Sm grnne menn.

Det var rett fr sengetid, og Live satt og tegnet p en magnetplate. Lillebroren ville ogs prve, og til slutt gikk hun med p la ham slippe til.

Plutselig roper hun over seg, og ber oss om kommeog se.

Live: - Sj! Hain Erik har tegna ordentlige menneske. E hain ikkje flenk???!

sm menn

Jo, superflink! Hilsen stolt mamma!


En drpe i havet.

Erik har lrt seg at han kan uthale legginga med opptil flere minutter dersom han m p do, men har ikke helt forsttt at vi aner lunta nr han m p do en titalls ganger hver eneste kveld.

Slik som i kveld. Etter hvert ble jeg ganske irritert, og ga ham klar beskjed at han mtte vrsgod tisse herfra til mnen da jeg p nytt lot han st opp for g p do.

Da han kom tuslende tilbake fra badet, s mtte han blikket mitt - og leste tydeligvis at prestasjonskravet fortsatt var gjeldende. Da s han p meg med srt og unnskyldende blikk og sa:

- .......d kom brre ei tissboble....

Min lille, store gutt.

Jeg har ikke anlegg for bli mlls, men det ble jeg da jeg overhrte flgende samtale som Erik (3) hadde med seg selv mens han lekte p rommet sitt:

- Takk helikopter, frr at du kjrte meg til bilen min.

- Jo, vrsgod - eg gjorde jo bre jobben min.




Den gutten gjr verden til et bedre sted.

Smeltefaktor 50.

Jeg blir varm om hjertet nr min lille femrige datter kommer smygende inntil meg p morgenkvisten og spr:

- Har du sve godt i natt?

Perfekt.

Erik hadde slt p kjkkenbordet, og ba om f noe trkepapir. Jeg ga ham det, og han trket av bordet med stor iver. Da han var ferdig med jobben, tok han et skritt tilbake, lot blikket gli over bordet, og utbrt:

- PERFEKT!

bestemme.

I dag var jeg i foreldresamtalei barnehagen. Der ble jeg fortalt at de hadde intervjuet Live, og blant annet spurt hva det vil si bestemme.

Live hadde sagt at bestemme er det samme som vre snill.

Gjett hvem som utallige ganger har fortalt henne at grunnen til at jeg bestemmer noe som kanskje ikke er s populrt der og da, er fordi jeg som voksen vet hva som er best for dem - og at det kan ligge mye kjrlighet i et nei... :-)

Selvisk mamma.

Under et besk i svmmehallen p Mo fikk ungene akutt behov for en is. Da vi kom frem til kassa oppdaget jeg at det kun var en type is Erik kunne spise (en saftis), og heldigvis ville Live ogs ha en slik is. Jeg s at de ogs hadde min favorittis der, og ba om fden i tillegg.

I kassen str en ung mann i begynnelsen av 20-rene, og han begynner le nr jeg skal betale. Jeg ser p ham med forundret blikk, og fr flgende begrunnelse:

- Jeg tror aldri det har skjedd fr at en mor har kjpt dobbelt s dyr is til seg selv som til ungene!

Jeg ser sikkert p ham med et blikk som forteller at jeg er litt usikker p om det dette setter meg i et godt eller drlig lys, for han er snar med legge til:

- Jeg synes det er dritkult!


I dyp svn.

Det ligger litt i kortene at vr lille datter gr i svne nr hun frst kommer hylende ut av soverommet, sparker pc-sekken min veggimellom, gir sofaen noen srdeles harde og velplasserte knyttneveslag - og hyler flgende nr jeg sier at hun m legge seg igjen:

- Neeeeeeeiiii! D e s slitsomt sett p motorsykkeln!!!!

Stupid is what stupid does.

Det hender jeg mter mennesker som vil ha det til at Erik ikke kan vre s plaget som han er. Gutten er jo bde blid og harmonisk, og sannelig er storessteren og foreldrene det samme.

Og vi er jo det. Bde av natur, og fordi det er en god mte holde hodet over vannet p.

Nr jeg mter disse menneskene, s tenker jeg frst at de selvflgelig ikke vet hva de snakker om. Men s hender det jeg sitter og ser p Erik i gode yeblikk, og tanken streifer meg om at kanskje de har rett. Kanskje var det bare fr det var kjipt, og at jeg har stivnet i vonde minner.

Selv om jeg vet bedre, s tror jeg kanskje at disse menneskene av og til fr meg til vakle. Og at det var noe slikt som fikk meg til legge fiskekaker i stekepanna her om dagen. tilberede fiskemat i huset kunne jo ikke vre s ille. Det var i hvert fall verdt et forsk.

Jeg er s dum at jeg burde blitt plassert i en gapestokk. Erik har hatt noen jvlige dager.

Jeg ogs. Og det vel fortjent.

Imponert.

Live, Erik og kusinen Martine spilte kort hos foreldrene mine. S skjedde det at Martine mtte hoste litt kraftig, og til hennes store forskrekkelse frte kraftanstrengelsen til at det smalt litt i andre enden.

Heldigvis ble situasjonen reddet av at de andre to begynte le p en god mte, og da lo hun med selv ogs. Og humret ble enda bedre da Live utbrt:

- En hostepromp! D e alts d kuleste trikset eg har vrre borti!


Hjelp til selvhjelp

Jeg husker faktisk ikke hva Erik gjorde, men jeg glemmer ikke mten han oppmuntret seg selv p i gr:

- Eg e bra flink! Dein her gutten skrik bare litt...!

(skrik=grter)


Gullkorn.

Det er ikke bare barn som kan str rundt seg med gullkorn.

I kveld brukte en god venn av meg flgende uttrykk:

"emosjonelt svalende"




Magisk!

Jeg grein. Og mamma grein.

Mamma fikk dette kortet av Live i gr.

livekort

Live vet ikke hvor syk mamma var. Men jeg vet. Og mamma vet.

S trene spratt p oss begge. Sammen med smilene.

Jeg lurer p om den jenta noen gang vil forst hvor god hun er.


Srt og herlig p samme tid.

Ungene lekte at de skulle p ferie, og etter hvert satte Erik nedover veien til foreldrene mine - med trillekofferten p slep.

Da han kom frem og pakket ut, s var det tydelig hva han anser som viktigst nr man legger ut p tur.

I det store rommet var det overfylt med lekebiler, mens i lommen foran l det..

....tre bandasjer.


Selvtillit vs selvinnsikt.

Jeg har tidligere hatt en stilling hvor jeg gjennomfrte jobbintervjuer. Jeg hadde p forhnd lest om at menn gjerne smurte tykt p nr det gjaldt bde kvalifikasjoner og egenskaper, mens kvinner gjorde det motsatte.

Det var likevel fascinerende se det "live". Hvordan jenter med grunnfag engelsk trodde de behersket sprket muntlig og skriftlig "ganske greit", mens gutter som hadde klart seg brukbart p guttetur i London kategoriserte sprkkunnskapene som "flytende".

Selv har jeg vd meg p vre mer "gutt" i slike sammenhenger. Om ikke ta hardt i, s i hvert fall utve meg selv rettferdighet - i stedet for dulle meg inn en beklemmende beskjedenhet.

Men her om dagen fikk jeg oppleve at dette er noe som trolig sitter i ryggmargsrefleksen mer eller mindrefra fdselen av.

Frst var det en ettermiddag jeg satt p badet og hrte Live (5) synge gjennom en hel kjenningsmelodi p Disney Channel. Da jeg kom ut av badet skrt jeg av henne, men hun bare flakket med blikket og avfeide meg med at hun kun klarte synge med - og ikke helt p egenhnd.

To dager senere sitter Erik (3) og ser p "Elias og kongeskipet". Der er det en lt av "kranrekka" som han synes er s tff, og med gldende innlevelse flger han med p sangen.

Plutselig kommer det tre kjappe "Oh oh oh" ut av munnen hans, og umiddelbart snur han seg gledesstrlende mot meg og sier:

- No kain eg dein sangen!

hits