Fotball og testikler.

http://ekstra.hblad.no/blog/wrapper.php?/archives/63-Fotball-og-testikler.html

Hodeblø.

Om et par uker flytter vi inn i vårt nye hus, og da skal Live (3) få eget rom. Og stor seng. Hun overtar min gamle bondebrisk, med skuff under.

Hun har allerede begynt å prøvekjøre sengen, og i går kveld lå vi i sengen og pratet litt om det nye prinsesserommet som snart er ferdig.

Lillefy: -Vet du hva mamma skal gjøre når du flytter inn på prinsesserommet?

Live: - Nei?

Lillefy: - Da skal jeg lage en madrass til skuffen som er under sengen, slik at du får en ekstraseng på rommet. Da kan venninnene dine ligge der når de kommer på overnattingsbesøk.

Live: -Åja.....

(hun virker noget betenkt)

Live: - Ja men....mamma...? Da kan de jo få sånn HODEBLØ...

Lillefy: - Hodeblø...?

(jeg forsto jo at det nødvendigvis hadde noe med å blø i hodet å gjøre)

Live: -Ja. For du vet...det kan jo være skarpe kanter der under sengen!






Prinsessa mi trodde jeg skulle skyve venninnene hennes UNDER sengen.
Gjett om hun kommer til å få mareritt.

Bra jobbet, Lillefy.

Endelig.

Takk for varmende ord! :)

Nå ser det ut som om vi har ridd av stormen for denne gang. I natt sov Erik nesten hele natten; kun to runder med smøring!



Lykke!

Fortvilelse.

Siden jul har jeg klart å holde eksemet til minstemann sånn noenlunde i sjakk. Dvs at vi har hatt mange våkenetter - og smøreseanser flere ganger daglig - men det har vært til å leve med.

Det er det ikke nå.



Han blir spist opp innenifra.



Det er den eneste måten jeg kan prøve å forklare det på. De bittesmå hendene jobber kontinuerlig i håp om å stille stormen av kløende utslett. Huden er rød og vablete, og kroppen tettpakket av kloremerker. 

Og kosebamsen er full av blodflekker.  

Jeg gråter. Spesielt om natten.
Følelsen av maktesløshet rir meg som en mare. For jeg gjør alt som legene ber meg om å gjøre. Jeg hører på råd og tips fra fjern og nær, og oppsøker informasjon overalt hvor det finnes.
Men det er dager der ingenting nytter.

Det er de dagene Erik selv redder meg fra å gå fra forstanden. For når han tar seg 15 sekunders pause fra kløen, så smiler han. Varmt og inderlig. Og så lener han seg inntil meg.



Jeg tror han prøver å fortelle meg at han vet at jeg gjør hva jeg kan.
Min lille kjempe.

Omsorg i lange baner.

Live: Mammmmmaaaaa? Kan jeg åpne vinduet?


Lillefy: Ja, det skal du bare gjøre


Live: Men da må du love meg at du sier i fra om du begynner å fryse? Er det greit, eller?





Da krysser jeg av "omsorg" på listen over ønskede kvaliteter ved min datter.

Overveldende.

Med jevne mellomrom blir jeg overveldet av hvor sterke følelser jeg har for barna mine.

Det føles som om jeg ikke kan holde dem tett nok inntil meg.




Det kan aldri bli nært nok. Slik kjennes det.


Egg fra frittgående harer?

http://ekstra.hblad.no/blog/wrapper.php?/archives/58-Paskeharen.html

Overivrig.

Jeg har eggløsning.




Snakk om å være LITT overivrig i påskefeiringen.

Bokstavenes makt.

Live (3) er som regel enig med meg om at det er mamma som regjerer på hjemmefronten, men her om dagen presenterte hun en ny vri:


Live: Det er pappa som bestemmer!

Lillefy: Næhæi....det er jo mamma, det vet du jo.

Live: Næhæhæhæhei...for pappa har en sånn bokstav....

(tegner en D i luften)

Live: ...mens du bare har to streker med en strek i mellom!

(H)




Hvordan argumenterer man mot slikt? :)

Gammel, eldre, eldst.

Live fortalte meg her om dagen at EGENTLIG var jeg nå blitt så gammel at jeg EGENTLIG skulle bodd på "gamlehuset" (les: eldresenteret).



Au.

Sover. Sover ikke.

Jeg hadde sunget et par sanger til Live, og trodde at hun var sovnet. For å være på den sikre side, hvisket jeg et kontrollspørsmål


Lillefy: - Sover du Live...?


Live (hvisker tilbake): - Nei. Gjør du?

Stikk innom.

http://ekstra.hblad.no/blog/wrapper.php?/archives/47-Nye-venner.html

Trillinger. Det er TRE babyer det!

Mandag fikk min beste venninne trillinger.

Tre gutter.

Eneggede.






Det er så mektig at jeg ikke engang vet hva jeg skal si.

Storesøster tar ansvar.

Jeg tok et eller annet fra Erik (1), og han kvitterte med å gi meg et par kjappe rapp med sin lille, lubne barnehånd. Jeg sa selvfølgelig "nei, det er IKKE lov å slå" osv - uten at jeg regner med å få gehør på enda noen måneder.

Få minutter etterpå ser jeg at Live og Erik sitter under stuebordet, hvor hun holder begge hendene hans fast og sier:

- Dæ e ikkje lov å slå mammaen min og din, Erik!

- Høre du ka ho storesøster si?

- Sjå meg inn i øyan, lillebror! Ser du at eg har streng-øya!?




Jeg er sjarmert over at hun tar ansvar, og skremt fordi jeg innser at jeg virkelig er en rollemodell - på godt og vondt! :)

Herreminskaper...

Live (3) og pappaen satt og så på nyhetene. Det kom et innslag fra Afrika, og da hører jeg plutselig Live si:

- Derfor de er brune i ansiktet er fordi de har bæsj i det...





Kanskje vi bør vurdere å bytte barnehage?!?

hits