Mer kan jeg ikke be om.

Ungene og jeg var med på fotballtur til Bodø, men etter planen skulle vi reise hjem med hurtigbåt på søndag - og ville da gå glipp av fotballbegivenheten den dagen.

Minstemann tok til tårene da han forsto at han ikke fikk se søndagens kamp, og storesøsteren var ikke mindre frustrert. Med en fotballgal mamma var ikke veien lang til at jeg begynte å sjekke mulighetene for å ta fly hjem likevel, selv om jeg visste at det ville bortimot svi hull på bankkontoen.

Ungene ble oppspilte da jeg sa at jeg skulle sjekke hvilke muligheter vi hadde, og jeg følte behov for å holde dem litt nede på bakken.

Lillefy: - Jeg lover å prøve, men nå må dere love meg at dere ikke blir kjempeskuffet hvis det ikke lar seg ordne, ok?

Live (7): - Jo, da vil jeg bli kjempeskuffet....

(sier hun, og ser vekselvis på lillebroren og meg)

Live: - ...men eg blir jo ikkje skuffet over ho mamma, for ho prøve jo så godt ho kain! 

Ordkrøll.

Etter å ha lekt på en ny og spennende lekeplass, laget Erik (5) en ny variant av ordtaket "klar som et egg".

- Dæ va artig som et egg!

Nytt perspektiv.

Erik (5) er ihuga fotballfan, og sitter pal og følger med fotballkamper fra begynnelse til slutt. Når A-laget spiller sine kamper, vil han helst stå limt inntil sidelinja, for å få med seg hver minste detalj . Jeg har flere ganger forsøkt å få ham opp på tribunen, slik at han skulle få bedre oversikt - men nei, han vil være nesten bokstavelig talt der det skjer.

I helga var vi med til Bodø, for å se laget spille to kamper. Lørdag var det strålende vær, og jeg klarte å overbevise ungene om at det var best å sitte i gresset på toppen av en skråning. Jeg fikk etter kort tid bekreftet at det var et godt valg.

Erik: - Oi...dæ e jo som å va på kino! Bærre at dæ e fotballkamp...  

Perfeksjonisten.

Erik (5) skulle få være med pappaen/fotballtreneren på spillemøte før en A-lagskamp. Han fikk klare formaninger fra mammaen om at det var under forutsetning av at han var stille og satt i ro.

Etter møtet var pappaen veldig fornøyd med sønnen, som tydelig hadde oppført seg helt eksemplarisk.  Sønnen på sin side så ikke like fornøyd ut med egen innsats, noe som skyldtes dette:

- Eg måtte host ein gang....


Begrepsforvirring.

Erik (5): - Sant mamma, når eg gjær dæ sånn - så tar dæ tynnar tid?

Lillebror med snert.

Live (7) og Erik (5) hadde fått klarsignal om at de kunne få se film da de gikk til sengs. Mens lillebror enda holdt på med kveldsstellet på badet, sørget storesøster for å rigge til dvdspilleren.

Etter hvert syntes lillebror å kjenne igjen noe musikk, og dinglehoppet ut av badet for å se hva som foregikk på soverommet.

Erik: - Ka ser du på?!

(storesøsteren synes av en eller annen grunn at spørsmålet er teit, og viser det både gjennom kroppsspråk og tonefall)

Live: - Filmen, så klart! Ka ellers, reklame eller...?!

(lillebroren nekter å la seg terge, og dinglehopper blid og fornøyd tilbake på badet)

Erik: - Reklame....dæ va et artig svar du!

Ord med mening.

Live (7) spurte meg om grunnen til at et par vi kjenner har gått fra hverandre. Jeg fortalte at det innimellom skjer at voksne forelsker seg på nytt, og av og til blir den forelskelsen så sterk at man velger å bli kjæreste med en annen.

Da kommer det kontant fra jentungen:

- Åja, dæ e hain som e ein hjertedumper!

Raushet.

Vi satt i bilen og hørte på radioen, hvor de fortalte om noen som hadde vunnet 30 millioner kroner i et eller annet lotteri. Da kom det fra Live (7), som der og da satt med ei krone i hånda:

- Hvis eg får 30 milliona, kan du få ei krone av meg....eller nei, du kain få 914 kroner. Dæ e dæ eg har i pængboka, og de har eg ikkje bruk førr lenger når eg får 30 milliona!

Rausheten lenge leve.

hits