Tffe gutter...

Erik (3) er gldende opptatt av fotball, og ser veldig frem til at han blir gammel nok til bli "ekte fotballgutt".

Her om dagen sprang han rett i drkarmen mens han jaget en fotball fra stua til kjkkenet, og jeg holdt pusten mens jeg ventet p et hyl.

I stedet for gr han rolig forbi meg, gnir seg p panna - og sier halvhyt til seg selv:

- Fotballgutta fr ikkje ondt.

Om vokse til.

At det er forskjell p g i barnehagen og p skolen, blir stadig vekk poengtert i heimen her n.

Som i dag da Erik hadde noe hvitt mellom ynene, som jeg lurte p hva var.

Erik (3): - Eg har nok yekatarr...

(en uttalelse som alene gjorde meg lattermild, en reaksjon som ble forsterket av ssterens lett overlegne respons)

Live (6): - Eg har no slutta med yekatarr.

Om lytte til kroppen.

Erik (3) l i sengen og kldde, og bestilte mer smring. Fr han gikk til sengs hadde vi smurt med bde kortison og fuktighetskrem, men han var likevel ikke helt fornyd med mammaens behandlingsopplegg.

Erik: - Ska vi ikkje smr hret i dag?!

(vi har en egen flytende kortison til hodebunnen)

Lillefy: - Nei, ikkje i dag. Vi kan ikkje smr kortison kvar dag.

(han ser p meg med tydelig skepsis)

Erik: - Men eg klr masse. Eg vil ha medisin!

Lillefy: - Nei, vi klare oss uten i dag. Vi smre heller litt meir.

Erik: - D e jo lenge sian eg fkk medisin!

Lillefy: - Ja, men d e bra for kroppen at vi kan klar oss uten medisin nn daga.

(han ser p meg med besluttsomhet i blikket)

Erik: - Ja, men i dag kjenn eg at kroppen min trng medisin!

Jeg begynte le hyt. Etter hvert gjorde han det samme.

Det funket like godt som medisin.


Romlsning.

Vi har to toaletter i huset vrt, noe som gjerne er standard i nye hus. Jeg foretrekker bruke badet i andre etasje, s uansett hvor tissetrengt jeg er nr jeg kommer inn ytterdra - s lper jeg forbi toalettet nede og opp trappa.

Jeg har sett at Erik (3) har stusset over dette flere ganger, og ofte roper han opp for sprre hva jeg gjr p - ogfr bekreftet atjeg er p do.

Det samme skjedde i gr, bare at da kom det et oppflgingssprsml fra pjokken som sto nede i vindfanget:

- Visste ikkje du at vi har do her nede?!

- Du e ein dritt!

Live bleseks r og tre dager fr hun for frste gang sa noe ufint til meg. Etter ha blitt bedt om g p rommet, hrtes det frst ut som om hun rev ned bde vegger og tak - fr hun hylte ut:

- Du e ein dritt!

Jeg sa ingenting. Ikke der og da. Da hun hadde roet seg ned - det gikk nesten tjue minutter - s ba jeg henne komme ut og sette seg sammen med meg i sofaen. Og s spurte jeg henne om hun kunne gjenta det hun ropte til meg tidligere.

Det klarte hun ikke.

S spurte jeg om det var noe annet hun ville si. Da kom den sre grten, og etfortvilt "unnskyld". Og det var fint merke at jeg ikke trengte si noe mer. Hennes selvjustis slo inn med full styrke.

Det er egentlig alt vi som foreldre kan be om.


hits