Takk for tilliten...

Etter at jeg hadde hentet Erik (5) i barnehagen, skulle vi ut for å måke snø. For å holde den verste sulten unna, hentet jeg en bolle til poden - som tydeligvis lot seg overraske over et vellykket bakverk.

Erik: - Oi, den va skikkelig go'!  Ha DU baka dein?!

Lillefy: - Ja, klart eg har.

Erik: - E du sekker?!


De harde fakta.

Lillebror (5) står foran meg med sårt blikk - og rennende nese:

- Mamma....ho Live si at eg e ein snørrvalp!

Ingen dramaqueen.

Live (7) kom hjem sent en ettermiddag etter å ha besøkt en venninne, og slo seg ned i sofaen ved siden av meg.

Live: - Mamma, i mårrest spydde eg.

Lillefy: - Hæ?! Koffør gjorde du dæ?

Live: - Førr eg hadde kjempeondt i magen.

(Jeg tenker tilbake på gårdagen, hvor hun spiste unormalt lite både til middag og kvelds. I halv to-tiden om natten våknet hun og var sulten, men spiste bare en bit av den brødskiva jeg laget til)

Lillefy: - Jammen....koffør sa du ingenting til meg eller hain pappa?!

(hun bare heiser på skuldrene, og gir inntrykk av "no big deal")

Lillefy: - Hadde eg visst at du spydde, så hadde du selvfølgelig fått vørre heime i frå skola...

(hun ser på meg med blide, store øyne)

Live: - Jammen, eg ville jo på skola!

Den store jenta mi får akseptere at mammaen både er veldig stolt, men også litt sår fordi jeg ikke fikk være der for henne mens det stod på.

Heldigvis fortalte pappaen at hun kom og la seg sammen med oss i storsenga i halv seks-tiden, så forhåpentligvis fant hun litt trøst i en stk snorkende mamma...

Northug jr.

Erik (5) har de siste par ukene virkelig fått dreisen på skigåinga, og benytter enhver anledning til å spenne på seg skiene.

At han er på god vei til å få Northug-følelsen i kroppen, var tydelig da han høyt og tydelig proklamerte for seg selv på vei ned en bakke:

- ...og svingen har eg full kontroll på....!

Uoppdragen bamse.

Erik (5) var allerede godt plantet nedi sengeklærne, og jeg hadde sagt natta. Da jeg kom inn i loftsstuen, oppdaget jeg at bamsen lå igjen i sofaen - og gikk derfor tilbake til soverommet for å returnere go'bamsen til dens rettmessige eier.

Da kommer det kjærlig, men oppdragende fra Erik:

- Å bamse....må du alltid ropes inn?!

Matematikkprofessoren.

Erik (5) liker tall, og imponerer mammaen med jevne mellomrom med hoderegning.

Jeg husker ikke nå hva det var snakk om (innimellom er jeg dessverre ikke flink til å notere ned hele bildet...), men tallet 49 fulgte i hvert fall etter 25, hvorpå Erik kjapt konkluderer:

- 49 e jo ein mindre enn dobbelt så stort.

Årntli alvor!

Min niese Martine (9) har flere ganger blitt fortalt om da hun fikk pustestopp da hun bare var noen dager gammel. Det var RS-viruset som hadde slått til, og etter å ha blitt sendt til Bodø med helikopter måtte hun tilbringe noen lange dager i isolat.

Det var tøffe dager, og langt mellom smilene mens det sto på. Men her om dagen måtte jeg le da Martine ser på meg med alvorlige øyne, og sier med overbevisende stemme:

- Sant tante, at ein gang vart eg kvælt....veldig alvorlig kvælt faktisk!


Høy smeltefaktor.

Man blir varm om hjertet når Erik (5) har med seg kameraten Aslak (6) hjem fra barnehagen, og det første gjesten sier når han kommer inn døra er:

- Erik! Dæ va skikkelig godt å kom på besøk her igjen!

Kjapp i hodet!

Live (7) hadde besøk av søskenbarnet Martine, og etter hvert kom også venninnen Viktoria. Det jeg ikke visste var at Martine hadde gjemt seg, og skulle overraske Viktoria.

Så da Live og Viktoria kom opp trappa, så spurte jeg hvor Martine var blitt av.

Da sperret Live opp øynene, signaliserte til meg at jeg ikke skulle si mer - før hun snudde seg mot Viktoria og leverte følgende forklaring:

- Du skjønner, vi har en liten familietradisjon her i huset om hele tiden å spørre hvor Martine er!


Gjensynsglede.

Erik (5) hører søsteren komme inn ytterdøra, og roper "hallooooo" gjentatte ganger - uten å høre etter om han får noe respons.

Da kommer det muntert fra Live (7):

- Hallo, din irriterende plageånd!

hits