Kanskje ikke svigermors drm?

Live: - Mamma..? No veit eg kem som ska bli kjresten min nr eg blir stor...

(hun ser p meg med et forlegent, men gnistrende blikk)

Lillefy: - ...s koselig! Kem e d?

(ynene glitrer mer til)

Live: - Eg vil ikkje si d....

Lillefy: - Joooooo....kom igjen....ho mamma e jo s spent. Eg kan hold p ein hemmelighet....eg love....!

(hun ser p meg med et ertende blikk, som plutselig blir unnskyldende)

Live: - Men du skjnne d mamma....hain e blant de som e skikkelig urolig i barnehagen...

Skummel. Men mest st.

image32

S godt nr tanker luftes.

For noen dager siden s Live og jeg deler av en dokumentar der vi fikk se en gutt i 8-9 rsalderen som grt stille trer. En sterk scene.Gutten var alvorlig syk av aids, og etter innslaget fikk vi vite at han hadde gtt bort ei uke senere.

Dette gjorde veldig inntrykk p Live, og resten av dagen stilte hun mange sprsml om gutten og sykdommen hans.

I gr kveld da hun la seg, begynte hun snakke om denne gutten igjen. Det hrer med til historien at Live har hatt et sr i munnen i ei lita uke.

Live: - Mamma....hvordan merker man at man er p vei til himmelen?

Lillefy: - Mener du nr man dr?

Live: - Ja?

Lillefy: - Det er litt vanskelig svare p. Den gutten som vi s hadde vrt syk veldig lenge, og merket nok at han ble svakere og svakere.

Live: - Ja, og s kan man jovre syk p mange mter. Jeg har jo for eksempel vrt syk i munnen ganske lenge n...



Jeg tr knapt tenke p de tankene hun m ha tenkt. Men s glad jeg er for at hun deler dem med meg, slik at jeg kan gjre henne trygg.

Skattekiste.

Live: - Mamma...hvordan fr de egentlig skattekistene opp til himmelen?

Lillefy: - Skattekistene..?

Live: - Ja? De kistene hvor man legger de som er dde.



Det som i utgangspunktet var feil ordbruk, var en tanke s nydelig at jeg fikk trer i ynene.

Ny tittel.

Under lek kommer det et lite rap fra minstemann. Da hrer jeg ssteren begynne le, fr hun utbryter:

- Erik....din Rapekatt!

Optimisten.

Live fikk besk av bestevenninnenViktoria i dag, og jentene forsvant i rekordfart inn p soverommet- og lukket dra etter seg. Det i seg selv er et helt nytt fenomen, og noe som lillebroren ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til.

Men i dag lste han det p en genial mte, til stor munterhet fra morsan. Han pnet nemlig dra med fynd og klem, smilte med hele seg - og sa med innsmigrende og entusiastisk stemme:

- No kjm lille gull!

Hnden gror.

Det er nesten litt ufint at jeg ikke har fortalt dere som er innom hvordan det gr med hnden til Erik.

Det gr faktisk veldig bra! Da vi var p kontroll p sykehuset denne uka, ble legen fra seg av begeistring da han fikk se hnden. Jeg kunne styre min begeistring p det tidspunktet, men det er grunn til anta at legen har litt mer rutine enn meg p omrdet...

Og i dag kunne ogs jeg se p hnden og smile. For jeg ser at den gror, og at den gror godt. I kveld tok vi sjansen p dyppe Erik litt i badekaret ogs, og det gikk helt strlende.

Ei uke til, og s tror jeg vi kan droppe bandasjen.

Fabolous!


Kunsten vre storesster.

Jeg satt i stuen og leste aviser mens Erik lekte med Brio-toget p kjkkengulvet. Han ropte at jeg mtte komme se p et eller annet, men siden jeg var dypt inne i VGs Helg-utgave, s spurte jeg Live som akkurat kom inn dra til stuen om hun kunne se hva det var lillebroren ville.

Hun tuslet inn p kjkkenet, hvorp jeg blir en smilende lytter til flgende meldinger fra storessteren:

- Ska eg hjelp deg lillebror?

- Sku eg brre sj....p dein?

- Har du sett....har du laga dein heilt aleina?

- D va skikkelig lurt av deg!

- Jammen e du ein flenk liten gutt!

Ut fra lydene hrer jeg at hun fullfrer rosen med gi ham en klem.

Da hun kom tilbake til stuen fikk hun en selv ogs.


Bye bye bleie.

I natt sov Erik sin frste natt uten bleie. En mned fr han fyller tre r.

Gratulerer, lillemann!

Drlig samvittighet.

Erik har helt dilla p biler. For et par uker siden oppdaget han ogs gleden med billp, noe som er lett tilgjengelig siden vi har en parabol hengende p veggen. S, nr han fr lov til velge fritt s m bde Ole Brumm, Tarzan og Elias vike - da er det billp for alle pengene.

Under tannpussen i kveld ble han innvilget fem minutter med billp. Da ssteren kom opp fra kjkkenet og oppdaget dette, protesterte hun vilt. Hun ville heller se p enbarnekanal. Reaksjonen fra lillebroren var kontant:

- Nhi!!!!!

Live ble lett sutrete, fr hun mottok hintene vre om at hun kunne f sine fem minutter med tv etter at Erik hadde lagt seg.

Disse hintene oppfattet dog ikke Erik, som plutselig fr et tydelig bekymret drag over ansiktet. Han byer seg over sofakanten og ser p Live med en litt unnskyldende mine:

- Sster....synes du d her e kjedelig kanskje..?

Brent barn...

Det er visst sant det de sier om at brent barn skyr ilden. I dag da Erik gikk forbi vedovnen, s dro han til seg den friske hnden i en veldig markert bevegelse.

Det var vondt se, men samtidig litt betryggende.

Men bare litt.

Etterreaksjon.

I gr nrmet temperaturen ute seg nullpunktet, og det var helt klart en slik ettermiddag hvor vi vanligvisfyrer i ovnen.

Mens jeg begynte p middagen, hentet mannen min ved utenfor husveggen og fyrte i. Og det gikk bra helt til jeg hrte de frste sprakelydene. Da gikk jeg inn i stua, og stilte megforan ovnen - og da kom reaksjonen.

Jeg ble kvalm. S kvalm at jeg holdt p kaste opp der og da.

Alt jeg klarte tenke p var Eriks lille hnd mot den gldende varme ovnen, og tanken p hvor smertefullt det mtte vre kom over meg med full styrke. Dette ble kombinert med tanker om hvor smertefulle eksemplagene ogs har vrt til tider, siden han knapt reagerte p svi avhele hndflaten.

Kvalmen ble sittende i. Og for hver gang jeg hrte en av ungene bevege seg i stua, ble jeg stiv av skrekk. Jeg tror aldri jeg har kjent en lignende angstflelse fr.

Akkurat n er hvertsekunden nestenulykke. I mitt hode.


Pinglemamma.

Live: - Mamma...hain Erik vil at eg ska br hain p ryggen.

Lillefy: - Nei, det blir ikke aktuelt. Vi har hatt nok hjemmeulykker den siste uka...

Live tusler inn p kjkkenet hvor broren befinner seg, og legger stemmen i et hviskende toneleie.

Live: - Erik....ho mamma sa nei. Eg vet at vi bruke gjr d i barnehagen, men d en nok best at vi ikkje gjr d her heime...for ho mamma blir jo s redd....ok?

Hvordan omskrive mas.

Mens jeg ryddet kjkkenet etter middagen, satte Live seg ned for perle et bilde. Hun valgte et noeavansert mnster, og begynte umiddelbart sprre etter assistanse.

Jeg svarte at jeg skulle hjelpe henne, men at jeg ville gjre meg ferdig med rydde etter middagen frst.

Hun godtok forsvidt svaret, men kun for et halvt minutt i slengen. Fr jeg hadde ryddet inn i oppvaskmaskinen, hadde hun spurt meg minst fem ganger om jeg kunne hjelpe henne.

Jeg klarte meg holde meg tlmodig helt til sprsmlet ble stilt for syvende-ttende gang, men da begynte det koke litt i panna og hun fikk klar beskjed om at dersom hun spurte en gang til - ja, s kom jeg til trekke meg fra hele perleseansen.

Denne gangen holdt hun seg kanskje i et par minutter fr det kommer et forsiktig:

- Mamma..?

- Ja?!

- Jeg skulle bare sjekke om du vet at jeg sitter her og venter...




I lpet av et sekund gikk jeg fra lett sliten og smsur husmor, til en srdeles lattermild og lykkelig smbarnsmor.


Skjerp deg, mamma!

Mandag morgen mtte vi alle tidlig ut p morgenen, og jeg var rimelig fokusert p at alle morgenrutiner skulle g kjapt unna.

Mens jeg str p badet og grer hret, kommer en tydelig travel Erik inn:

- Mamma, eg m tiss i doet!

Jeg svarer oppmuntrende - dog uten tanke p at gutten faktisk er bandasjert fra fingertuppene og opp til skulderen:

- Bare kle av deg nattdrakten i full fart, s ska eg hjelp deg.

Da fr jeg et sukk som gjr at jeg snur meg mot ham, og oppdager da en trtt liten gutt somlfter beggearmene opp og nedflere ganger - og sier oppgitt:

- Ja men mamma! Eg har jo bare ein arm...!!!

Bleiestopp.

Erik har sluttet med bleie. Det vil si at vi til store protester fra minstenfortsatt ikler han bleie om natta, men vi er nok bare dager unna slutte med den praksisen ogs.

Og det er s rart. Hver dag i over fem r har jeg/vi byttet bleier. Og det er jo ikke til komme fra at man fler at de vokser en halvmeter med en gang polstringen p baken blir borte.

Jeg kommer trolig til nekte Erik slutte med smokk om natten.


Kle p klen.

Erik har ikke felt en tre siden onsdag kveld, s disse dagene har gtt over all forventning.

Men i dag kldde han seg til blods p tommelen, gjennom bandasjen. Det tar jeg som et tegn p at brannsrene er begynt gro for fullt, og det er noget spennende se hvordan de neste dagene blir.

kle+kle=....?

Episoder fra sykehuset.

Episode 1:

Da vi vknet til en ny dag p sykehuset, s oppdaget vi til Eriks store glede at det sto en trtraktor ute i korridoren. Dermed var dagen hans reddet, og han satte avgrde i korridorene mens han styrte etter beste evne med den hnden som virket.

Og mens han trkket seg nedover korridorene, smugtittet han inn p de andre rommene - og sendte avgrde flgende muntre tilrop:

- Hei gamlefar!

- Hei bestemor!

Ut fra latteren som kom ut fra rom etter rom s tror jeg Erik den dagen fungerte som smertestillende for flere enn ham selv.



Episode 2:


Nr han ikke hilste p folk p rommene, s sang han flgende strofe mens han trkket i vei:

- Her er det godt vre, her er det godt bo....lalalala

Ikke rart sykepleierne lot seg begeistre!

Og mammaen.

Det er nok n.

I gr la Erik venstrehnda p en gldende varm vedovn.

Det er den samme hnda som jeg i to uker har behandlet intenst med sterk kortison,og det var knapt hud p hnden fra fr.

Hele ettermiddagen og kvelden var jvlig, og verst var det da legene p sykehuset sjekket om han hadde svidd bort nervene i hnden. Den lille kroppen ristet ukontrollert av smerte. Noe som ironisk nok var et godt tegn.

N er vi hjemme igjen. Og det ser ut som om at han med tiden til hjelp vil bli helt bra igjen. Det som er skremmende, er at han viser ingen tegn til ha smerter. Alle som har hatt et brannsr eller to, kan selv tenke seg til hvordan det er nr hele hnden er brent. Nok en gang viser det hva den gutten har kjent p kroppen i sitt snart trerige liv med eksem.

Og jeg synes det er nok n.

For oss begge.


hits