Sånn kan det gå.

Erik (5) og Live (7) var kommet langt på overtid, men før de kunne ta kveld måtte de rydde opp all legoen som lå strødd mellom sengene deres.

Det ble bemerkelsesverdig stille på rommet, så etter en stund ropte jeg inn og lurte på hvordan det gikk med ryddinga.

Live: - Eg veit ikkje heilt ka som skjer. Dæ e nesten som om dæ blei meir bygging enn nåkka anna...

Streng mamma.

Jeg hadde lagt ungene i samme seng, og i noen minutter ga de ingen tegn til å slå seg til ro for kvelden. Etter hvert måtte jeg hente fram den strenge stemmen, og sa at nå ville jeg ikke høre en lyd fra noen av dem.

Etter ett minutt kommer det fra lillebror (5):

- Kain eg få spør om ein ting..?

(etter et anstrengt nikk fra mammaen kommer oppfølgingsspørsmålet)

- Kain eg få pust....?!

Pappagutt.

Ungene og jeg tok fly fra Mandal (det vil si at vi begynte flyreisen på Gardermoen) til Harstad, mens pappaen måtte tilbakelegge ikke mindre enn 210 mil i bilen for å komme til samme reisemål.

En ting var at vi savnet pappaen, men det var også litt nervepirrende å ha ham på veien så lenge. Det var tydeligvis ikke bare mammaen som var lettet da han endelig var kommet i hus, for da lillebror (5) var kommet i seng for kvelden utbrøt han plutselig:

- Endelig deilig å få hain pappa på plass!

Byfenomen.

Ungene mine er jo oppvokst på bygda, og er vant til at stort sett alle bor i eneboliger.

I Harstad utgjør huset til onkelen ikke mindre enn tre leiligheter, hvorav besteforeldrene bor i en av etasjene. Dette ble et tema mens ungene satt og bygde lego-hus, og da utbrøt storesøster (7):

- Dæ e jo tre hus i ett! Dæ e ganske forvirranes for oss, Erik...

Søthet.

Live (7) lot seg begeistre av en liten andunge hun fikk øye på i Kristiansand, og i likhet med resten av turistene la hun knapt merke til de ti-tolv voksne endene som svømte rundt i området:

-  Mamma? La du merke tell at dein stjal all oppmerksomheten med sin søthet?



Patriotisme.

Erik (5): - Mamma...når Rosenborg ikkje spille, så heie eg på Odd. Førr dæ heite jo hain bestefar.

Ord som funker.

I stedet for bråsving har Erik (5) oppfunnet et eget ord i løpet av bilferien:

- Råsving!


Forståelsesfull søster.

Under besøket i Kaptein Sabeltanns rike i Dyreparken i Kristiansand stakk vi innom Miriams heksehus. Minstemann (5) syntes det var litt nifst, så han og jeg trakk oss ut av det mørke huset ganske kjapt.

Storesøster (7) hadde tydeligvis ikke noe behov for å hovere over at lillebroren trakk seg, snarere tvert i mot.

Live: - Erik e egentlig tøff sjøl om hain ikkje tør. Eg e jo vant til meir skremsel enn hain, eg har jo tross alt levd lenger.

Høy smeltefaktor igjen.

Hele familien lå på samme rom på hytta i Mandal, men denne morgenen var det bare Live (7) og jeg som ikke hadde kommet oss ut av dyna. På kjøkkenet holdt de andre på med frokosten, og jeg ville avklare hva Live ønsket seg.

Lillefy: - Ka vil du ha til frokost?

Live: - Ka har vi?

(jeg spøkte først)

Lillefy: - Potet og saus.

Live: - Like ikkje! Ka anna har vi?

Lillefy: - Varme rundstykker og pålegg.

(Live spøker tilbake)

Live: - Like ikkje!

Lillefy: - Ka like du da?

Live: - Deg!


I disse karbotider.

Live (7): - Mamma...e potetgull søtt eller sunt?!

Besteforeldrenes gull.

Jeg spurte Live (7) om hun gledet seg til å ta siste del av sommerferien i Harstad. Jeg ble veldig overrasket da hun først sa nei, men så kom oppfølgingen:

- Dæ e ikkje så viktig med Harstad, men eg glede meg veldig til å sjå ho bestemor, hain bestefar og hain onkel Arild igjen!

Spørsmål og svar.

Vi var kommet fram til feriehytta i Mandal, og etter hvert begynte Live (7) og jeg å rydde på plass klærne våre. Hun tok automatisk kontroll på sine egne og brorens klær, og okkuperte en kommode til seg og broren.

Underveis i prosessen fant jeg noen av brorens klær i min koffert, og ga dem til henne og ba henne om å legge dem i kommoden. Da hadde hun tydeligvis glemt den opprinnelige planen.

Live: - Koffør ska eg legg klean hains i kommoden?!

(jeg ser på henne med overrasket blikk)

Lillefy: - Fordi du sa at hain sku få ei skuffe i kommoden?

(hun ser på meg med et lett tankefullt blikk, som om hun tenker seg tilbake i tid)

Live: - Dæ va et godt svar!

Komplimenter og sånt.

At bikiniformen ikke er helt inne, fikk jeg bekreftet da Live sto bak meg:

- Mamma, du e jo gigantisk!

Jadda....

Hard to say goodbye.

Erik (5) spurte om han kunne få løpe ned til fetteren i nabohuset, noe jeg sa ja til. Lett på tå dinglehoppet han ut av ytterdøra, og mens han var i farta hører jeg følgende lystige avskjedsmelding:

-  Sees om fire år!

Jente med snert.

Vi skulle teste ut en ny cd med barnesanger i bilen, og av erfaring tok jeg litt ekstra i da jeg skrudde på lyden. Etter få sekunder ba Live meg dempe lydnivået betraktelig.

Da jeg spurte om hun ikke ville høre på sangene, kom det ganske syrlig fra baksetet:

-  Eg vil hør....men ikkje bli døv.

Ikke bare gammeldags.

På vei hjem med hurtigbåten fra Bodø ble jeg sittende like ved et gammelt ektepar, som tydeligvis hadde vært og hentet et barnebarn som hadde tatt fly fra Østlandet til Bodø.

Underveis på turen fortalte bestefaren mye fra "gamle dager" til barnebarnet som var omlag 6-7 år. På et tidspunkt begynte han å synge "Gamle blakken" til guttungen, som tydelig ga uttrykk for at dette var en sang han aldri hadde hørt før - og at generasjonskløften var til å ta og føle på.

Da overrasket bestefaren i 70-årene både barnebarnet og meg:'

- Bærre vent, når vi kjæm heim så kan eg finn dein på Itunes.

Bortinatta!

Live (7) syntes broren var håpløs da han ville kjøpe ei brus på ferja, i stedet for å vente ti minutter og kjøpe den samme flaska for et langt lavere beløp på butikken.

- Du bortkaste bort tjue krone!

Voksen i miniformat.

Storesøster (7) så ikke med milde øyne på at lillebroren herjet litt røft med sin egen bamse (Truls):

- Stakkars Truls... Erik...du må va meir ansvarsfull!

Hun bet seg også merke i at lillebroren noen dager senere begynte å komme med klagende lyder og kommentarer da vi var innom en klesbutikk:

- Som far, så sønn...

hits