Øyekatarr.

Live har fått øyekatarr. Hun klaget i et par dager om at øyet var ekkelt, og i går begynte det å renne puss ut av det. Ut på ettermiddagen fikk vi tak i medisin, slik at hun fikk en runde med øyedråper før hun la seg.

Sent i går kveld våknet hun av at hun ikke fikk opp øyet. Hun hylte selvfølgelig til, og jeg tok henne opp og bar henne i stuen. Etter ti minutter med rengjøring av øyet med myke vaskekluter fikk hun det opp. Jeg fortalte henne da at mest sannsynlig kom øyet til å være klistret igjen når hun våknet om morgenen, men at hun ikke måtte bli redd - det var bare å vekke mamma, og så kunne jeg vaske det igjen.  

Og så skjedde. Hun vekket meg forsiktig for å fortelle meg at øyet var klistret igjen og at jeg måtte vaske det. Jeg sa at hun kunne stå opp, så skulle jeg komme rett etter (måtte frigjøre meg fra minsten som lå limt inntil meg).


Da jeg kom ut av soverommet lå hun strak ut på sofaen.

"Eg ligg bærre her og vente på at du ska vask meg og gi meg medisin!"



Fy fabian hun er flink. Og tøff.

Den store lille jenta mi.

I morges tømte jeg en solid ladning med nyvaskede klær i sofaen. Før jeg rakk å legge dem sammen, så kjente jeg at minstemann hadde gjort unna morgenavfallsdumpingen sin - og vi gikk på badet for å bytte bleie.

Et par minutter etter kom Live inn med en bunke ferdigbrettede vaskekluter - MED tellekant. 


- Her mamma. Eg hjalp deg litt.




Her snakker vi om seriøs smelting!

Takk OJ.

I går var jeg journalist på en fotballkamp.

Etter kampen måtte jeg sjekke dommerkortet for å se om jeg hadde fått med meg alle de gule kortene som hadde blitt delt ut. Jeg hadde misset ett.

Dommertrioen lo rått da noen tipset dem om grunnen til at jeg misset det kortet som kom i begynnelsen av andre omgang, var at jeg satt i bilen og ammet minsten.



Innimellom så føler man seg litt Tårnfrid. Takk OJ!

Selvjustis.

- Mamma! Jeg har penger i pengeboka mi!

-  Hvor har du fått tak i de pengene?

- I pengeboka di.

- Har du lov til å være i pengeboka mi?

- Nei...

- Hvorfor gjorde du det da?

- Derfor...



-  ...men jeg skal ikke gjøre det igjen!

- Hva skjer hvis du gjør det igjen?

- Da setter du meg i lekegrinda.



Dass ist sehr korrekt. 

Et lite vink.

Erik Theodor har lært seg å vinke. Han sier "DE!" og vinker med den høyre armen.
"DE!" ligner mistenkelig på "hadet" i morsøret mitt.



Det er så vakkert. De er så vakre.





Ungene mine.

Knugekoseuke.

Jeg kjenner at jeg har en slik "elske-barna-mine-sønder-og-sammen-uke". Jeg er ikke vant til å være borte fra dem i en hel arbeidsdag. Jeg er faktisk ikke vant til å være borte fra dem i det hele tatt.


Jeg er overbevisst om at det ville vært samfunnsnyttig å gi meg 20.000,- pr måned for at jeg skulle blitt hjemme med barna frem til de begynner på skolen. Og deretter jobbet deltid frem til de begynte på videregående. Og deretter gitt meg psykologhjelp når de etterhvert krever å få flytte hjemmefra.


Jeg tror jeg må nilese partiprogrammene foran årets stortingsvalg. Er jeg heldig så er det noen som allerede har foreslått alt dette.

Å ta vare på seg selv.

Lørdag kveld skulle jeg ut "på byen", og jeg fant frem noen nye klær, sminket meg og lot håret henge løst.


Min egen søster kjente meg ikke igjen på èn meters avstand.




Jeg tror jeg må bli flinkere til å ta vare på meg selv, gitt.

Hjeeeeeeeeelp.

Siden jeg er en fersking i avisredaksjonen, så er det jeg som blir sendt på sykehuset for å ta bilde av de nyfødte.



Det er livsfarlig.



Jeg gjentar: livsfarlig!

Velskapte og vakre.

Mine nye støvletter er så vakre og velskapte, og ikke minst så sterkt ønsket...

 

 

...at jeg nesten føler meg som en trebarnsmor!


Knallhard prioritering.

I dag gikk jeg inn på en skobutikk for å kjøpe sko til ungene.

 

 

Jeg fant ut at det var så dyrt med barnesko at jeg heller brukte 1500 kroner på støvletter til meg selv.


Storesøster tar ansvar.

Ungene våknet før jeg rakk å snike meg ut døra i dag, og minstemann begynte dagen med å tømme bæsjelageret sitt. Som den snille kona jeg er, så fant jeg ut at jeg skulle skifte på ham i all hast før jeg løp ut døra for å rekke ferga.

 

Storesøster bivånte deler av seansen, men så ba jeg henne gå for å vekke pappaen som fortsatt lå i koma på soverommet. Etter ett minutt kom hun gledesstrålende løpende tilbake:

 

 

"Du ska bære fær på jobb. Eg ska pass hain lillebror i ein time!"

 

 

Ikke verst ansvar for ei som ikke har fylt 3 år enda.


Første arbeidsdag.

I dag har jeg hatt min første arbeidsdag siden jeg begynte å få barn.

 

 

wow.

 


Trafikkbilde.

Jeg har hentet Live i barnehagen, og kommer kjørende i 80-sonen. Jeg ligger vel nærmere 90 enn 80, da vi befinner oss på ei rett strekning. Og så kommer "den" bilen. Den som vrenger seg inn fra en sidevei, akkurat tidsnok til å snike seg inn foran bilen min.

 

Jeg bråbremser, naturlig nok. Og henger på fløyta. Bilen vingler litt i veibanen, før den legger seg fint i omlag 60 km/t. Vi snakker fortsatt om 80-sone, men nå med litt svinger. Jeg kveler noen bannord i munnhulen, men tydeligvis ikke godt nok:

 

-Mamma? Hva skjedde? Fløytet du?

-Ja, jeg fløytet.

-Hvorfor gjorde du det?

-Det var en annen bil som gjorde noe dumt.

-Det grønne bilen?

-Ja.

-Hva sa du?

-Hæ?

-Hva sa du? Inni deg...

 

 

Antennene på den lille jentungen skremmer meg.


Sikkerhet i høysetet.

Sykkeldødsfallet minnet meg på en episode fra i ettermiddag.

 

Live løp inn for å finne hjelmen sin, tydeligvis uten å lykkes. Hun kom heseblesende løpende med en diger topplue i hånden som hun dro på seg i fart (20+ ute), mens hun ropte "Eg fant ikkje hjelmen min!".

 

Men hun anså tydeligvis sikkerheten som ivaretatt.


Trehjulssykkelen er død.

Jeg hadde nettopp en dypt fortvilt svoger på telefonen. Han har kjørt på trehjulssykkelen til Live, og den ble kondemnert på stedet. The end.

 

 

Og nå har jeg faktisk en skikkelig trist følelse i magen. Live ELSKER den røde trehjulssykkelen sin. Hun har fått seg ny tohjulssykkel med støttehjul og all verdens fancy greier, men hver dag understreker hun at hun vil heller sykle på trehjulssykkelen. Det er hennes favorittaktivitet deluxe.

 

I morgen kan det hende Live får seg ny trehjulssykkel. Det forteller magen min meg akkurat nå.

 


Synonymer.

Da vi skulle sette på en dvd-film i dag, så var lyden noget overdimensjonert for mine sarte ører - noe som førte til at jeg SKVATT veggimellom. Da kom det fra leende fra Live:

 

-Mamma! Skvettet du???

 

Selv om dette var et utslag av lillefrøkna ikke er ferdig utdannet når det gjelder bøyning av verb, så slo det meg at hun sannelig ikke var helt på bærtur. I en inkontinent verden hadde det stemt veldig bra.


hits