Det er lov å prøve seg.

Erik (3) spiser en pølse som ble igjen etter ettermiddagens grilling. Med munnen full spør han etter noe å drikke, og jeg sier at det skal han få så snart han har spist opp det han har i munnen.

Hans respons er å trø innpå ei kvart pølse i munnen, hvorpå jeg gir ham streng korreks om ikke å ta for store biter i gangen.

Han nikker og tar pølsa ut av munnen igjen, for så å snu ryggen til meg - og pakke den innpå igjen.

Lillefy: - Erik! Se på meg!

Erik sitter urørlig med ryggen til meg. Kun kjevene hans er i bevegelse.

Lillefy: - Erik, snu deg.

Han rister på hodet.

Lillefy: - Er det fordi du har munnen full at du ikke vil snu deg?

Han nikker rolig.

Lillefy: - Det hjelper jo ikke om du snur deg. Jeg forsto jo at det var det du gjorde, og hele poenget er jo at det er farlig å ta så store biter i munnen!

Han snur seg rolig mot meg med bulende kinn.

Erik: - Ja, men du SER det jo ikke...

Omsorgsfull bror.

Live hadde overnattet hos kusinen Martine for første gang, og kom gledesstrålende hjem på morgenen. Hun løp rett inn på badet med toalettmappa, og fikk kjapt lillebroren i hælene.

Erik: - Live? Gikk det bra hos Martine? Tok du med fluortablett?!

Han er en god 3-åring! :-)

Kunsten å bli hørt.

Live er - i likhet med sin mor - en ganske taletrengt ung dame. Etter hvert som også lillebroren har lært seg talens kunst, kan det være en utfordring å komme til orde.

Men der har Erik funnet sin løsning. Og jeg humrer like mye hver gang jeg hører han i et høflig tonelag sier til søsteren:

- Live, vær stille litt.

Forbilde.

Erik sa noe rett etter at Live hadde sagt noe lignende, og dette ble kjapt fanget opp av storesøsteren.

Live: - Nå hermer du bare etter meg, sant?

Erik: - Ja...

Jeg hadde forventet at Live skulle hisse seg opp, men i stedet for bøyer hun seg ned foran broren, møter blikket hans og prater til Erik med øm stemme.

Live: - Er det fordi jeg vet så masse?

So you think you can dance.

dans1dans2dans3dans5

Sjefen over alle sjefer.

Live (5) drar meg inn i leketøysavdelingen og viser meg noe barbiegreier hun ønsker seg. Etter å ha fått et gavedryss gjennom hele ferien, sier jeg at hvis hun virkelig ønsker seg det - så må hun sette det på ønskelista til bursdagen i september. Dette er som forventet et svar hun er heller lite fornøyd med, og både sutring og krokodilletårer blir presset frem på rekordtid.

Når hun innser at ingenting nytter, kommer det tilnærmet triumferende fra henne:

- Eg ska no spør hain pappa!

Dette er en taktikk som er kjent for å gi gode resultater, men i samme øyeblikk høres et høylytt sukk fra kusinen Martine (7) som står ved hennes side:

- Du veit jo dæ at dæ nytte ikkje ka pappaen si hvis mammaen først har sagt nei...

Klok av skade.

I morges ga jeg gubben klar beskjed om at nå var tålmodigheten min oppbrukt - gulvene skulle støvsuges I DAG. Det skal sies at sentralstøvsugeren har ligget klar over entre- og stuegulvet helt siden søndag.

Da jeg noen timer senere kom hjem fra byen, lå støvsugeren fortsatt utover gulvet. Jeg la dog merke til at det ikke lå fullt så mye skitt på kjøkkengulvet som på morgenkvisten, uten at det på noen måte kunne kalles for rent.

Og joda, gubben forsikret meg om at han hadde støvsuget. Da jeg så spurte hvorfor støvsugerslangen fortsatt lå som en snubletråd gjennom hele etasjen, får jeg følgende svar fra "sliteren":

- Eg regna jo med at eg måtte gjær dæ på nytt...


Livredd.

I dag lot jeg Erik spise en sjokoladebit som jeg ikke hadde kryss-sjekket. Den lignet en sjokolade som han kan spise.

Det tok sekunder før marerittet begynte.

Fem minutter senere kjørte legen adrenalinsprøyta i ham. Etterfulgt av flere runder med medisinering. Noe som ble nyttesløst etter at Erik kastet opp over hele legekontoret. I fem-seks omganger. Før han nøs femten-tjue ganger. Så var det nye runder med medisinering for å kompensere for det som kom opp igjen.

En time senere var Erik i hundre. Han har spist godt og lekt hele ettermiddagen, i høyt tempo. Og nå har han lagt seg, blid og fornøyd.

Nå er det jeg som ikke får puste.

Bilferie. Uno problemo.

bil 1bil 2bil 3

Noen tårer igjen.

Da jeg skulle legge Erik i kveld, måtte vi smøre i flere runder. Hver gang han holdt på å sovne, så begynte han å klø - og bestilte smøring. Jeg ble derfor sittende på sengekanten hans og smøre uavbrutt, i håp om at massasjen ville få ham til å sovne.

Etter at han hadde ligget med øynene lukket en stund, så kunne jeg se i en lysstripe fra vinduet at han åpnet øynene igjen - og så direkte på meg.

- Mamma?¨Då eg va liten så hadde eg ikkje eksem?

- Jo...du va veldig liten da du fikk dæ. Du hadde dæ ikkje da du kom ut av magen min, men det kom like etterpå.

- Kanskje eg bærre må bli beibi igjen då...

Sa han. Og lukket rolig øynene igjen.

Og gikk heldigvis glipp av tårene mine.

En viktig detalj.

Vi skal reise på ferie om nøyaktig åtte timer. Både Live (5) og Erik (3) har telt ned uker, dager og timer til avreise, og de siste kveldene har det nesten vært umulig å få minstemann til å sovne.

I kveld overlot jeg legginga til husbonden, slik at jeg skulle rekke innom både mormor og foreldrene mine før jeg gikk inn i pakke-trancen.

Men da jeg kom hjem igjen, halvannen time etter leggetid, syntes jeg at jeg hørte noen lyder på loftet. Neida, mente mannen min, det var bare lyder fra tven. Jeg slo meg til ro med det i noen minutter, helt til jeg hører noen intense bankelyder.

Når jeg da tusler opp trappa, kommer minstemann pilende over gulvet - passende nok kledd i en supermann-nattdrakt. Han ser på meg med panisk blikk, mens han samtidig peker på kaoset rundt seg.

Erik: - Mamma! Du må jo skynd deg og pakk!

Lillefy: - Jada, eg ska pakk. Men ka gjær du oppe?

Erik: - Hain pappa sa at når eg sto opp, så sku vi fær på ferie. No e e klar!

Husbonden hadde glemt å nevne for guttungen at han faktisk måtte SOVE før han sto opp igjen...


Ferieidyll.

Ungene og jeg har tyvstartet på ferien denne uka, og har hatt deilige dager her hjemme. I går var været pent, og ungene gledet seg grenseløst over å bli mammaen på en kjapp bytur.

Det var tydelig at Live var veldig fornøyd da jeg fulgte henne til sengs da kvelden kom:

- Å mamma, noe har vi alt dæ beste som eg veit: is, jordbær og sjokoladekaka...

- ...og så du!

hits