Litt respekt, takk!

Vi er på vei hjem fra fotballkamp. Husbonden kjører, jeg sitter i passasjersetet og ungene bak. De hadde det tydeligvis veldig hyggelig i baksetet, for det kom stadige latterbølger frem mot oss foran.

Etter en stund ville jeg spørre om ungene ville bade sammen, og prøvde flere ganger å få kontakt med de to. Uten å lykkes. Men at jeg ble hørt, fikk jeg bekreftet da jeg fikk følgende melding fra Live:

- Unnskyld, men....akkurat no e vi litt opptatt!

Drømmetenkning.

Live: - Mamma...jeg vet hvorfor dere voksne er så mye lenger oppe enn oss på kveldene...

Lillefy: - Jaha..?

Live: - Ja, for dere har så mye mer energi enn oss ungene!




I wish...

.

.







hver eneste dag bristes hjertet mitt







.


Guttekoder.

Erik (3) er glad i å gå i shorts, men kler konsekvent av seg trusene før han kler på seg shortsen. Spesielt med dongerishortser har jeg tenkt at dette kanskje kan være ubehagelig, og har oppfordret han flere ganger til å ha på seg trusa under.

I dag trodde jeg at han hadde hørt på meg, men da han kledde av seg for kvelden var trusa borte.

Lillefy: - Erik...hvorfor har du ikke truse under shortsen?

Erik: - Fordi det er kult vel!

Hmmm....er dette nok en guttegreie som jeg ikke har forutsetninger for å forstå..?

Resirkulering.

Erik: - Mamma. No synes eg at vi må få ny beibi.

Lillefy: - Jaha...? Har du lyst til å bli storebror?

Erik: - Ja? No e jo eg blitt stor gutt, så da treng vi ein litenbeibi.

Lillefy: - Trur du ikke vi har nok med kvarainner?

Erik: Neida. Og så må vi husk å ring nissen og si at vi treng å få smokkan mine tilbake!

Mammas go'gutt!

Vi var midt i smøringa før legging, og jeg merket at jeg var litt på gråten fordi Erik så så ille ut i ansiktet og på halsen.

Samtidig merket jeg at Erik fulgte ansiktet mitt med øynene sine, så jeg passet på at jeg ikke lot følelsene ta overhånd.

Da kommer det rolig fra den lille helten:

- Mamma? Gikk det bra på jobb i dag?

Jeg lo herfra til evigheten. Og ga han et kyss på nysmurt kinn!

Forskjellige regler.

I går var vi på fotballkamp, og blant høydepunktene for Erik er at han får spise seg mett på pølse med brød. Her gjør vi alt vi kan for å støtte fotballgruppa.

Etter at han hadde fortært to pølser, så var han tydelig på at han var mett. Midt i andre omgang gikk jeg og kjøpte en pølse til meg selv, som jeg spiste på rekordtid.

Etter et par minutter går guttungen rundt meg, akkurat som om han leter etter noe.

Lillefy: - Ka e dæ du ser etter?

Erik: - Pølsa vel.

Lillefy: - Dein har eg spist opp.

(3-åringen setter opp et sjokkert og indignert uttrykk)

Erik: - Dæ må du jo ikkje gjær. Dåkker voksne ska jo spis heime!

Sprek, sprekere, sprekest.

Erik spurte om de kunne få is, noe jeg sa ja til - og reiste meg opp for å hente noen ispinner i fryseren. Initiativet mitt blir møtt med store protester fra minstemann, som løper foran meg til fryseren.

Der blir jeg vitne til at han vipper opp lokket, hopper opp slik at han blir liggende over kanten, for så nærmest stupe ned i fryseren hvor han plukker opp en og en ispinne til han har servert de ungene som var på besøk - mens han holder seg fast i kanten med den andre hånden.

Jeg ble bare stående og måpe, og var sikkert synlig imponert. Jeg tror jeg sa et eller annet om at jeg ikke visste at han kunne gjøre dette.

Erik ser på meg med et blikk som lyser "selvfølgelig", før han sier:

- Eg får dæ til fordi eg e i så god form!

Frustrasjonens høyborg.

Jeg blir gal!

Ikke av mangel på søvn eller av å smøre hele tiden, men av å se Erik slik.

Kløende og totalt utslitt av mangel på søvn og hvile. Hadde han enda klaget, men alt han ber om er et fang å hvile på innimellom.

Det er varmen som er faenskapen. Over hele kroppen er huden hans vablete, og for et par dager siden var hele halsen og nakken som et stort åpent sår.

Jeg ser frem til det året vi eventuelt kan ønske sommeren velkommen. Nå må vi bare tåle den.

erik nakke


hits