Flaks. Or not.

Forberedelsene til ferien startet litt rufsete, men jeg hpet jo at flaksen skulle snu etter hvert.

Da var det ikke helt etter planen finne flgende avisforside (en betydelig mangel p tannleger i byen)da vi kjrte inn til Harstad i dag - med tanke p at jeg har ftt beskjed om oppske tannlege snarest:


image16

Ja ja, man kan jo i det minste le av timingen... :-)

Skryt.

Jeg har et hp om at nr ungene blir store, s vil de finne glede av lese i denne bloggen. Den ble tross alt opprettet etter at jeg inns at dette var et opplegg som ville passe meg bedre enn vaklende scrapbooking i babybkene deres.

Og hvis s skjer, s vil jeg at de skal lese flgende:

Etter to dager med omgangssyke, vurderte vi det som tilnrmet forsvarlig legge avgrde p en 12 timers kjretur hjemmefra til Harstad, hvor ivrige besteforeldre ventet p besk.

Ti over seks i morges var ungene fastspent i bilen, med en noe redusert mor - dog hy p smertestillende - i forsetet. Heldigvis er far en srdeles utholdende sjfr, slik at jeg kunne nyte mine varseltrekantpiller i fred.

12 timer senere rygger vi inn i bakgrden til mine svigerforeldres hus. Og jeg kan gjre flgende oppsummering:

Ikke en tre.
Ikke en klage.
Ikke en krangel.

Jeg er s stolt og takknemlig at hjertet danser i brystet!

Argh...

Hvordan vite at ferien nrmer seg?

Enkelt: Bilen havarerer, ungene fr omgangssyke og mor fr tannpine.

Fabolous.

Vakker.

Lillefy: - Live, vet du hva?

Live: - Nei?

Lillefy: - Du er s vakker.

Live: - Det vet jeg.

(jeg blir bde overrasket og lattermild)

Lillefy: - ja?

Live: - Ja? Du har jo sagt det mange ganger.




For et yeblikk!

Jeg fikk bekreftet det jeg alltid har trodd; Sier man noe mange nok ganger, s fester det seg. Noe som nok gjelder bde positive og negative bekreftelser.

Det m vi aldri tillate oss glemme. Takk Live, for en uforglemmelig pminnelse.

Lillebror er blitt stor.

I likhet med sin mor har Live alltids et eller annet fortelle, noe som er en fantastisk gave for oss foreldre.

Under en middag i forrige uke kom historiene som perler p en snor, og vi lyttet etter beste evne. Samtidig skyter lillebroren inn et og annet ord, uten egentlig komme helt til ordet.

Da kommer det plutselig med hy og meget bestemt stemme fra 2-ringen, med klar adresse til ssteren:

- SLUTT SNAKK!

Og stille ble det.

Kunsten moderere seg.

Mens jeg er inne p vaskerommet, hjelper Live (4) lillebroren (2) med kle p sandaler i gangen utenfor. Plutselig hrer jeg en noe oppgitt storesster utbryte:

- D hr va DRITvanskelig!

Jeg stiller meg i draog ser p Live med en blanding av overraskede og irettesettende yne. Da kommer det i et langt roligere stemmeleie:

- D hr vaGANSKE vanskelig...

Lokking.

Erik hadde en illeluktende bleie, og jeg skysset ham inn p badet for bleieskift. P vei inn p badet snublet jeg i noen klr, og brukte et par minutter til ryddingfr jeg gikk etter.

Fr jeg nrtre inni rommethrer jeg fra minsten, som allerede hadde inntatt bleieskiftposisjon p et hndkle p badegulvet:

- Kom no lille venn....kom pusekatt!

Blodig alvor.

Live: - Eg ska ALDRI meir lek i lag med ho Martine! Aldri!

Lillefy: - D hrtes no litt voldsomt ut....ka har skjedd?

Live: - Ho sa eg va juksemaker!


Ssken.

image15

Bondefanget.

Begge ungene har omgangssyke. Bare n i kveld har de tilsammen kastet opp tte ganger, i tillegg til at det annen hver gang har kommet andre veien ogs. Ute p verandaen henger to overmadrasser, to puter, et gulvteppe og flere dyner. P vaskerommet ligger flere sett med sengety, to overmadrasstrekk, et tempur-putetrekk, og en uant mengde med klr, hndklr og vaskekluter.

Og natta er enn ung.

Da er det s hyggelig vite at jeg frem til mandag ikke har et eneste menneske som kan steppe inn for meg p jobb.

Noe som definitivt burde vrt et ledelsesproblem, men...get real - for yeblikket er det ene og alene mitt. Og derfor befinner jeg meg p kontoret i morgen, selv om jeg anser det som grovt urettferdig overfor ungene. Og min mann.

Dette er ikke noe gy.




N er vi forresten oppe i ni ganger.

I form.

Live (3,5): - Mamma! Eg veit koffr hain pappa jogge.

Lillefy: - ja?

Live: - D e for bli sprk i fttern.

Gledessprederen min.

Jeg vknet opp til sol og sommer i dag, og kledde p meg et hvitt skjrt.

Erik (2,5): - Har du kjole p?

Lillefy: - Ja...eller det er jo et skjrt.

Erik: - Det var kjempestilig!

Ei hand holde i.

image14

Sommerhelvete.

Eksem er noe dritt.

Men kombiner det med varme netter, myggstikk og skrubbsr - og du har ditt eget lille personlige helvete.

Dobbelt betydning.

I dag var vi p fotballkamp og s neven min st i ml mot andrelaget til Bod/Glimt. Bortelaget fikk straffe, og dermed mtte neven min virkelig til pers mellom stengene - noe jeg gjorde ungene oppmerksomme p.

Lillefy: - Se...no ska de skyt p hain Christer!

(meldingen blir mtt med et forskrekket blikk fra minstemann)

Erik (2,5): - I hodet...?!



Jeg tror jeg m snakke med barnehagen om hva slags leker som foregr der....


hits