Helten.

Erik (4): - Sant mamma, United spælle på kvelden i dag?

(jeg hadde tenkt å holde Champions League kampen hemmelig, siden han sliter med å få sove dersom han vet at det er kamp)

Lillefy: - Kem har sagt dæ?

Erik: - Ein som begynne på D...

(pappaen har et fornavn som begynner på D, så synderen er identifisert)

Erik: ...førr hain pappa e næmlig EKSPERT på United-kampa!

Framtidsplaner.

Erik (4): - Mamma, eg ska bli syngekunstner.

Lillefy: - Jaha...ka e dæ førr nåkka?

Erik: - Dein beste å syng i heile verden. Dæ trur eg at eg blir, førr eg e jo ganske flenk!

Fra skogen til middagsbordet

Samtale mellom mor og sønn i bilen på vei hjem fra barnehagen:

Erik: - E hain pappa på jakt?

Lillefy: - Ja.

Erik: - Sant...sjøl om de går i lag på jakt, så går de kvar sin vei?

Lillefy: - Ja, dæ e sant. Men de har radio sånn at de kan snakk med kvarainner og fortell kor de e - og om de ser elg.

Erik: - Ja, og de kain si i fra om de ser litt av halvparten av ein elg....

(sier han og fortsetter etter en litt kort tenkepause)

Erik: ...nei, den e ikkje skjært opp...

Dramatikk.

Irriterende nok husker jeg ikke hva ungene lekte da Live (7) kom med denne meldingen til lillebroren (4). Jeg tror det var gjemsel, men uansett er den verdt å huske:

- No kan eg ikkje hjelp deg meir. Eg må redd meg sjøl!

Lista er lagt.

Jeg har vært hos kiropraktor for første gang, og forsto fort at dialogen vår kom til å gjøre like mye inntrykk som knekk-lydene...

Lillefy: - Skal jeg ta av meg buksen?

(kiropraktoren måler meg kjapt med blikket)

Kiro: - Det hadde sikkert vært artig, men jeg tror nok vi bør holde på et snev av anstendighet.


Hyggelig gjensyn.

Fireåringen sikret seg å bli møtt av en smilende mor da han åpnet ytterdøra og ropte inn i gangen:

- God dag, mamma!

Syvåringen var ikke noe dårligere da hun sekundet senere ropte:

- God dag, fru Andreassen!

Samhold.

En tidlig morgen våkner jeg av følgende samtale mellom bror (4) og søster (7) - som begge på en eller annen måte har havnet i dobbeltsenga i løpet av natta.

Erik: - Live...når har du tenkt å stå opp?

Live: - Eg veit ikkje... Når ska du stå opp?

Erik: - Eg veit ikkje...ska du stå opp klokka åtte?

Live: - Eg veit ikkje...

Erik: - Ska du stå opp klokka ni?

Live: - Eg veit ikkje.¨

Erik: - Eg skal stå opp når du står opp. E dæ greit?

Live: - Okei!



Og så sto de opp. Uten å se på klokka.

Uskyldig til det motsatte er bevist.

Storesøster (7) hadde forklaringen i orden da jeg klaget over at  hun og lillebroren (4) brukte for lang tid før de var klar for kveldsstellet:

- Dæ va hain Erik som begynt å tull, og så drog hain meg oppi dæ....eg veit egentlig ikkje ka som skjedde!


Merkeubevisst.

Jeg hadde vært i byen og kjøpt ei treningsbukse til Erik (4), og det var veldig tydelig at han var veldig fornøyd med den. Mye fordi det var ei slik bukse som han har sett mange av fotballguttene bruker.

Lillefy: - Ja, dæ e ei skikkelig fotballbukse. Dæ e faktisk Adidas!

Fireåringen blir helt i hundre når jeg sier det, slik at jeg virkelig får inntrykk av at det betyr noe. Men så...

Erik: - Og eg som ikkje veit ka dæ e eingång..!

hits