Oppgitt søster.

Live (8) angret visst på at hun tok kveldsstellet etter lillebroren:

 

- Ka e dæ du ha ete, gutt?!


Motivasjon på høyt nivå.

Innimellom angrer man når man setter i gang litt større ryddeprosjekter, som i dag da jeg ga meg i kast med vaskerommet.

 

Da hjelper det på når din åtteårige datter plutselig står i døra, og sier med imponert stemme:

 

- Mamma, du e bærre heilt utrulig!


Vondt, vondt, vondt.

Jeg har vært ganske flink. Når Erik (6) har dårlige dager, så har jeg klart å tenke positivt - og har vært fokusert på å behandle eksemet og dermed kunne håpe på en bedre dag i morgen.

 

Men så kommer disse dagene. Som i dag.

 

Spesielt beina er ille, og han klør seg til blods hele tiden. Derfor var han skjønt enig med meg i at det var helt nødvendig å bade i kaliumpermanganat. Men da han skulle gå opp i badekaret, så gjorde det selvfølgelig vondt i alle de åpne sårene. Med store brune øyne, og med tårer hengende i de lange øyevippene, tryglet han med blikket om å få slippe. Det er uhyre sjelden han protesterer mot deler av behandlingen, men denne gangen gjorde det rett og slett for vondt.

 

Det er da jeg kjenner det. Behovet for å hyle opp mot himmelen. Herregud, gutten er seks år - og har ikke hatt en eneste eksemfri dag siden han var nyfødt! Han er definitivt blitt bedre - i takt med økt medisinering og bedre behandlingsopplegg - men likevel får han aldri helt fri. Det er for jævlig!

 

 










 

I dag ble jeg reddet av Live - som er like vakker på innsiden som på utsiden. Hun har en egen evne til å forstå når hun kan utgjøre en forskjell. Hun hentet kameraet sitt, og i løpet av rekordtid fikk hun broren med på at de skulle lage tullevideoer i badekaret. Og så de gjorde - og jeg kunne sitte i sofaen, høre latteren og kjenne at smilet kom tilbake også hos meg.

 

Takk jenta mi. Og takk prinsen min, for at du holder ut.

 







hits