Ei takknemlig lita jente.

Vi er i Trondheim på fotballturnering, og jeg benytter anledningen til å gå amok i butikkene. I dag kom jeg "hjem" til vår leide leilighet fullstendig nedlesset med ting til ungene. Deriblant en Ole Brumm hytte som jeg rigget opp på stuegulvet, noen leker - samt mye jentestæsj til Live (3,5).

Live kastet seg glupsk over gavedrysset, og alt forsvant inn i hytta - inludert henne selv og lillebroren.

Etter kanskje et kvarter kommer det innenfra Ole Brumm residensen:

- Mamma?

- Ja?

- Tusen takk for at du kjøpte denne fine hytta og alle disse fine tingene til lillebror og meg.



Min mann, min søster og jeg ble sittende lenge uten å si noe.
Vi bare smilte.
Hver for oss, og til hverandre.

Håpløs mor.

Live kjedet seg litt, og jeg foreslo entusiastisk at hun kanskje kunne stikke innom lillebrorens rom og leke litt sammen med ham. Kjøre biler og annet moro.

Da fikk jeg DET blikket i retur, etterfulgt av denne syrlige kommentaren:

Live: - Det var en skikkelig EKKEL ide, mamma...

lalalala...for vi må finne stemmen...

Live er hes. Dvs at innimellom forsvinner stemmen helt, noe jeg på kort sikt kun ser fordeler med.

I går fikk min mann følgende forklaring:

Ektemann: - Neimenn....hva har skjedd med stemmen din, Live?

Live: - Den er blitt borte.

Ektemann: - Hvor er den blitt av da?

Live: - Jeg mistet den i barnehagen!




Live: - Og når jeg tenker meg om, så tror jeg FAKTISK det var i sandkassen!

Hevntanker.

Fugler er noe dritt.

I ettermiddag var det to småfrøkner som glemte å lukke ytterdøra. Da jeg kom hjem en halvtime senere, var huset blitt okkupert:

en skjære i hver etasje!

I tillegg til at de hadde herjet rimelig bra før jeg kom hjem, så gikk de jo helt bananas da vi skulle forsøke å jage dem ut. De fløy i det som var av vinduer og verandadører, og det ble et forferdelig leven.

Og djevelsk mye dritt!

Skjæren i underetasjen hadde spist på brødet og bollene som lå på kjøkkenbenken, hadde herpet alt av blomster - og hadde gjort sitt fornødne på både kjøkkenskap, gulv og vinduskarmer.

Skjæren i overetasjen hadde revet ned flere bilder, bæsjet i senga til minsten - og selvfølgelig spredt både tiss og bæsj over hele etasjen. Blant annet på min særdeles nyinnkjøpte sofa - OG fire maskiner med klær som jeg sirlig hadde lagt sammen tidligere på dagen.



Det hadde ikke gjort noe om de begge fikk et snev av fugleinfluensa i løpet av sommeren.


So ro lille mann...

i 7:30-tiden i morges lå hele familien på fire i dobbeltsenga - med storesøster (3,5) og lillebror (1,5) i midten.

Plutselig hører jeg Live synge:

So ro
lille mann
nå er dagen over
alle mus i dette land
ligger nå og sover

Dette mens hun ligger nese-nese med lillebroren. Som lyttet stille.





Det kan ikke bli bedre.


Flaut.

I dag deltok hele familien i en turmarsj som inkluderte en rebusløype. På den første posten var det bilde av en blomst som de ville vite navnet på.

Min mann og jeg nikket bekreftende til hverandre, og skulle til å krysse av for "løvetann". I samme øyeblikk fant jeg ut at vi ikke hadde inkludert Live (3,5), så jeg spurte henne om hun visste hva slags blomst dette var (uten å gi henne alternativene).

- Hestehov.

Sa hun. Med den største selvfølgelighet.





Og det var knakende korrekt.

En duft av sommer.

Etter kveldsmaten satt Live og koste seg med noen skiver vannmelon. Det gikk ikke lang tid før hele ansiktet hennes glinset av saft fra melonen, og jeg ga henne kjapt et tørkepapir.

Hun tørket av ansiktet, la fra seg papiret - før hun plutselig tok det opp igjen. Og luktet på det.


- Ååååå mamma....hva er det det lukter...?

(snuser videre)

- Åjo....! Det lukter deilig sommer!




En duft av sommer. Et sanselig øyeblikk jeg aldri vil glemme.

hits