Vanskelig med advent og jul...

Jeg elsker jul og nyter adventen. Det har jeg bestandig gjort. Men nå kjenner jeg for første gang at jeg er litt motløs. Jeg tror dette blir første året at Erik virkelig vil merke at han er "utenfor"...

Jeg har bladd meg gjennom oppskrifter på julekaker i alt jeg har kommet over av kokebøker, blader og på internett - og det er praktisk talt umulig å finne noe uten egg og nøtter. Jeg har jo fått øvd meg på et par varianter de siste par årene, så her hjemme vil vi nok ha noen alternativer som hele familien kan spise.

Men over alt ellers er Erik omgitt av potensielle farer i hele adventen og jula. Uansett hvor barnehagen eller vi beveger oss, så er det noen som stikker en skål eller en kakeboks frem. Noe som selvfølgelig er hyggelig, men jeg får helt vondt i meg ved tanken på at Erik i 99 prosent av tilfellene må takke nei - mens resten naturligvis får ta i mot.

Vi må selvfølgelig løse det med at barnehagen og vi har med oss en "reserveboks" med ting han kan spise, men det er jo lite spennende for fireåringen.

Og så frykter jeg de som tror at "litt nøtter kan jo ikke skade". Han fikk jo en gang servert fiskekaker fordi "en liten smakebit kunne jo ikke være så farlig"...

Men men. Det går helt sikkert fint i år også.

Men litt trist er det.

langleiseg

Erik slet litt med å finne roen etter at han hadde lagt seg i kveld, og raste opp og ned av senga - og ut og inn av rommet. Til slutt snakket jeg til ham med bestemt stemme, noe han slett ikke synes noe om.

I løpet av sekunder var han på plass i senga, tydeligvis på randen av å være helt utrøstelig. Det fikk jeg bekreftet dag jeg en stund senere gikk inn for å roe ham ned.

Erik: - Eg blei lei meg førr at du va sint.....*snufs*

Lillefy: - Eg va ikkje sint, men eg va bestemt. Når du ikkje høre etter, så må eg snakk sånn at du forstår at eg meine alvor...sant?

(Erik nikker forsiktig.)

Erik: - Men eg e ikkje ferdig å va lei meg....

(Jeg stryker ham over håret, og kysser ham på kinnet)

Erik: - Eg e ikkje ferdig å va lei meg før om 7 tima...

Ryddemetoder.

Da pappa kom på besøk under bursdagen til Erik, sto døra til Lives rom oppe. Dermed fikk bestefaren se at hun hadde ryddet til gjestene skulle komme, og skrøt veldig av Live.

Da pappa gikk igjen, så kommenterte jeg at det var veldig hyggelig av ham å gi henne skryt, hvorpå Live ser på meg med store øyne og sier:

- Eg e gla førr at hain ikkje såg under bordet....

Da gikk jeg og så under bordet. Og forsto hva hun mente.


Rare dyr.

Live fortalte ivrig om samlingsstunden som 1. og 2. klasse skal ha på tirsdag.

Live: - Jeg må lage ei solmaske som jeg skal ha når jeg leser vers om yellow. Jeg har med gul papp!

Lillefy: - Det går fint. Det kan vi gjøre på søndag.

Live: - Det er vanskeligere for noen av de andre. De må kle seg ut som geitekyllinger!

Lillefy: - Det heter faktisk geitekilling, Live - med i, ikke y. Men det er et vanskelig ord. Det er mange voksne som også sier det feil. Vet du hva en geitekilling er?

Live: - Nei?

Lillefy: - Det er ungen til geita.

Live: - Åja! Jeg syntes det lignet veldig på en geit, og ikke så veldig mye på en kylling akkurat!

Go'bror.

Av en eller annen grunn hadde begge ungene havnet i dobbeltsenga i løpet av natten. På morgenen stod husbonden først opp, og etter hvert fulgte en stuptrøtt Erik (4) etter. Da han åpnet døra ut til loftsstuen, blir han først blendet av lyset - før han snur seg mot søsteren som fortsatt ligger i senga:

- No kain du få kos med bamsen min...

Begrepsforvirring.

Erik kom mot meg der jeg satt i sofaen, og løftet en tøffelkledd fot opp i fanget på meg. Jeg så umiddelbart at tøffelen var havnet på feil fot. At dette opplevdes som ubehagelig ble bekreftet av følgende melding fra minstemann:

- Dæ e nåkka feil. Foten e heilt svimmel!


Hun har et varmt hjerte.

hjerte til bloggen

Pappa igjen.

I ett-tiden i natt sto Erik gråtende midt på gulvet i loftsstua. Jeg hadde akkurat sovnet, og i ørska geleidet jeg bursdagsbarnet inn på vårt soverom og opp i dobbeltsenga.

Dessverre var ikke det nok til å stilne gråten, og et hvert forsøk på å roe det overtrøtte bursdagsbarnet var fånyttes. Og nok en gang var det pappaen som var ønsket.

Erik: - Vekk hain pappa!

Lillefy: - Hain ligg jo på sia av deg. Du ska bærre snakk te hain sjøl.

Erik: - Nei! Du ska vekk hain. Eg ska si hain nåkka.

Lillefy: - Ka ska du si?

Erik: - Eg veit ikkje! Eg får sjå....

Så viktig var det.


Fra storesøster til lillebror.


bursdag

Gratulerer med dagen, Erik!

erik 4 r 029

hits