Tusenkronersspørsmålet.

Dette hendte i dag.

 

Litt kjapp bakgrunnsinformasjon: jeg sov dårlig og lite i natt, jeg er mensdårlig, husbonden er nyoperert i et kne og kan følgelig ikke hjelpe til med ungene - og Frk. Trass hadde virkelig strukket strikken min i alle himmelretninger gjennom en intens formiddag.

 

Vi var så på vei hjem fra mine foreldre, noe som er verdens lengste veistrekning på 50 meter. Jeg dyttet Live på trehjulssykkelen med den ene hånden, og vogna til minsten med den andre. Det er oppoverbakke, det pissregner - og Live samarbeider selvfølgelig ikke. Da kommer det plutselig fra frøkna:

 

"Mamma?"

"Ja?"

"Koffør har du TO onga...?"

 

 

Snakk om timing.


Idol på sengekanten.

I kveld la jeg begge ungene samtidig. Absolutt ikke ideelt, spesielt siden begge sprinkelsengene står på samme rom. Forøvrig samme rom som dobbeltsenga vår...big happy family døgnet rundt.

 

Mens storesøster la seg ned relativt greit, så holdt lillebror på 6 mnd et forferdelig leven i senga si. En salig blanding av pludring, hyling, latter og gråt. Storesøster ville midt i larmen fra nabosenga høre min variant av "Når trollmor har lagt sine 11 små troll", og på mitt sedvanlige vis la jeg hele min sjel i fremførelsen. Da fikk jeg høre følgende:

 

"Mamma. Hain lillebror skrik."

 

"Mamma. Hain lillebror skrik fordi at du søng."

 

 

 

Og folk påstår at Idol-juryen er hjerteløse. Pøh.


Godt svart!

- Neimenn Live...hvorfor går du rundt med smokken midt på dagen???

 

- Fordi jeg har lyst, vel.

 

 

 

Jeg blir litt stolt når hun svarer slik.


Trass og trusler.

I kveld ble det servert fiskesuppe her i huset. Live hadde påbegynt et knekkebrød til kveldsmat, men erklærte kjapt at hun også ville ha suppe. Jeg har jo forstått såpass at som foreldre skal man juble for hver gang arvingene vil ha noe med fisk i, så jeg sørget kjapt for å øse opp en smaksprøve til frøkna.

 

Men. Suppen er som kjent varm når den er nylig kokt opp, så jeg konfiskerte skålen i påvente av at den skulle avkjøles. Det likte ikke den sjarmerende frøkna på tripptrappstolen ved siden av meg:

 

-Eg vil ha suppa mi!

-Eg vil ha suppa mi NO! Dein e ikkje varm!

-Eg slår deg.

-Eg slår deg. Hardt.

 

Dette sa hun meget rolig og avbalansert, med et direkte blikk rettet mot sin noe storøyde mor. Etter at jeg hadde gitt henne en liten lekse om at slik oppførsel ikke var akseptabel, så fikk hun suppen sin - og da kom følgende meldinger:

 

-Dein va ikkje varm.

*slurp*

 

-Dein va ikkje så varm....

*slurp*

 

-Eg like varm suppe....

 

 

Ting tyder på at truslene ble svidd av tunga til frk. Trass.


Kunsten å glede sitt publikum.

Live begynte i barnehagen rett før hun fylte to år, og i løpet av rekordtid lærte hun seg flere sanger og regler som for meg var helt ukjente. En dag jeg hentet henne i barnehagen, så skulle jeg oppfordre henne til å synge den sangen som var den hotteste den uka - men jeg husket ikke hva den het:

 

- Live?

- Ja, mamma?

- Kan ikke du synge den barnehagesangen....du vet...?

- Barnehagesangen?

- Ja?

 

En tenkepause.

 

- "Barnehagesang....baaaaarnehaaaagesang....baaaaarneeeeeehagesaaaaaang.....tralalalalala.

 

 

Den jenta kan kunsten å glede sitt publikum.


Hårvekst. Her og der.

-Mamma? Har du skjegg?

 

- Nei?

 

-Joho. I nasen.

 

 

Tro om det var på Netthandelen jeg så nesehårstrimmere fra kr. 1,-?

 

 

For information only: Jeg tror ikke har flere eller lengre hår i nesa enn alle dere andre. Det er visst bare det at unger har et nesehårsperspektiv når de sitter på fanget. Så det så.


Kloke ord med ukjent opphav.

I dag fikk jeg servert to meldinger som jeg følte hadde meget høy relevansfaktor til meg:

 

- Unger sover ikke. De ligger til lading.

 

- "Til og med når jeg er naken, har jeg lyst til å kle på meg noe mer komfortabelt".

 

 

Humre. Humre.


hits