Min omtenksomme datter.

Ungene og min mann ble sittende i bilen mens jeg lp inn p butikken for handle inn til middag. Butikken er under ombygging, og utenfor inngangsdren er det bygget opp en trapp over en grft.

Da jeg var p vei ut av butikken, ser jeg en eldre dame som tydeligvis tenker at den trappen er helt uoverkommelig. Jeg gr derfor bort til henne og byr henne armen min, noe hun satte stor pris p.

Da jeg satte meg i bilen, lurte Live veldig p hvorfor jeg hadde hjulpet denne damen. Jeg fortalte at jeg s at hun var drlig til beins, og at man da br tilby seg hjelpe - noe Live var veldig enig i.

Vi begynte p turen hjemover, og da vi var kommet ei halv mil fra butikken - fikk jeg nok et bevis p at Live er ei omtenksom lita frken.

Med en bekymret rynke i pannen ytret hun flgende bekymring:

- Men mamma....tenk om det ikke er noen der til hjelpe henne nr hun kommer ut av butikken, nr hun brer p varer og alt mulig...


Flere trer.

Nsnufser jeg igjen.

Ole Gunnar Solskjr legger opp.

Og jeg som fortsatt sliter med akseptere at Eric Cantona la opp for ti r siden. Jeg lurer p om det er mulig for en Man U' fan f sykemelding nr nok en slik krise inntreffer..?


Det gikk jo bra jo!

For noen nydelige dager!

Husbonden og jeghar hatt det strlende i Stockholm, og ungene har ikke hatt noen fare her hjemme. Min sster skrt s mye av Live og Erik at jeg oppfattet det som en sknad om snart f passe dem igjen!

Og n sitter jeg her, sndag kveld. Noen tusenlapper fattigere, mange opplevelser rikere - og sist, men ikke minst - nybakt innehaver av en visshet om at ungene klarer seg uten mamma en helg i ny og ne.

Men kun en helg!


Angst!

Om f timer leverer vi ungene i barnehagen, og s setter vi kursen mot Stockholm. Noe som selvflgelig er en srdeles hyggelig ting gjre en fredag i august.

Men. Det er et men. Dette er frste gangen vi reiser fra ungene. I lpet av de siste fem rene har aldri mannen min og jeg forlatt hjemmet samtidig.

P tide, mener mange. Og det er det jo. Men jeg gruer meg fra innerst til ytterst! Jeg vet at ungene kommer til ha det alldeles strlende sammen med min eldste sster.Hun bor i nabohuset og flytter inn til oss om nettene,slik at ungene frsove i sine egne senger. En ideell lsning.

S, hvorfor er hele meg i et indre opprr. Hvorfor er det slik at andre reiser bort gang etter gang, uten utvise et snev av panikk? Hvorfor mtte akkurat jeg bli en slik mor som trives aller best nr jeg kan rekke ut ei hnd og n ungene?

Det er slitsomt ha det slik.Men jeg M utfordre meg selv. Bde for se at det faktisk gr bra - bde voksne og barn har en relativt stor sjanse til overleve en slik helg - og for vise ungene at de er trygge ogs nr mamma og pappa er borte en liten tur.

Og ikke minst; Det blir jo sinnsykt gy!

Jeg m bare srge for komme meg avgrde uten bryte sammen i krampegrt i porten til barnehagen... :-)

Stille trst.

image18

De forlsende ordene.

Ettermiddagen i dag var helt pyton.

Da Erik kom hjem fra barnehagen, var det med et rdt og srt ansikt, og med slitne og hovne yne. Fingrene jobbet konstant med den uroen som s tydelig herjet vilt og hemningslst under huden.

Gjennom hele ettermiddagen slet jeg med trene. Man skulle tro man var herdet n, men...

Etter full runde med smring var etter hvert Erik klar for senga. Jeg foreslo at vi kunne sette p litt musikk, for jeg har erfart at det kan hjelpe ham med f fokus bort fra klen. Normalt sett sier Erik nei, men i dag nikket han- og dermed havnet en gratiscd med Jahn Teigen i spilleren.

Jeg bestemte meg for smre en ekstra runde med fuktighetskrem, og ba Erik om legge seg flatt ned p ryggen. Noe han gjorde uten protestere. Derfor ble jeg s paff da han f sekunder senere hyt og tydelig sier:

- Kutt ut..!

Han har aldri sagt noe slik til meg fr, og det er uhyre sjelden at han protesterer p smringen. Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle tro...

- Sa du...."kutt ut" til meg?

Erik ser p meg lenge fr han svarer, men fr ordene kommer s ser jeg hvordan ynene glimter til i halvmrket.

- Ja...kutt ut sng!

Uten at jeg var klar over det selv, hadde jegbegynt synge med p "Min frste kjrlighet", noe som tydeligvis forringet lytteropplevelsen til minsten.

S da sa han likegodt "kutt ut", og ventet med tindrende forventning p min reaksjon.

Og den kom.

Der satt jeg med hendene fulle av fuktighetskrem, og lo s trene trillet. Og Erikfniste med.

Av alle sm mirakler som kunne kommet til verden den novemberdagen for to og et halvt r siden, s fikk jeg det strste av alle.

S lenge var vi i paradis.

N er klokka to om natten, og jeg har akkurat fulgt Erik til sengs. Igjen.

N har vi hatt tre runder med smring til n i natt, og med fingrene har jeg kjenthvordan huden svulmer opp flere steder p kroppen hans.

Erik virker helt uanfektet, bortsett fra klen - og at han hylte "AU" da han varslet meg n sist. Han spiste litt nattmat mens jeg smurte ham n. Det er jo ogs litt av problemet med nattevk....ofte blir det jo minst ett ekstra mltid p bde ham og meg.

N ligger han og nynner p hodeputa mi. Og utveksler noen ord med pappaen som han tydeligvis har vekket. Jeg hper barehan sovner fr det blir for intenst igjen.

Og s angrer jegveldig p at jeg ikke tok bilde av ham i gr. Han var s fin med glatt hud.

S var sommeren over.

Det er en stille morgen her i huset.

Jeg sitter her alene med tekoppen min, som den eneste som har noen gjenvrende feriedager. For en time siden tok ungene med seg barnehagesekkene sine, og dro avgrde med pappaen.

Vi har hatt tre uker felles ferie. Noe som selvflgelig er alt for lite. For det er ingenting som er s magisk som lange morgener sammen med to sm unger. starte dagen med ligge kose og prate med ungene, for s spise en sen frokost sammen - er noe av det mest verdifulle som finnes.

Og det som slr meg er hvor mye tid man fr til le sammen. Allerede fr vi har startet dagen har vi hatt flere runder med smil og latter.

Prv f til det samme nr to skal i barnehagen og to p jobb, hvorav en er ndt til rekke ei ferge...

Jeg er definitivt tilhenger av flere feriedager. Mange flere!

Nye tider.

Live og Erik sitter p kjkkengulvet og bygger med duploen mens jeg baker til gemalens bursdagsfeiring. Et hyreist slott er allerede p plass, og Live er full konsentrert i gang med innredningen.

Plutselig hrer jeg et HYL fra frkna.

Live: - Erik, du kain ikkje ha ein hest i stua!!!!

Erik: (taushet)

Live: - D gr ikkje an! Mamma, si til hain Erik at hain ska ta dein bort!

Lillefy: - Erik, kanskje du ska la hesten va ute i lag med de ainner dyran.

Lillebroren "leier" motvillig hesten ut av prinsesseslottet. Jeg bestemmer meg for prve en litt pedagogisk reise med Live.

Lillefy: - Men Live,veit du ka? I gamle daga s hendte det at de hadde dyran inne. Veit du koffr?

Live: - Nei?

Lillefy: - Jo. frr da hadde de ikkje strm og varmeovna, og da blei det varmar inne hvis dyran og fikk va inne.

Live ser p meg med granskende og grublende yne, og jeg ser p ansiktsuttrykket hennes at hun bde tar til seg den nye kunnskapen - og godkjenner den.

Men i det jeg er p god vei til bli fornyd med meg selv som fortellende mor, s blir jeg kjapt dratt ned p kjkkengulvet igjen.

Live slr ut med armene som for signalisere "se deg rundt".

Live: - Men faktisk...ser d ut som om vi leve i gamle daga kanskje?!?

Trer. Igjen.

Erik satt ved kjkkenbordet og spiste kveldsmat. Etter hvert var han ikke s gira p sitte i ro p stolen, og dristet seg opp p bordet. Med ertende blikk og gumlende p kveldsmaten.

Jeg satt ved motsatt side av bordet, og ga ham klar beskjed om sette seg ned p stolen igjen. I stedet for hre p mammaen sin, s entret han seg over p min side - og satte seg p bordet med fttene i fanget mitt. Selvflgelig i kledd sitt strste og mest sjarmerende smil.

Jeg ble sittende studere denne lille smilende pjokken, som jeg s altfor ofte har sett intenst klende med sr over det hele. Og det slo meg at jeg ikke en gang med et trenet ye klarte finne snev av eksem i pannen hans, noe som ofte er et problemomrde.

Det har aldri skjedd fr. Ikke siden fr jul 2004, det vil si da han var nyfdt. Og det fikk trene til sprute ukontrollert ut av ynene mine.

Noe Erik bevitnet med kloke yne og et lunt smil. Uten kl.

Skyldig til det motsatte er bevist.

Jeg hadde hjulpet Erik p med joggeskoene, og fulgte etter ham mot ytterdra. P veien klarer jeg klemme fingeren i en nkkelknippe, og utbryter et hylydt:

- Aaaaauuuu!

Erik, som da befinner seg et par meter foran meg, rykker til og krymper seg litt, fr han snur seg mot meg og kommer med et klokkeklart:

- Unnskyld...

Den toringen er god!

Klar for utskifting.

Husbonden har bursdag i morgen, og Live har vrt veldig engasjert i hva pappaen skal f i bursdagspresang. Og i kveld kom hun med nok et forslag, som dog fikk blandet mottagelse fra meg...

Live: - Eg veit ka hain pappa kain f i bursdagspakke!

Lillefy: - No har vi jo kjpt gave, men....ka tenkte du p?

Live: - Jo....ein ny kjreste!

Lillefy: - H..? Ein ny kjreste? Ka med meg d....eg e jo kjresten te hain pappa?

Live: - Hain kain jo ha fleire.

Lillefy: - Nei nei, hain kain bre ha ein kjreste. Ka ska hain gjr med meg d?

Live: - D fr vi selg deg. Te nn ainner som vil ha deg.


Right.

Lillegutt imponerer.

Live er veldig flink til inkludere lillebroen i lek. Men det kan jo innimellom bli et problem at hennes forventninger tilbde kunnskapsniv og prestasjonenr henger vel hyt for en toring.

I dag morges var de i full gang med en lek som spredte seg over flere rom. Mens de romsterer p badet, hrer jeg Live si til lillebroren:

- Erik, kan du hent ein snn lilla, rosa og rd trd? Husk...lille, rosa og rd!

Jeg hrer lillebroren noe nlende respondere:

- Okei...

I neste yeblikk kommer han lpende inn p soverommet til Live, hvor jeg ligger og dormer under dyna. Med bamsen under armen og smokken i munnen byer han seg over en stor kurv hvor Live har samlet en drss med flettede bnd - i ulike farger.

Jeg lar meg fasinere av at han tydelig konsentrerer seg veldig, og er spent p hvilket bnd han ender opp med. Til min store overraskelse drar han opp et bnd som er, ja nettopp lilla, rosa og rdt - og lper gledesstrlende ut i gangen:

- Live, eg fant lilla!

Hvorp ssteren til min store glede responderer:

- Bravo Erik!



Tft!


Strlende fornyd.

Live og kusinen Martine (6) nyter de siste feriedagene til fulle. De finner hverandre om morgenen, og s er det full fart helt til vi tvinger dem inn til kvelden.

Da jeg sto og pusset tennene i morges, hrer jeg Live gjennom baderomsvinduet - med adresse til kusinen som dingler sammen med henne nedover veien:

- Har ikkje vi hatt ein bra fin dag i dag og i mrra?!

Den fenomenale storessteren.

En eller annen gang tidlig i morges ropte Live etter meg. Hun ville jeg skulle ligge sammen med henne p hennes rom, og jeg smg meg under prinsessedyna og sovnet p rappen.

Et par timer senere starter lillebror dagen, og kommer tassende inn p rommet. Han klatrer opp i senga, og legger seg opp meg for kose. Med et trtt ye ser jeg hvordan ssteren stryker ham mt over ryggen og sier:

- Hei lillegutt...har du sovet godt i natt?

Det er slike yeblikk som fr morshjertet til svulme til uante hyder.


Beret.

Jeg fikk gleden av ta jomfrudommen p en ny spalte hos bloggblogg.no:

http://bloggblogg.no/1186045786_test.html

Nr ingen andre sier det s...

Erik (2) sitter p gulvet i ferieleiligheten og leker med en nyinnkjpt bil. Av det slaget som man kan transportere biler p, og hvor man derfor m trikse og mikse med lasteplanet dersom bilene skal kjre av den verste etasjen.

Med jevne mellomrom kommer det frustrerte rop om hjelp fordi han ikke fr det til, og jeg trr til noen ganger med assistanse og pedagogisk opplring. Til slutt blir det nok, og jeg gir han beskjed om at dette m han rett og slett finne ut av - for mamma kan ikke komme lpende hele tiden.

Etter noen minutter hrer jeg et velkjent klikk, som forteller meg at lasterampen er festet - og bilen klar for transportoppdrag.

Da hrer jeg fra minsten:

- No va eg bra flenk!

Omvendt oppdragelse.

Det er siste kveld av ferien, og jeg svinser rundt i leiligheten og forsker tappert f pakket ned alle disse tingene som vi plutselig er blitt i besittelse av.

I det yeblikket jeg drar ut en stol, hrer jeg fra Erik (2) som leker p gulvet bak meg:

- mamma...du traff bil'n min....si unnskyld te meg!

Noe jeg selvflgelig gjorde. Dog noe lattermild.


Sanser.

Det er morgen, og Live og Erik sitter p gulvet og leker. Hver sin lek, men som ofte - klint inntil hverandre.

Etter en liten stund fr hele familien mistanke om at minsten har laget en illeluktende leveranse i bleien, og storesster bestemmer seg for finne ut av dette.

Live: - Erik, har du bsja?!

Erik: - Nhei....bre propp...

Live: - Nhei...du HAR bsja!

Erik: - Bre propp!

Live: - Eg trur faktisk eg HRE at d lukte bsj!


Du vet du er p ferie nr...

...du vandrer gjennom en hotellresepsjon i en knallrosa bikini kjpt for50 kroner i Ellos, kun delvis dekket av en singlet - uten tanke p at det er et syn som ikke ndvendigvis behager de andre hotellgjestene.

Du vet du er p ferie nr...

...du sitter p en fancy kaf i din nyinnkjpte hvite sommerbukse, og som i sakte film ser at din firerige datter strekker ut en ketchupbefengt hnd som med strste selvflgelighet lander p lret ditt.

Kjedelig - eller bare veldig treig...

I dag var vip besk hos et vennepar, og nok en gang ble jeg imponert over fruens smak. En ting er at huset er smakfullt innredet, men for hver gang vi kommer p besk er gjennomgangstemaet byttet ut. Sesongens farger gjenspeiler seg i puter, duker, lys og gardiner. Og det er gjennomfrt.

Jeg for min del liker det samme n som jeg gjorde for fem r siden. Og ti r siden. Ja, og teserviset mitt er femten r gammelt - og jeg synes fortsatt det er finest.

Jeg leser interirblader med stor iver. Besker forretninger med samme gld. Ser, lar meg imponere - og tusler hjem til jordfargene mine. Og vil ikke ha det anderledes.

Merkelig, egentlig.

image17

Nr mor m skjerpe seg.

Vi er p ferie, og bedriver samsoving. Det vil si at ungene og jeg slanger oss i dobbeltsenga, mens husbonden ligger og vrir seg p en luftmadrass p gulvet.

Like etter at minsten hadde sovnet, s skulle jeg legge Live. Etter det jeg oppfatter som sekunder, dytterhun meg i ryggen og kommer med flgende syrlige melding:

- Mamma, jeg fr ikke sove, Du og lillebror snorker snn...

Nr feil blir rett.

En dame p fjernsynet snakket om livet p et fraflyttet sted i Nord-Norge. De store ordene haglet, og hun avrundet med noe snt som "dette livet er perfekt".

Da kommer det fra Live, som svinser forbi: -Ho sa at Live e perfekt!





Ikke helt riktig, Men riktig likevel.


hits