskenkjærlighet.

Noen synes nok det er litt i overkant mye søskenkjærlighet i hverdagsberetningene mine, men jevnt over er det faktisk veldig harmonisk mellom storesøster og lillebror.

 

Men her om dagen syntes visst Live (8) at i hvert fall hennes grenser var nådd:

 

- Hain Erik e irriterende, plagsom og ein tulling!


Høflighetsjag.

Blant flere ting jeg ønsker ungene skal få inn som ryggmargsrefleks, er å takke. De er begge veldig flinke til det, noe vi også hører når de leker med hverandre - da går det i værsågod og takk med jevne mellomrom.

 

Men at høflighetsjaget kan tære på en femåring, forsto jeg i et tilfelle der jeg etterlyste et takk.

 

Lillefy: - Ka sei du no da?

Erik: - Tusen takk. Førr evig og alltid!


Perspektiver.

Våre to uker på behandlingsreise på Gran Canaria ble forlenget med noen dager på grunn av generalstreik i Spania. Selv om vi hadde det helt fantastisk, så var det også et snev av hjemlengsel å spore.

Som den kvelden Erik (5) ser på meg med store øyne og spør:

- Ha vi vørre her i ett år no?


Hjernevask.

Det er ingen tvil om at barna er blitt lettere påvirket av foreldrenes glødende fotballengasjement.

Min kjære og jeg satt en kveld og diskuterte hvorvidt han skulle si ja til en ny sesong som trener for A-laget eller ei. Live (8) ser på oss med et særdeles spørrende blikk, og spør oppriktig:

- Korsn går dæ an å IKKJE va fotballtrener, egentlig...?


Klar tale.

Live (8) har sin egen måte å fortelle meg at hun liker noe jeg har kjøpt:

- Kain eg arv dein?!


Mattilsynet.

Live (8) lurte på om hun kunne spare et pizzastykke til senere på kvelden:

- Dæ e jo ikkje sånn at dein går ut på dato!


hits