Prinsesse.

Jeg var en tomboy. Uansett om det var hverdag eller fest, s nsket jeg til enhver tid kle meg praktisk slik at jeg p fem sekunders varsel kunne spille fotball. Jeg begynte ikke eksperimentere med sminke fr etter fylte 30 r fordi jeg anser det som upraktisk og arbeidskrevende. Og rosa har for meg vrt en skrekkens farge.

En annen ting var at jeg ikke likte oppmerksomheten som fulgte med det vre pyntet. Selv om jeg ble glad hvis noen sa noe pent til meg, s var det samtidig med skrekkblandet fryd.

Derfor sitter jeg mpende og sterkt fasinert og ser p den lille jenta mi, som strler hver gang hun fr kle seg i penkjole. Siden bestemoren hadde kjpt 6-7 stykker til jul, s er det heller ikke snakk om gjemme dem til spesielle anledninger - senest i gr ettermiddag svinset hun rundt i en rosa kreasjon. Med en like rosa fake fjrboa rundt halsen.

Og hun er s vakker, s vakker.

N kan jeg forst hvorfor mamma innimellom forskte f meg til pynte meg litt. Og jeg er s inderlig glad for at Live tr mer enn meg. Allerede.

Fotballspiller under opplring.

Her om dagen var vi p fotballkamp, og Erik (2) er allerede synlig begeistret for alt som har med ball gjre. Mot slutten av andre omgang ble det kret banens beste, og dette ble offentliggjort over hytaleranlegget - noe som igjen ble etterfulgt av jubel og applaus.

Da kom det gledesstrlende fra minsten:
- Yeeeeeeah...! Skra vi ml???

Stupid mann.

Sndag skulle jeg p jobb, og mtte derfor ta ferga. Like fr jeg er fremme p fergekaia, omtrent 7-8 minutter fr ferga skal g, registrerer jeg at en bil kommer kjrende i hy hastighet fra hyre. Sjfren har vikeplikt, men farta var s hy at jeg instinktivt senket farten selv.

Og det er jeg sjeleglad for, for sjfren vrenger bilen inn foran meg slik at jeg m brbremse for unng kollisjon. Mens jeg blir stende i ro med bilen, og prver f det lpske hjertet mitt til roe seg igjen, s ser jeg fyren kjre ombord i ferga fem hundre meter lenger bort.

Jeg bestemmer meg umiddelbart for konfrontere fyren, og triller etter ombord i ferga. Jeg ser at sjfren blir sittende lenge i bilen, og det er tydelig at han forsker unng mte meg. Men han har to unger med seg i bilen som blir utlmodige, s etter noen minutter kommer han ut av bilen. Og jeg flger etter.

- Du vet at du har vikeplikt der?

- Ja. Men jeg hadde det travelt...

(han skulle rekke samme ferga som meg, og hadde 7-8 minutter p forsere de 500 metrene til fergekaia. )

- Du br vre glad for at jeg fulgte godt med.

- Ja...

- Og det er forvrig sjeldent tidsbesparende kollidere med en annen bil.

- Eh.....det er sant....



Stupid mann. Stupid, stupid, stupid mann.


Smerteterskel.

Vi oppdaget plutselig at Erik (2) hadde brannsr p den ene fingeren. Et par lag med hud hang lst, og fingeren var illrd.

Og vianer ikke hva somhar skjedd. Minstemann er naturlig nok aldri uten tilsyn, og verken vi som foreldre eller andre somhar vrt sammen med ham de siste dagene har hrt ham grte.

Det var min mor som sa ordene som traff meg som hammerslag:

- Det forteller jo litt om hvor mye vondt han har hatt, den lille kroppen...

Tradisjoner.

En av de mest utfordrende oppgavene som forelder, er skape tradisjoner. For det vil man jo veldig gjerne ha, for det er alle skjnt enige om gir trygge og fornyde barn. Vi er inspirerte av vre egne foreldre - og utallige inntrykk man fr gjennom blader, aviser og tv. For ikke snakke om alle de superforeldrene som finnes overalt. Stadig vekk hrer man noen fortelle om et eller annet kreativt som man selv ikke har snertet tenke p engang.

Men det verste er jo nr man krasjer p det som er mest basic.

Pskeegg. Det skal man jo ha. Dekorert med kyllinger og pskeharer, og fylt med deilig snop. So far - so good. Men s er det dette med hvor snopet kommer fra. I gr fikk vi besk av niesen min, som nylig fylte seks r. Live (4) som er p pencilinkur, fortalte gledesstrlende at hvis hun var flink til ta medisinen sin - s skulle hun og jeg fylle pskeeggene. Denne opplysningen blir mtt med et blikk iblandet bde forundring og skrekk fra niesen min, for hennes egg var nemlig fylt opp av PSKEHAREN.

Right.

Jeg mtte selvflgelig fortelle jentene sannheten: At halsbetennelsen Live og jeg har er s smittsom at pskeharen ikke kunne ta sjansen p komme innom dette ret. Det ville jo vrt helt krise dersom han ble syk midt i rets travleste periode.

Pskeegget ble etter hvert fylt, og noe motvillig satte Live det fra seg - med forsikringer om at p lrdag ville hun f lov til ta et dypdykk i alt snopet.

Men... Viglemte ta hyde for at hun muligens hadde et sett med foreldre som kunne komme til glemme hele egget, fordi vi under barne-tv varlidenskapelig engasjerte i en Manchester United kamp.

N er jeg litt usikker p om vi skal gjre det til en tradisjon at vi pner pskeegget p 1. pskedag. Vi trenger jo ikke gjre ALT likt som alle andre...


Sorg.

Ikveld kjente jeg det igjen. Den intense flelsen av sorg.

Kveldsstellet hadde gtt veldig fint -Erik og jegkoste oss gjennom en halvtime med bading i kaliumpermanganat, smring av kortison, smring av fuktighetskrem og bandasjering. Erik smilte, jeg smilte- og han vinket fornyd natta til pappaen og storessteren da jeg bar ham til sengs.

Det var da jeg dro dyna godt opp under nesa hans- slik som han liker det aller best - at jeg fikk den brennende flelsen i magen. Det var synet av de bandasjerte hendene som gjorde det. De lyste opp i halvmrket p soverommet, der de omfavnet kosebamsen over dynekanten.

Jegfikk lyst til rive dem av. Jeg ville la Erik kose med bamsen med alle ti fingrene, og f kjenne flelsen av bamsen mot hndflaten.Og jeg fikk en intens lyst til stryke ham over hendene.

Av og til blr mammahjertet.

Manglende matlyst.

De siste dagene har ingen av oss hatt matlyst, og jeg har forskt lokke ungene med alt mellom himmel og jord - bare for f i dem litt nring. Da jeg i dag spurte Live om det var noe jeg kunne dra p butikken og handle til henne, fikk jeg flgende svar - i flge med et oppgitt blikk:

- Jeg har jo lyst p noe, men jeg vet ikke helt hva det er...

Familien. Igjen.

Jeg har skrevet det fr, men jeg skriver det igjen: Familien min er helt enestende!

I morges kom mamma p dra med et brett med nybakte rundstykker, og en solid ladning med blbr fra fryseren. Like etterp ringer min eldste sster og lurer p om hun skal avlyse byturen sin, slik at hun kan gi meg avlastning. De to eldste nevene mine meldte seg til komme leke med minstemann, som er den som er kommet lengst p bedringens vei. Svigermor ringte for gi noen stttende ord. Og p ettermiddagen kom min andre sster med nybakt brd.

Er jeg verdens heldigste? Ja!

Til feil tid.

Vi er syke. Erik (2), Live (4) og jeg. Det gr i feber, vondt i halsen, oppkast - og for min del, migrene. Det siste dgnet har vrt uvirkelig ille, og toppet seg vel da jeg l p sofaen i feberkramper i gr kveld - mens Live strk meg over hret. Jeg skalv s mye at jeg klarte ikke pusse tennene hennes.

I en slik setting kan det fort g galt nr min kjre ektemann, som har vrt p en liten ukes fotballturne i England,sender flgende sms i morges:

"Om en halvtime skal vi spise frokost, fr vi skal ut i Londons gater for shoppe."

Hut deg heim, tenkte jeg. Kos deg, svarte jeg.

hits