Nr dramatikk staves.

Live er for tiden veldig opptatt av bokstaver og tall.

I dag berettet hun flgende historie:

- Veit du ka, mamma? No har vi hrt humla, gjken, ei ugla - og ein ulv. Ulv med U!


Brannfarlig.

Jeg har fortalt Live at hun m passe seg litt for humla, fordi den kan brenne henne.

N kom hun lpende inn dra for fortelle flgende:

- Eriiiiiiik! Veit du ka? Humla brant nesten opp lastebiln din!

Nr oppdrageren svikter.

I dag hadde vi besk av min beste venninne og hennes fem snner;min gudsnn Jonas, Jesper - ogtrillingene Trym, Truls og Torjus.

Da de skulle hjem igjen, kjrte Live og jeg de to eldste guttene den halvtimen det tok f dem til besteforeldrene.

Da vi hadde sagt hadet og skulle sette oss i bilen igjen, s spurte Live om jeg s smileansiktet p bilen? Jeg s p de to bilene som sto i nrheten, uten oppdage noe som helst. Nei, det var p vr bil, sa hun. Jeg bare smilte mot henne og regnet med at det var noe fantasigreier. Kanskje en skygge eller noe slikt.

Nei, jeg mtte se bak hodet mitt. Sa Live.

Og der var det sannelig et smileansikt gitt. Et stort ett. Et rundt hode, to store yne, en klumpete nese og en smilende munn.

Tegnet med sprittusj p nakkesttten. Over det hele. Og i tillegg et par armer p selv seteryggen.

Hvordan jeg reagerte? Jeg lo s trene trillet.

image12

Taktikeren.

Live: - Mamma, kan jeg f skrive litt fr jeg legger meg?

Lillefy: - Nei, det er blitt altfor sent. Spis opp kveldsmaten din.

Live: - Hvis ikke jeg fr skrive, s spiser jeg ikke mer mat!

Lillefy: - Nei vel, men det kan ikke jeg gjre s mye med.

(...en liten tenkepause...)

Live: - Mamma...? Kan du vise meg hvordan jeg skriver "kjre snille mamma"..?





N er hun kommet til "fra Live" p brevet sitt.... 1-0 til Live!

image13

Riktig reaksjon.

Jegstr ved kjkkenbenken og rydder da jeg plutselig hrer Live bak meg:

- Mamma, se p meg!

Jeg snur meg, og synet som mter meg er en ekstremt skitten 4-ring, som i tillegg har farget HELE kroppen (inkludert ansiktet) med kritt. Rosa, sdann.

Og der sto hun, skitten og rosa, men med yne som skinte herfra til mnen. Rett og slett p sitt aller nydeligste.

Og da reagerer selvflgelig jeg noe slikt som dette:

- Nei menn ka i himmelens navn e d du har gjort, jenta! Snu om p hlen g ut fr du kjm borti mblan. Kors'n ska vi f bort.....ja, du fr va ute tell at du ska i badekaret!

Og poff...s sluknet de glitrende ynene. Ikke helt da, for hun var fortsatt tydelig fornyd med hva hun hadde ftt til, men dog....hun hadde av en eller annen grunn ventet seg en annen tilbakemelding.

Men hva gjr man? Hvis jeg hadde tatt i mot henne med jubel, s hadde vel det vrt en oppfordring til gjre det igjen? Og det vil jeg jo egentlig ikke, Men, om s - hadde det vrt s farlig om hun hadde gjort det igjen? Det krever litt mer skrubbing under kveldsbadet, men det er vel ikke s farlig,

S n sitter jeg her og tenker p flgende: Hvor mye uskyldig moro og barnlig glede klarer vi voksne kvele med fornuften vr?

Altfor mye, tror jeg.

image10

Optimisten.

Det var rundt midnatt, og jeg satt i tv-stuen og s p tv. Da hrer jeg Erik (2,5) gi lyd fra seg p soverommet:

(frst med en forsiktig stemme)

- Mammmma....?

- Ja, Erik....ho mamma e her.

(s med en livlig, og tydelig optimistisk stemme)

- Eg kjm opp ein tur!


"Fl drekk".

Min sster og jeg var p nrbutikken sammen med vre to dtre. Jeg benyttet anledning til handle inn et par kasser med brus, siden det var p tilbud.

Da jeg sto i kassen, hvor kundetettheten som alltid en lrdag ettermiddag var veldig stor, ruvet naturlig nok de to kassene ganske godt i handlevogna.

Dette blir forsiktig kommentert av min 6-rige niese, som lett hviskende sier at hun knapt har sett s mye brus noen gang.

Dette blir igjen behrig kommentert av min kjre datter, som hyt og tydelig slenger ut flgende melding:

- Ja, ho mamma e fl drekk!

og s svinser hun avgrde og flger opp med en nrmest umerkelig:

- ....brus.



Jepp, jeg fikk noen rtne blikk fra humrlse damer i 60-rene.

Et glimt inn i fremtiden.

Jeg fler at jeg akkurat NU fr et lite glimt inn i fremtiden, snn omlag ti r frem i tid:

Jeg sitter i tv-stua, og forsker f med meg et tv-program. Live har besk av en venninne, og de sitter p rommet og deler hemmeligheter. Og spiller musikk. Selvflgelig s hyt at de m mer eller mindre m rope til hverandre. Og innimellom synger de med s det ljomer.

Forskjellen er bare at om ti r er det vel lite trolig at det er "barne-tv favoritter" de hrer p... :-)

Gryende puppekompleks.

Erik (2,5) ligger p badegulvet under et bleieskift og klapper seg p den bare magen.

Erik: - Eg e i brmagen!

Lillefy: - Mmmmm....fine magen.

Erik: - Du e ikke i brmagen...

(og flger umiddelbart opp med flgende kommentar)

Erik: - Mamma har ikke mage. Bare puppa!


Dere er s fine!

De to siste rene har vrt ganske intense. Med to sm barn, Eriks eksemplager, mammas kreft, husbygging, ny jobb og pendlertilvrelse - og ellers sm og store utfordringer i hverdagen.

Etter enknallhardjobbhelg forrige helg, s valgte jeg avspasere i dag. Og har brukt dagen p rydde og vaske hus og klr. Men n ble jeg sliten. Dnn sliten. Og bestemte meg for gjre noe jeg sjelden fr tid til, nemlig slappe av med lese i min egen blogg.

For som oftest suser jeg innom i all hast for skrive en eller flere historier som ligger friskt i minne, leser eventuelle kommentarer - og s logger jeg av igjen. Noe jeg sjelden har hatt tid til, er svare p alle de fine meldingene jeg har ftt fra dere som er innom.

Men n har jeg lest kommentarer til ynene mine ble store og vte. N var det min tur til smile og snufse om hverandre. De mange koselige, stttende, morsomme og rrende meldingene utgjr en skattekiste i seg selv.

N vet jeg hva jeg skal gjre de stundene nr jeg er veldig sliten.

Da henter jeg frem dere igjen.

Tusen takk.

Test.

Da jeg l sammen med Live (4,5)i kveld, s begynte jeg dse. Jeg hrte hun sa navnet mitt, men fant ut at hun sovnet nok raskere selv dersom jeg ikke svarte.

Da skjer flgende:

Hun byer seg forsiktig over meg, og lfter hnden min forsiktig opp - for s slippe den ned igjen, og s hrer jeg henne hviske:

- Jepp....helt slapp...

Oppflging.

Dette skrev jeg for 2,5 r siden:

Pengeboka mi er borte.

Jeg nekter si at jeg har mistet den, for jeg mister aldri noe! Det M ligge en dramatisk historie bak, som jeg ikke har hatt noen mulighet for pvirke. Jeg er ikke blitt ranet, for det ville jeg nok merket - men den kan jo vre stjlet?

Nr jeg tenker meg om s leste jeg jo i VG for en tid tilbake at en snekker hadde skutt seg selv i hodet med en spikerpistol, uten at han hadde merket det...

Jupp. Jeg er nok blitt ranet.



I dag spurte min mor om jeg har frerkort. Noe jeg plutselig kom p at jeg ikke har.

Min mor: - Vi fant ei pengebok i kjelleren i dag, og der var det et frerkort som tilhrte deg. Men pappa syntes ikke du var s lett kjenne igjen...

Der var'n gitt!

Vulgr mamma.

I dag hadde jeg p meg en genser med v-utringning, men tekkelig nok med en trye under.

Da jeg l sammen med Live i kveld, sier hun plutselig:

Live: - Mamma....jeg ser jo...det gr jo an se...

(Hun titter nedi utringningen min, og peker p det av puppene som vises)

Live: - Er det der en del av puppene?

Lillefy: - Eh...ja, det er jo det...

Live: - Er det ikke meningen at genseren skal dekke over der..?

(....)






Klar melding.

Lillefy: - Live..?

(ikke svar)

Lillefy: - Liiiiiive! No ska du legg deg.

Live: - ....mamma, veit du ka? No forstyrra du meg i leken min.

Overbevisende.

Live (4,5)og Erik (2,5)sitter ved kjkkenbordet og venter p middagen. Live har ftt et glass sjokolademelk av pappaen, noe Erik ikke kan drikke p grunn av allergien.

Erik: - Ka e d?

Live: - Sjokolademelk. Nammm.....mmmm......

I samme yeblikk som hun sier dette, kommer hun p at Erik ikke kan f.

Live: - Men d e skikkelig stygt ass....skikkelig, skikkelig ekkelt!

Sier hun mens hun ikke klarer begrense de fornyde smattelydene.

Erik: - E d farlig?

Live: - Ja veldig farlig. Og kjempestygt. D e heilt sant! Mmmmm...namm...

Broren nikker, lettere imponert over at ssteren klarer tvinge i seg "smrja".

Erik: - Eg kan ikkje spis snn?

Live: - Nei, hain Erik kan ikkje spis snn. Men d gjr jo ingenting, frr d e skikkelig stygt!

My boobs are ok!

Live: - Sant mamma....damer er ndt til ha puppeholder p, hvis ikke vil jo bare puppene henge nedover magen....ikke sant?




Henge? Som i hengepupper?

Jeg aner ikke hvor det sprsmlet kom fra.


Konseptet husarrest.

Begge ungene utviser daglig en stahet som bde er skremmende og imponerende p samme tid. Det er ikke sjelden at vi er veldig uenige om hvordan ting skal foreg, og frem til n har det bli forvist til soverommet vrt straffemetode nummer en.

I gr hadde Live og jeg flgende prat, etter at hun gjentatte ganger hadde gtt ut uten vre skikkelig kledd.

Lillefy: - Live, no kler du p deg jakken!

Live: - Koffr d?!!!

Lillefy: - Eg ork ikke fortell deg koffr fleire ganga. Kle p deg!

Live lper ut p verandaen - fortsatt bare i t-skjorta.

Lillefy: - No e d like fr ho mamma innfre et konsept som heite husarrest!

Det blir helt stille p verandaen.

Live: - Ka e d...?

Lillefy: - Jo, d fungeresnn athvis du ikkje hre etter, s fr du ikkje g ut i d heile tatt resten av dagen.

Nok en gang er stillheten merkbar, fr hun med tydelig stor undring og tildels sjokk utbryter:

Live: - Gr d verkelig an..?!


hits