Warning!

Nestlè kjører voldsomt med kampanjer som forteller at de har redusert sukkerinnholdet i babygrøten.

Greit nok det, men nå vil jeg at de skal fortelle hva de har tilsatt grøten som medførte at i dag måtte kjøkkeninnredningen vår tas ned, flisene over kjøkkenbenken fjernes, veggen inn til soverommet sages i stykker - og det gikk med utallige timer til staking av avløpsrør.




Nå skal det sies at min ektemann nok tenker i sitt stille sinn at "joda, kanskje kona har rett - det ER lurt å skrape grøtrestene i søpla istedenfor å spyle dem ned i vasken".


Handleliste.

- Live! Mamma skal en tur på butikken. Er det noe du vil jeg skal kjøpe?

Live sitter ved kjøkkenbordet og er dypt konsentrert mens hun lager et bilde av perler, men svarer på rappen:

- Ja! Du må kjøpe frukt. Til meg og lillebror. Og så må du kjøpe babygrøt til lillebror. Jeg tror han snart blir fri...




Skal jeg være stolt eller skremt?


Storesøster tar regien.

Nå er Erik Th. snart ett år, og er blitt en robust liten fyr. Dette gjør at han er blitt mer aktuell som lekepartner for søsteren på tre år, og innimellom er vi voksne nødt til å lukke igjen øynene og håpe at det går bra. Noe det som oftest gjør.


For et par dager siden overvar jeg dette scenariet:


- Lillebror! No sett du i ro!

I samme øyeblikk prøver hun å knyte en duk rundt halsen hans, og det er tydelig på ansiktsuttrykket til minsten at dette er tilnærmet et kvelningsforsøk.

- Ser du i speilet, lillebror?

Speilet er veldig fiktivt siden de befinner seg midt på kjøkkengulvet.

- No e du jo hos hain Patrick, veit du.

Patrick er vår lokale frisør.

- Ser du ikkje kor fin du blir??? Lillebror, ser du ikke dæ???

- ERIK THEODOR! Du må sitt i ro her foran speilet!

Minsten prøver med hele seg å komme seg løs fra det han opplever som en gisselsituasjon, og storesøsteren tillegger seg en streng stemme:

- Lillebror! Hvis du ikkje sett i ro no, så klippe eg deg i øran!



Jeg håper og tror at det er en trussel/advarsel hun har kommet på helt av seg selv.


Liggende ovasjoner.

I natt var lillegutt og jeg våkne. Lenge.

Slik har det vært ganske lenge nå. Atopisk eksem er som nevnt tidligere noe djevelsmakt, og lillegutt blir desperat av kløe når natten faller på.

I 3:30-tiden klarte jeg ikke sitte oppe lenger. Øynene gled igjen, og jeg ble regelrett redd for at jeg skulle miste ham ut av fanget. Så, jeg tok ham med meg i dobbeltsenga og la ham på armen min. For å prøve å roe ham ned, så begynte jeg å synge Bæ Bæ Lille Lam - det er favoritten.

Og han sluttet å gråte. Alt som kunne høres, var lyden av de små neglene som raspet hud. Fra tærne og opp til hodebunnen. I maniske bevegelser. Forøvrig en grusom lyd når du hører den i timesvis hver natt.

Men så. Da jeg avrundet min tredje fremføring av Bæ Bæ Lille Lam, så stanser raspingen....


...og lillegutt gir meg applaus. Seks fornøyde klapp med lubne små hender.



Det er ikke alltid man får sin lønn i himmelen. Noen ganger er de himmelske øyeblikkene gjemt midt i alt det slitsomme.

Hvem bestemmer hva.

I kveld var det jeg som la Live, og da ble hun pent nødt til å legge seg i sin egen seng. Hennes bløthjertede pappa har en liten tendens til å smelte for hennes "vær så snill" når det gjelder å legge seg i dobbeltsenga i stedenfor.

Men i kveld var det altså den strenge mammaen som tok seg av legginga, og etter et par halvhjertede protester så la hun seg ned i sin egen seng.

Maktkampen var dog ikke over:

- Når eg får mitt eget rom, så e dæ eg som bestemme!

- Og....dæ e eg som bestemme om eg ska spis frokost! Og om eg ska spis brødskiva!

- Dæ e bærre eg som bestemme...ikkje du....


(liten pause)


*snork*


Vår første samtale om døden.

- Mamma? Har ho mor ei mamma?

- Ja? Dæ e jo ho oldermor, veit du.

- Åja.


(pause)


- Mamma? Har ho mor ein pappa?

- Ja, men hain e død no.

- Ka heite hain?

- Hain heite Knut. Knut Herman.

- Åja.


(pause)


- Døde hain kjempemasse?

- Hain e heilt død ja.

- Kor e hain no?

- Hain e i himmelen. Dæ e dar vi trur at de bor når de dør.

- Åja. Dein her himmelen? (peker ut av bilvinduet)

- Mmmmm.

- Mamma? Kain vi snakk med de som e døde?

- Nei, dæ kain vi dessverre ikkje. De e heilt borte.

- Men du....trur du at de kain snakk likevel?

- Med kvarainner?

- Ja?

- Jo....dæ håpe eg at de kan. Ka trur du?

- Eg trur dæ. Ellers blir dæ jo kjedelig førr de...




Speil, speil...hvem er smartest i stua her?

Lillefy (noget indignert): Live! Nå går du og setter deg i sofaen og er stille en stund slik at lillebror får sove!

Live (cool i blikket): Du må jo forstå at hvis jeg hadde ønsket å sitte i sofaen, så hadde jeg sittet der for lenge siden...




Hæ??? Jentungen er nylig fylt tre år...

Tilgivelse versus tillatelse.

Jeg hørte noen lyder på soverommet, og åpnet døra forsiktig. Der ser jeg Live legge seg veldig godt tilrette på MIN pute, under MIN dyne.


Så sier hun uten å åpne øynene, og det er tydelig at hun både koser seg og er langt på vei inn i drømmeland igjen:

- Mamma..?

- Ja?

- Er det greit at jeg ligger her..?



Et klassisk eksempel på at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Sov godt, prinsessa mi.

Kroppsbeherskelse.

Hørt få minutter etter at Live hadde lagt seg for kvelden:


- Mamma? Veit du ka? Øyan mine blir bare meir og meir våken no!


- Ja ja. Men dæ e du som bestem over øyan dine, så bære lukk dem.


- E det dæ? E det eg som bestemme over øyan?


- Mmmmm....dæ e dæ.







- Ja! No klarte eg dæ!


Drittsekk.

I dag plagdes Live veldig med en gjenstridig ryggsekk.

Hun og sekken var slett ikke enig om hvor mye stæsj som sekken faktisk kunne romme, og jeg hørte etterhvert at frustrasjonen begynte å nå uante høyder.

Og så kom det.....





"dritt....sekk!"




Tihi. Der tror jeg faktisk at hun ubevisst brukte sitt første styggord.

Stygg.

Det er ordet som testes ut for tiden.

Mamma er stygg, pappa er stygg, lillebror er stygg, middagen er stygg og barne-tv er stygg.





Jeg gleder meg til vi blar videre og kanskje kommer til ordet "søt"? :)


Min datter mobberen.

Min søster møtte ei av Lives barnehagevenninner, og sa:

- Å, så fin genser du har på deg i dag.

- Nei, det har jeg ikke. Live sa at den var stygg.






Herreminskaper.

En skjebne verre enn døden.

I bilen i ettermiddag.


Live: Mamma, veit du ka som skjer med sauen og hesten hvis bilan kjør på de?

Lillefy: Nei?

Live: Då dør de!

Lillefy: Huffda...

Live: Men veit du ka som e enno verre????

Lillefy: Nei...?

Live: Då blir de flat...


Samsovingsvarsel.





- Når vi får tak på huset oppi tomta så kjæm eg tell å gå ut av mitt rom og legg meg i lag med deg og hain pappa.




Vi er ikke engang ferdig med grunnmuren før stasen ved å få nytt rom er oppbrukt. Ja ja.... :)


Julenissen.

Nå fikk jeg forresten assosiasjoner til en møkka full julenisse.


Siden han satt RUNDT juletreet.

Å snuble i teksten.

I dag ville Live at jeg skulle synge "På låven sitter nissen rundt sitt juletre".

Og jeg forsøkte faktisk. Tre ganger uten å få det til.





Alt ble meget lettere da jeg kom på at sangen egentlig handler om julegrøt.



hits