Et snev av selvtillit.

Live fikk en ny t-skjorte i gr, med Minni Mus trykk og glitter med mere. Et matchende hrbnd var prikken over i-en.

Da hun kom hjem fra barnehagen i dag, s spurte jeg om det var noen som syntes hun var fin i de nye klrne.

Live: - Det vet jeg jo ikke, for det var ingen som sa noe.

En uttalelse noen ville synes var litt trist. Men den var faktisk veldig fin. Fordi hun tar hyde for at det var noen som mente det, men de sa det bare ikke hyt.


Et snev av selvtillit. Vakkert.


Sskenkjrlighet.

Da jeg vknet i morges, oppdaget jeg at jeg hadde to sm i senga sammen med meg - mens min mann var forduftet. Etter ha sneket meg ut av senga, fant jeg mannen min godt inntullet i Askepott-sengety p naborommet, s han hadde tydeligvis i nattens mulm og mrke blitt fordrevet av minstemann og storessteren.

Etter at jeg hadde vrt i dusjen, skulle jeg p nytt snike meg inn p rommet for finne noe klr. Da hrer jeg Live (4) hviske:

- ......MIN Erik.....MIN Erik.....

Jeg snur meg og ser hvordan hun legger seg tett inntil lillebroren, gir ham tre forsiktige nuss p kinnet - hvorp han snur seg rundt og legger seg nese-nese med storessteren.

Mens han fortsatt har ynene igjen kommer det like hviskende fra minstemann (2):

- .....MIN sster....



N har jeg hatt et smil om munnen og trer i ynene i to timer.


Begrep om tid og tall.

Live: - Mamma?

Lillefy: - Ja?

Live: - Sant....det gr ikke an bli elle-melle-musen-ti-tusen r?

(kunstpause)

- For da dr man i hvert fall!

Nytt begrep.

Live (4) var med meg p jobb, og vi gikk ned ei trapp som er rettvinklet- men som kretser rundt ei rund syle.

- Mamma...dein hr va litt snn firkantarund...

Faktorenes orden er IKKE likegyldig.

Mannen min har omgangssyke, og har flyttet inn p rommet til Live. Derfor har jeg begge ungene i dobbeltsenga, og i kveld prvde jeg legge dem samtidig.

Med en unge p hver side la jeg meg ned sammen med dem for synge gjennom de faste sangene. Den ene er en egenprodusert sak med den utfordrende teksten "Mamma sin lille venn (eller sitt lille gull), d e ho Livemor/hain Erikmann ja, mamma sitt lille gull/venn, d e ho Livemor/hain Erikmann".

Da jeg begynte synge den, s sang Live forsiktig med. Men mens hun sang Live, s sang jeg Erik.... Som i minst frst, eller noe snt - for planen var jo synge for henne etterp. Men det hjalp ikke der og da, for Live forsvant under dyna- og ble veldig lei seg.

Innimellom er jeg fryktelig dum. Da jeg ble skrevet ut av sykehuset etter ha ftt Erik, s fikk jeg flgende gode rd fra jordmoren: "Husk ta den eldste frst."

Og det burde jeg gjort.Innimellom er det s lett glemme at selv om hun er strst, s er hun jo fortsatt ei veldig lita jente.

Barnlige forventninger.

Det er ingenting som overgr barnlige forventninger!

I morgen skal Live (4) p kino med barnehagen, noe som innebrer bde buss, ferge- og noe s sjelden som kino. Sjarmen med ikke ha alle tilbud utenfor stuedra, er jo at gleden blir s enorm de gangene det faktisk skjer noe.

Hun har snakket om det i dagesvis, og fr hun la seg i kveld hadde vi en lengre seanse der hun valgte ut klr til morgendagens happening. Hun endte opp med to gensere, men forhpentligvis klarer hun foreta et valg i morgen tidlig. Og hun har bestilt musefletter. Og minnet meg p at hun m ha med seg penger og matpakke.

Like fr jeg skulle legge meg, s oppdaget jeg at favorittjakken hennes var skitten. Veldig skitten. Da var det bare en ting gjre, s n forsker jeg krampaktig holde meg vken mens trketrommelen gjr seg ferdig.

Og jeg gleder meg til nske henne god tur i morgen tidlig. For barnlige forventninger er ikke bare herlige...de er smittsomme ogs! :-)

Copycat.

Minstemann var ikke s veldig gira p legge seg i kveld, og brukte alle mulige unnskyldninger for kunne st opp.

Da jeg til slutt satte hardt mot hardt, lftet han opp p armen og sa at "N er det slutt p dette tullet" - s kom plutselig flgende ytring fra to-ringen:

- Hejjegud...

Jeg holdt regelrett p miste guttungen i gulvet! Og jeg inns der og da at han kommer til lre like mye - og kanskje mer - av storessteren enn av oss foreldrene... :-)

Dette er vanskelig.

Det er et bevisst valg at jeg ikke har vist bilder av Erik her i bloggen. Det vil si bilder av eksemet hans. Grunnen er enkel: Nr fremmede ser eksemet, s glemmer de se Erik.

Men dere kjenner ham n. S da tler dere se litt av ham.

Eksem, h?nd

Mumien.

Voksentoppen, mars 2007

Her er vi ferdig med smring og bandasjering, og en blid liten gutt er snart klar for senga.

Sm rer hrer.

Erik (2) er inne i en periode der sprket hans utvikler seg eksplosivt, og vi oppdager stadig vekk at vi frer korte samtaler med den lille pjokken.

Under middagen i dag fikk han bde pappaen og undertegnede til sette maten i halsen da vi tilfeldigvis begynte snakke om leger:

Lillefy - til Live: - I dag blei hotante Siv operert i nasen, og hain Christer va tedoktor'n med hnda si.

Live: - D visste eg, at ho tante Siv e p sykehuset.

Erik: - Christer ikkjete doktor'n!

Lillefy: - Jo, Christer va hos doktor'n. Men d va ein annadoktor ennho som va hos deg d vi va p sykehuset.

Erik: - Ikkje Christerte doktor'n!

Lillefy: - Huske du din doktor? Ho som ga deg s fine bandasj?

(...og s kom stjernemeldinga...)

Erik: - Ja. Frr eg ska bli beire!


S ordrett. S tydelig. Og s riktig.

Kodak-moment!


Savnet.

Da vi satt i drosja fra Voksentoppen og ned til Oslo S., en tur som tar omlag en halvtime, spurte Erik etter bamsen sin. Og jeg stivnet fra innerst til ytterst.

Vi hadde glemt bamsen.

Bamsen som ble kjpt av den blivende storessteren da jeg var halvveis i svangerskapet. Bamsen som gjennomutallige netter med kle og smerterhar samlet opp bttevis av trer - bde fra Erikog meg.

Krise.

Jeg ringte umiddelbart til Voksentoppen, og fikk bekreftet at bamsen var funnet og merket med navn. Jeg sjekket om det var noen av mine bekjente i byen som kunne rekke hente den fr vi reiste, men det lot seg ikke gjre. S, derfor ba jeg sykepleieren jeg snakket med om at de la den i posten s kjapt som overhodet mulig.

Da fikk jeg flgende skremmende svar:

- Vi har ikke for vane sende gjenglemte ting til eierne.

Jeg tuller ikke: Da hun sa dette, s spratt trene ut av ynene mine. Bamsen vr var plutselig blitt et gissel. Og jeg var yeblikkelig innstilt p engasjere bde regjering og prest for f ham frigitt!

Men jeg tror hun hrte atjeg var p randen av et lettere sammenbrudd, for hun fulgte relativt kjapt opp med:

- Men jeg har jo forsttt at dette er en helt spesiell bamse, s....

Takk, Marie. Hadde ikke du sagt du skulle sendt bamsen i posten, s hadde jeg reist ens rend til hovedstaden for hente den.

Og det ville jo vrt litt sprtt.


Gr d bra?

Erik Theodor (2)sjarmerte hele Voksentoppen i senk.

Hver gang han hrte en unge som grt - noe som er ofte p et slikt sted- s gikk han bort til dem, skte blikk-kontakt - og spurte: - Grd bra? Og noen ganger ble sprsmlet etterfulgt av et forsiktig stryk over kinnet.

Mdrene smeltet. Og jeg med.

Voksentoppen.

Da var det gjort.

Mandag reiste minsten og jeg til Oslo og Voksentoppen (Rikshospitalet). Fredag var vi hjemme igjen. Mange erfaringer rikere, og ikke minst veldig mye klokere.

Jeg har definitivt ftt troen p at vi kan klare holde eksemet til Erik i sjakk. Men at det vil koste enda mer tid og krefter. En provokasjonstest viste at Erik ikke under noen omstendighet skal komme i nrheten av fisk. Hver eneste dag fikk jeg bekreftet at ting jeg har lrt tidligere, har vrt direkte feil. Jeg fikkbekreftet at mens de fleste unger har eksem p enkelte omrder p kroppen, s har Erik eksem over det hele. All over. Jeg vet n at Erik burde vrt p Voksentoppen for halvannet r siden. Jeg mtte foreldre som jeg - bare ved mte blikket deres -umiddelbart visste hvordan de har det. Og omvendt. En psykolog konkluderte med at jeg er i en posttraumatisk fase, p randen av utbrenthet. En ernringsfysiolog berolighet meg med at Erik kan bli stor og sterk uten fisk og egg p menyen.

Og leger, sykepleiere, andre ansatte og foreldre bekreftet at Erik er en srdeles skjnn liten gutt :-)


hits