Hurtigruteidyll.

Om 12 timer har vi time på sykehuset i Trondheim. Pga storm valgte vi å kansellere flyplanene, og heller ta hurtigruta nedover. Smart, tenkte vi først. Faen, tenker jeg nå.

For vi har strandet i Rørvik.

Jeg har akkurat vært på informasjonsmøte med to busslaster med tyskere, en turistguide på speed - og en hurtigrutekaptein som sa "big, big, BIG storm" flere ganger. Kl. 04:15 skal vi spise frokost, kl. 5 går buss - som bruker 5 timer til Trondheim.

Erik Th. har selvfølgelig ikke sovet, og er følgelig fire timer på overtid. For det første har han klødd som en gal hele kvelden. For det andre: Hver gang han var på nippet til å sovne, så kom det en eller annen storm-melding over høytaleranlegget - og da jeg også var på nippet til å sovne, så banket det på døra.

Så, nå har jeg trøstespist en pakke M-sjokolade. Og er klar for å prøve igjen.

Erik Th. på sin side er veldig gira på å tilbringe resten av kvelden i baren.


Noe å se frem til.

Jeg ble liggende litt sammen med Live da hun skulle legge seg i går kveld. Siden jeg hadde vært bortreist en hel dag (!), så hadde vi jo så mye å prate om.

Mens vi ligger der og småprater, så sier hun plutselig:

- Det er urettferdig at dere får være mye lenger opp enn meg!

Jeg forklarer at barn trenger mer søvn enn voksne osv, og avrunder med å si:
 
- Når du blir voksen, så får du jo være oppe så lenge du vil.

Og da kom det lynkjapt fra Live:

- Ja! Når jeg blir 18!



Hæ?! Er ikke det litt vel tidlig å bli bevisst på myndighetsalderen...*humre-humre*


Bamselykke.

Da jeg var halvveis i svangerskapet med Erik, så var Live og jeg på en lekebutikk. Vi var på vei på ferie, og hun skulle få kjøpe noe til seg selv - slik at hun fikk noe å leke med i bilen.

Etter en liten stund kommer hun bærende på verdens skjønneste og mykeste bamse. Jeg gjorde henne oppmerksom på at hun hadde jo sine to favorittbamser med seg i bilen, men fikk da følgende beskjed.

- Dæ e babyen sin!

Jeg smeltet jo helt, og sa at vi kunne kjøpe den til babyen - men at hun også kunne finne seg noe. Men nei, hun skulle kun ha den - basta.

Bamsen ble gjemt i et skap, og så hadde hun den med seg da hun kom for å se lillebroren for første gang fire og en halv måned senere.

Siden den gang har bamsen vært Eriks trofaste følgesvenn, og ikke minst trøst gjennom utallige netter med kløe og vondt. I og med at han ofte blir blodig i løpet av nettene, så har bamsen blitt vasket utallige ganger. Og jeg har kjent et snev av panikk ved tanken på at den enten skulle bli vasket ihjel - eller at vi skulle miste den.

Derfor har jeg trålet lekebutikker i Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Bodø, Harstad, Trondheim og Oslo på jakt etter en slik bamse. Uten å lykkes.

I dag befinner jeg meg på et jobboppdrag to timer lenger ut i havet. På en liten, men fantastisk øy. Med en liten butikk, som på småsteders vis selger litt av hvert. Og der...fant jeg bamsen. Ikke likedan, men samme type.

Jeg er så glad!

Visdomsord. Fra en fireåring.

Live: - Mamma? Det går ikke an å være god som gull, sant?
 
(...og svarer selv før jeg rekker å gjøre det...)

Live: - Det går bare an på film...

Julegavebekymringer.

Live (4) satt med en lekekatalog og krysset ut det hun ønsker seg i julegave. Da hun følte at hun var kommet i havn på egne vegne (omlag 100 ulike ønsker), så tok hun på seg oppgaven å velge for lillebroren også.

Etter en stund kom hun frem til en polstret Supermann-drakt, som hun var veldig klar på at lillebror MÅTTE få til jul.

To minutter senere blar hun tilbake i katalogen, studerer drakten én gang til - og kommer med følgende konklusjon:

- Lillebror kan nok ikke få en slik drakt likevel. For da må han fly, og det er ikke så lurt for småunger.

Arrestert.

Jeg hadde lagt Live, og hun ville at jeg skulle ligge sammen med henne. Jeg hadde et eller annet på tv som jeg hadde lyst til å se akkurat da, og tok en spansk en:

- Mamma må bare tisse først.

Jeg gikk ut av rommet, og beveget meg kjapt til venstre (tv'n) i steden for til høyre (toalettet).
Etter fem minutter kommer følgende småspydige melding fra fireåringen under dyna:

- Hvis du ikke går nå, så tisser du deg ut... 

Fintet av en frukt.

Etter en stressende dag uten matpauser gledet jeg meg nå til å nyte min DIGRE appelsin som jeg tok med hjemmefra i morges.

Nå sitter jeg å irriterer meg over at den viste seg å være en klementin i forkledning.

Lureappelsin!


Umulig kombinasjon?

Jeg har en jobb. Som jeg digger.
Jeg har en sønn. Som jeg elsker.
Og som har en kronisk lidelse.

På denne årstiden er visst dette en umulig kombinasjon.

Akkurat nå ligger han på min pute i dobbeltsenga. Jeg har akkurat bandasjert begge hendene hans, slik at han ikke skal kunne forverre tilstanden. For begge hendene er mer eller mindre to store, væskende sår. Fingrene er hovnet opp til det ugjenkjennelige, og er så stive at han har vansker med å holde på bamsen sin.

Og med jevne mellomrom begynner han å gråte. Og hulker "au...au...au". Når han ikke gråter, så hører jeg bare den intense kløen hele tiden. Nå er det hodet som er verst, det hører jeg på klølyden.

Han har fått klødempende medisiner. Han er blitt badet i oljebad. Og kaliumpermanganat. Han er blitt smurt etter alle kunstens regler. Jeg har passet på at han har drukket mye i kveld, slik at forhåpentligvis noe av væsken finner veien til huden hans. Noe mer kan jeg ikke gjøre. Utenom å ligge med min panne mot hans når gråten blir for overveldende. For jeg kan ikke stryke på ham, da trigger jeg kløen. Og jeg kan ikke ligge med ham tett inntil meg, for da gjør kroppsvarmen min det vondt verre.

Og om få timer skal jeg være på jobb.

Jeg føler at jeg har vært borte hele høsten. Det har vært en dag her og en dag der. Spredd over flere uker, men uansett føles det som om disse dagene står i kø. Og hvis hendene til Erik ser like ille ut i morgen tidlig, så kan ikke barnehagen ta seg av ham. Da må han skjermes for temperaturforandringer, skitne leker osv.

Neste mandag har vi time på St. Olavs Hospital i Trondheim for utredning. Vi risikerer at han kan bli innlagt.

Mandagen deretter skal jeg være i Fredrikstad på kurs.

Da er det ikke noe gøy å ringe sjefen i morgen tidlig å si at de ikke kan regne med meg.
Ikke denne dagen heller.


De deilige øyeblikkene.

Jeg er den som først forlater heimen om morgenen. Før jeg stikker ut døra, må begge ungene få "go'klem" som Live (4) kaller det.

I dag smeltet jeg helt da jeg hadde gitt begge ungene flere klemmer, for så å rushe ned trappa på vei for å rekke bussen.

Da kom det fra Erik (2):

- Mamma - en til!

Han fikk en til. Live også. Og jeg rakk bussen.
En deilig morgen.


Ordlikhet.

Mannen min skulle kjøre til kontoret for å hente en ladning med gasbind slik at vi kunne forbinde hendene til minstemann.

Han fortalte Live (4) om ærendet sitt før han forsvant ut døra, og hun kom løpende inn på kjøkkenet - og var helt i hundre da hun sa:

- Mamma!!!! Pappa skulle hente gasbind for å bruke på hånda til lillebror.....men...er ikke det det samme som EDDERKOPPSPINN???

Hudløs.

Når toåringen din løfter hånden fra spisebordet og etterlater seg et håndavtrykk i blod...

...da erfarer man hva total maktesløshet innebærer.

Kreft er terror.

Jeg vil ikke sove.

Sovner jeg, så må jeg møte morgendagen.

Og jeg har brukt hele meg for å tåle denne.


Småjenter i mellom.

I går overhørte jeg følgende stjernemelding da Live (4) og kusinen Martine (6 i februar) lekte hytte under stuebordet. Først sa Live ett eller annet, for deretter å få lunken tilbakemelding fra kusinen. Da kom det med et sukk fra Live:

- Jammen...du skjønne jo dæ Martine....at dæ hær va dein beste idéen eg kom på akkurat no!

Mimring.

Fra sykehusdagboka for nøyaktig to år siden, dvs rundt midnatt natt til 9. november:

"Oi...der kom det en ri!!!

Det var forøvrig 21 timer etter at jeg kjente den første, og fire timer etter at vannet gikk. Etter vannet gikk så roet riene seg, og jeg skulle prøve å sove. Men så kom denne rien.

13 timer senere lå Erik på magen min.

Mektig!

Understreking.

- Du e MEIR enn dein dummaste i heile verden!

Så irritert blir Live på pappaen når han nekter å slå på Americas Funniest Homevideos.

Fri for ord.

Kløe. Kløe. Kløe. Kløe.

Faens kløe!

Ordforråd.

I kveld fant Live en kost som hun kostet over gulvet i loftsstua med. Plutselig tok hun kosten mellom beina og utbrøt:

- Weeeee...se den lange tissemusa jeg fikk!

(....)

Det er kanskje på tide å gi henne et ord for det mannlige kjønnsorgan.
Eller kanskje ikke.

Lykke.

I dag fikk jeg Erik til å kose seg i badekaret igjen. Etter et par uker der han har hylt og desperat forsøkt å komme seg opp av badekaret, så lot han seg lokke nedi - og etter hvert merket han at det ikke var smertefullt.  Og fant roen.

Det å se ham nyte oljebadet sitt igjen, og samtidig se at vannet bare gjorde huden rosa - og ikke illrød - var utrolig fint.


Lykke. Hverdagslykke.

hits