Takk for tilliten...

Etter at jeg hadde hentet Erik (5) i barnehagen, skulle vi ut for mke sn. For holde den verste sulten unna, hentet jeg en bolle til poden - som tydeligvis lot seg overraske over et vellykket bakverk.

Erik: - Oi, den va skikkelig go'! HaDU baka dein?!

Lillefy: - Ja, klart eg har.

Erik: - E du sekker?!


De harde fakta.

Lillebror (5) str foran meg med srt blikk - og rennende nese:

- Mamma....ho Live si at eg e ein snrrvalp!

Ingen dramaqueen.

Live (7) kom hjem sent en ettermiddag etter ha beskt en venninne, og slo seg ned i sofaen ved siden av meg.

Live: - Mamma, i mrrest spydde eg.

Lillefy: - H?! Koffr gjorde du d?

Live:- Frr eg hadde kjempeondt i magen.

(Jeg tenker tilbake p grdagen, hvor hun spiste unormalt lite bde til middag og kvelds. I halv to-tiden om natten vknet hun og var sulten, men spiste bare en bit av den brdskiva jeg laget til)

Lillefy: - Jammen....koffr sa du ingenting til meg eller hain pappa?!

(hun bare heiser p skuldrene, og gir inntrykk av "no big deal")

Lillefy: - Hadde eg visst at du spydde, s hadde du selvflgelig ftt vrre heime i fr skola...

(hun ser p meg med blide, store yne)

Live: - Jammen, eg ville jo p skola!

Den store jenta mi frakseptere at mammaen bde er veldig stolt, men ogs litt sr fordi jeg ikke fikk vre der for henne mens det stod p.

Heldigvis fortalte pappaen at hun kom og la seg sammen med oss i storsenga i halv seks-tiden, s forhpentligvis fant hun litt trst i en stk snorkende mamma...

Northug jr.

Erik (5) har de siste par ukene virkelig ftt dreisen p skiginga, og benytter enhver anledning til spenne p seg skiene.

At han er p god vei til fNorthug-flelsen i kroppen, var tydelig da han hyt og tydelig proklamerte for seg selvp vei ned en bakke:

- ...og svingen har eg full kontroll p....!

Uoppdragen bamse.

Erik (5) var allerede godt plantet nedi sengeklrne, og jeg hadde sagt natta. Da jeg kom inn i loftsstuen, oppdaget jeg at bamsen l igjen i sofaen - og gikk derfor tilbake til soverommet for returnere go'bamsen til dens rettmessige eier.

Da kommer det kjrlig, men oppdragendefra Erik:

- bamse....m du alltid ropes inn?!

Matematikkprofessoren.

Erik (5) liker tall, og imponerer mammaen med jevne mellomrom med hoderegning.

Jeg husker ikke n hva det var snakk om (innimellom er jeg dessverre ikke flink til notere ned hele bildet...), men tallet 49 fulgte i hvert fall etter 25, hvorp Erik kjapt konkluderer:

- 49 e jo ein mindre enn dobbelt s stort.

rntli alvor!

Min niese Martine (9) har flere ganger blitt fortalt om da hun fikk pustestopp da hun bare var noen dager gammel. Det var RS-viruset som hadde sltt til, og etter ha blitt sendt til Bod med helikopter mtte hun tilbringe noenlange dager i isolat.

Det var tffe dager, og langt mellom smilene mens det sto p. Men her om dagen mtte jeg le da Martine ser p meg med alvorlige yne, og sier med overbevisende stemme:

- Sant tante, at ein gang vart eg kvlt....veldig alvorlig kvlt faktisk!


Hy smeltefaktor.

Man blir varm om hjertet nr Erik (5) har med seg kameraten Aslak (6) hjem fra barnehagen, og det frste gjesten sier nr han kommer inn dra er:

- Erik! D va skikkelig godt kom p besk her igjen!

Kjapp i hodet!

Live (7) hadde besk av sskenbarnet Martine, og etter hvert kom ogs venninnen Viktoria. Det jeg ikke visste var at Martine hadde gjemt seg, og skulle overraske Viktoria.

S da Live og Viktoria kom opp trappa, s spurte jeg hvor Martine var blitt av.

Da sperret Live opp ynene, signaliserte til meg at jeg ikke skulle si mer - fr hun snudde seg mot Viktoria og leverte flgende forklaring:

- Du skjnner, vi har en liten familietradisjon her i huset om hele tiden sprre hvor Martine er!


Gjensynsglede.

Erik (5) hrer ssteren komme inn ytterdra, og roper "hallooooo" gjentatte ganger - uten hre etter om han fr noe respons.

Dakommer det muntert fra Live(7):

- Hallo, din irriterende plagend!

hits