Omtenksom.

Live (5) satt og så et eller annet på tv, mens Erik lekte med bilene på gulvet.

Live: - Erik..? Kain du gå ned i stua og hent solbrillan te ho søster?

Erik: - Okei...

Live: -  Takk, snille Erik!

(I det lillebroren går ned trappa, så hvisker hun til pappaen som akkurat da går forbi)

Live: - Pappa....eg har sett dæ her før, og veit at no blir dæ skummelt - så eg måtte bære lur hain Erik bort sånn at hain ikkje sku bli redd!

Første møte med msn.

Live og Erik var sammen med pappaen på kontoret en tur. Han sa hei til meg på msn, og sa at Live ville chatte med meg.

Det er den beste chatten jeg har hatt!


live msn

Da hun kom hjem kom hun med følgende innrømmelse:

- Egentlig sa ikkje hain Erik at hain va gla i deg mens vi va på kontoret, men eg veit jo at hain e dæ - så da skreiv eg noe bærre dæ!

Vet jeg vel!

Nå blir det stadig lysere her nordpå, noen som virker noe forvirrende på ungene. I dag sto de begge opp kvart over seks, etter at de hadde sett sola lyse inn på soveromsveggen.

Jeg fulgte dem opp, og så snek jeg meg under dyna på Eriks rom. Da kunne jeg slumre litt, samtidig som ungene var mer eller mindre rundt meg.

Etter en stund kom Erik inn på rommet for å leke med bilene. Live ropte til meg om jeg kunne komme å se et eller annet, hvorpå jeg svarte at hun heller måtte komme inn til meg - fordi det var så kaldt utenfor dyna.

Da spratt Erik opp fra gulvet, og lukket døra på soverommet.

Erik: - No blir dæ ikkje kaldt te deg, mamma.

Lillefy: - Tusen takk!

Erik: - Værsågod.

Lillefy: - Du e no bra snill.

Erik: - JEPP!


Mer søsken.

erik og live

Det er ikke alltid at et bilde må være skarpt for at budskapet skal nå frem.

Også små menn er menn.

Live: - Natta, søte lille bror!

Erik (med klagende stemme): - Neheiiiii....

og så legger han bestemt til:

- Eg e ikkje søt.....eg e tøff!

Ren vitenskap.

Erik (3): - Dæ va ikkje eg som rapæ. Dæ va lufta!


Hvor går grensen.

Jeg husker at jeg stilletiende aksepterte at det spilles fotball innendørs, men...et sted bør vel grensen gå?

sykler

Frøken forståelsesfull.

Jeg husker ikke konkret hva det var Erik drev på med, men det var tydelig at ting ikke gikk helt som han ønsket. Da stormet plutselig storesøsteren bort, og utbrøt med sår og forståelsesfull stemme:

- Ååååå Erik.....vil du så gjerne.....?!

Nok et nytt ord.

På rommet sitt har Erik en slik plakat hvor vi med jevne mellomrom merker av høyden på ungene.

Her om dagen var Live gira på å foreta en ny måling av lillebroren, til hans store protester.

Live: - Kom igjen no, Erik! E du ikkje spent på kor mange CIRKAMETER du e no?!


Vonde minner.

I dag er det ti år siden to politimenn ble skutt og drept på Austbø. Jeg kjente dem begge. Og de ble drept i hagen utenfor leiligheten jeg leide noen år tidligere.

Ti år.

Jeg glemmer det aldri.

Substitutt.

Til Eriks - og min - store sorg så har vi bestemt oss for å si farvel til smokken. Alt i alt går prosessen på skinner, men første natta måtte Erik ha noe å trøste seg med...nemlig Lynet McQueen i to varianter!

smokkefri

Vranglære.

Martine (7): - Det går an å ha to mammaer altså.

Live (5): - Dæ veit eg vel. Dæ e når ongan ikkje heilt har bestemt seg enno førr korsn mamma de vil ha.

Inn med teskje.

Vi ligger på gulvet og tegner, og i et hjørne av gulvteppet har Live lagt blant annet et viskelær og en blyant som hun er spesielt glad i. I følge henne selv ELSKER hun det aktuelle viskelæret.

Jeg jaktet på en ny farge, og Live la merke til at øynene mine søkte rundt i tusjene som lå på gulvet. Da kom hun med følgende:

- Ska du ha dein her rosa tusjen? Ikkje...? Du får ta de tusjan du vil - du treng ikkje spør. Eller...du må spør hvis du vil lån de her fine tingan. Dæ trur eg du forstår!

Støtte.

Live (5), Erik (3) og jeg lå på gulvet i loftsstua hvor vi tegnet og farget til den store gullmedaljen, Hele gulvet var dekket av utallige blokker og tusjer, og vi gikk helhjertet inn for oppgaven alle tre.

Etter hvert må jeg en tur på toalettet, og mens jeg sitter på skåla overhører jeg nok en god samtale mellom mine to små.

Erik:  - Eg vil ikkje tegn meir....

Live:  - Å lillebror...e du sliten?

Erik (med klagende røst): - Jaaaaa.....eg e SÅ sliten....

Live (med forståelsesfull røst): - Men dæ e greit, Erik! Dæ e skikkelig greit å bli sliten!

Idyll.




Vi kunne ikke bodd et bedre sted.

akeidyll

Vonde minner.

I dag ryddet jeg i babyklærne etter Live og Erik. Der fant jeg en pysjamas som Erik brukte mye, og umiddelbart ble hodet mitt fylt av bilder av blodflekkede ermer.

Den var i størrelse 74. Det vil si at han brukte den vel omtrent fra han var et halvt år og et par måneder fremover.

Jeg tillot meg å felle noen tårer.

hits