Mysteriet Deg.

Bjørn Eidsvåg-låta "Mysteriet Deg" strømmet ut av høytaleren på radioen, og mammaen var absolutt fornøyd med låtvalget. Femåringen var dog ikke like begeistret:'

- Førr ein rar sang, mamma! De syng jo bære "elsker deg, elsker deg, elsker deg, elsker deg"......!

Det spørs om ikke Erik følger pappaen inn i rockens verden.


Sesongbetonte ord og uttrykk.

I dag våknet vi til et hvitt lag på bakken. Ikke noe mer enn et lett dryss, men for en 5-åring og en 7-åring er jo det som å våkne til et helt nytt liv.

At det er lenge siden sist snøperiode var tydelig da minstemann plutselig rev opp ytterdøra og ropte til mammaen på kjøkkenet:

- Mammmmmma!!! Kain vi få kjelk med snøscootern?!

(les: ake i bakken)


Vel overstått!

1

Endelig fikk Erik feiret 5-årsdagen sin - femten dager på etterskudd. Dagen før var han skeptisk til om det ble noe bursdag, for han hadde fortsatt vondt i magen - på tredje uka. Svineinfluensaen har virkelig satt sine spor i en liten, sliten kropp.

Men selskap ble det, med fotball som tema. Men da Erik etter leggetid skulle oppsummere bursdagen, var det verken gavene, maten eller skattejakten som hadde gjort mest inntrykk.

Erik: - Mamma, veit du ka som va det beste med  heile bursdagen?

Lillefy: - Nei..?

Erik: - Dæ va at eg ikkje fikk ondt i magen når eg spiste mat.

Læring.

Live (7) ville lære kusinen Martine (8) å fingerhekle, og til jentenes store begeistring fikk de kjøpe seg noen nye garnnøster. Da vi kom fra butikken gikk de ivrig til verks, men med jevne mellomrom måtte jeg rykke ut for å drive brannslukning når frustrasjonen tok overhånd.

Etter hvert mistet Martine gnisten, og erklærte at nå var det nok prøving og feiling for en dag. Noe jeg sa var helt i orden, for det kan være ganske krevende å lære seg noe nytt. Men garnnøstet var hennes, så hun kunne prøve igjen når hun fikk lyst.

Etter noen minutter lot hun seg likevel friste av garnnøstet igjen, og før hun visste ordet av det begynte kunsten å ta form. Centimenter for centimeter, og etter hvert meter for meter - til både hennes og min begeistring.

Martine: - Eg e no heldig, førr i dag har eg lært meg nåkka nytt...

Live: - Dæ har no eg og! Førr når du først ga opp, og så bestemte deg før å prøv meir - ja, så lærte eg at man ikkje ska gi opp...

Så fine jenter!

dsc00673

Mattetime.

Storesøster (7) mener lørdagsmorgenen passer ypperlig til å drille lillebroren (5) i matematikk.

Live: - Errrrrrik! Ka blir 50 pluss 50 pluss 60?

(hun skvetter til når lillebroren kontant svarer 160, og den unge lærerinnen blir sittende som et spørsmålstegn)

Erik: - Dæ va jo enkelt. 50 pluss 50 e jo hundre, og då blir dæ jo 160.

Joda. Men ta hensyn til at vi fortsatt tror at du er liten.

Dagens gapskratt.

Live (7): - Mamma, veit du ka eg såg at hain Michael Jackson gjor på ein konsert?!

Lillefy: - Nei?

Live: - Jo, sånn...

(...sier hun, tar et grepa tak mellom beina, og skyter underlivet frem. Jeg blir bare sittende og måpe, og er på vei til å bryte ut i latter allerede før hun virkelig slår til...)

Live: - Trur du hain har sopp?!

I farta.

Erik (5) beveget seg kjapt over stuegulvet, mens han dro i fotballshortsen. I et lite sekund møtte han blikket mitt, og følte tydeligvis for å komme med en forklaring:

- Mamma, eg bærre hanke meg litt!

Tabloid.

Sammen med Nintendoen fikk Erik (5) et sett med ekstrautstyr, deriblant en sak for å ha spillkonsollen i. Den viste seg å være noget trang, og jeg sa at jeg vurderte å sende den i retur.

Storesøsteren ville dog ikke gi seg, og klarte til slutt å presse konsollen inn i "coveret" - og fikk igjen glidelåsen. Jeg ga henne skryt for det, men understreket at det var jo et poeng at lillebroren faktisk skulle klare å bruke den selv.

Da kom det umiddelbart fra Erik:

- Ja, førr tenk hvis eg e ute og dæ regne, og eg ikkje får igjen glidelåsen....ja, då har vi ein kjempekrise!

Uviktig detalj.

Live (7) kom gledesstrålende hjem fra skolen etter å ha vært på tur med småskolen:

- Dæ va kjempeartig å va i Veddalen....

(en liten kunstpause)

- ...eller kor enn dæ no va at vi va!

Push that luck.

Mens Erik lå nede for telling, kom søsteren med et hjertesukk på brorens vegne. Hun mente han måtte være verdens mest uheldige, med eksemplager, brannskade, svineinfluensa med mer.

Lillebroren var ikke like enig da han et par dager etter kunne kle av seg en splitter ny Man U-drakt, og krype ned i like nye Man U-sengeklær:

- Mamma, eg e nok verdens heldigste...

(sa han før han tittet forsiktig over dynekanten, og modererte seg litt)

- ...eller nei, ikkje heilt verdens heldigste...ikkje før eg får meg ein United-ball...

Nice try, kiddo.

Kaoskontroll.

Live (7) kommer styrtende inn på kjøkkenet og utbryter:

- Dæ e altså heilt umulig å finn nåkka som helst etter at vi ha rydda!!!

Sløv, men våken.

Mor og far nedi veien syntes så synd i Erik (5) som ble syk før helga, at de ville han skulle få bursdagsgaven sin et par dager på forskudd.

Guttungen ble som forventet veldig glad for Man U-sengeklærne, og det kom et lite glimt i de febersløve øynene da han kunne krype ned i logoen til favorittlaget. Men at han ikke var helt bortevekk avslørte han da han plutselig hvisket under dynekanten:

- Dæ her va lurt, førr no får ho mor og hain far tid til å kjøp ein gave tell...


Hjerte smerte.

Erik (5): - Mamma...eg kain ikkje flir, førr då får eg ondt i hjertet.

Han mente nok brystet, men det gjorde i hvert fall vondt i mammahjertet... ♥

Ønskekonserten.

Det blir stadig mer krevende å være forelder. Da jeg skulle legge Erik (5) i går, og slo til med en av vuggevisene mine - så kom det optimistisk fra minstemann:

- Kan du ikkje heller syng Orjaskabena..?!

Karantenebursdag.

I dag (klokka er over midnatt, så egentlig var det jo i går) har vi hatt en litt vemodig bursdag her i huset. Erik fylte FEM vakre år, men på grunn av svineinfluensaen ble feiringen ikke bare litt - men veldig amputert.

Siden han verken har energi eller matlyst til noe som helst feiring, måtte vi nøye oss med sjokoladekake og gaveåpning. Men mens han for et par dager siden sa "...så blei dæ ingen bursdag på meg i år...", så tror jeg at dagen likevel ikke ble så ille.

I dagens første pakker fikk han Nintendo DS, FIFA10 og Super Mario, noe som fikk timene til å fly selv om han ble sliten innimellom.

Men størst av alt var det da tante Siv, tante Mette og søskenbarn Henrik kom innom og overrakte en splitter ny Manchester United-drakt. Etter fem dager med sløvt blikk så strålte øynene hans lenge nok til at vi var flere som måtte tørke tårer fra våre...

superglad

Og når vi er blitt friske og karantenen er opphevet, så blir det et heidundrende selskap - med fotballtema.

Gratulerer med 5-årsdagen, mammas lille prins og store helt!

Enkelt.

Erik (4) lånte mobilen min for å se hva klokka var.

Erik: - Dein e 46 over to.

(jeg tittet på mobilen, og ser at klokka korrekt viser 14:46)

Lillefy: - Korsn visste du at fjorten va det samme som to?

Erik: - Enkelt. Tolv e tolv, og tretten e ett - og då bli fjorten to.

Herved er "klokke" lagt til på julegavelisten.

Svineinfluensa og sånt.

Så kom svineinfluensaen til heimen. Og selvfølgelig var Erik den "heldige".
Etter to dager hvor gutten ikke har klart å stå på beina, fikk vi begynt med Tamiflu i går kveld. Jeg forsto poenget med Tamiflu da jeg i morges våknet av å høre Erik hviske bak ryggen min:

- Mamma...egentlig e eg heilt fresk no...

Det var selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. Men uansett et signal om at gutten min er på vei til å bli seg selv igjen.

Lykke!

Sukk hjerte, men brist ikke.

For noen dager siden ble Live (7) plutselig veldig rød på håndbakene og håndleddene. Det var bestemoren som oppdaget det først etter at Live hadde klaget over vondt da hun kom hjem fra skolen. Mamma så at det lignet eksem, og ville smøre Live - noe hun takket pent nei. Hun skulle heller si det til meg når jeg kom hjem.

Jeg kom ikke hjem fra jobb før sent om kvelden, og først neste ettermiddag får jeg se hendene hennes. Og de så ille ut. Det var ingen tvil om at det var hissig atopisk eksem.

Jeg fikk helt vondt i magen, men med påtatt bekymringsløs stemme sier jeg at jeg skal hente kremen og så skal vi smøre. I og med at hun har sett broren bli smurt til alle døgnets tider, tenkte jeg at det var en enkel affære.

Men Live ble hysterisk. Hun gråt så sårt at jeg knapt kjente henne igjen. Og hun ville ikke smøre.

Jeg prøvde å roe henne, og understreket jo at dette gjør jo lillebror hele tiden - og at hun vet at det er det eneste som hjelper. Da kom det et desperat skrik fra den lille prinsessa mi:

- Eg vil ikkje va sånn som hain Erik!!!!

Etter hvert roet hun seg ned. Og jeg fikk smurt henne, noe motvillig.

Etterpå gikk jeg på badet og gråt egne tårer. For jenta mi som har sett broren gå gjennom et helvete til tider. Og som frykter det samme for seg selv.

Det gjør jeg også. Men mest av alt gråt jeg for alt hun har sett, og som har gått inn på henne. I det stille.

Jeg har to helter.


hits