Redde seg den som kan.

Ungene hadde lekt inne på sitt eget soverom, og det var rimelig bomba da jeg kom inn døra. I Live sin seng hadde de fjernet halve telet under madrassen, slik at de fikk seg ei "hule" i skuffen under.

 

Vi hadde en avtale om at de skulle få se film før de tok kveld, og jeg ga dem klar beskjed om at rommet måtte være strøkent før det ble aktuelt å sette på en film.

 

Ungene styrer inne på rommet, går og steller seg - og så hører jeg filmen blir satt på. Etter ei stund går jeg inn for å smøre Erik (6), og når jeg slår på lyset får jeg sjokk: Der sitter begge ungene i den mer eller mindre demonterte senga, med dyner og puter i alle varianter nedi "hulen".

 

Med rimelig skarp stemme spør jeg hva dette er for noe, og selv om ansiktsuttrykket utstrålte "skyldig" - så prøver Live (8) å ro seg i land på en særdeles elegant måte:

 

- Vi prøve no bære å gjær dæ beste ut av dæ!

 

 


Taktisk.

Etter å ha ligget noen minutter sammen med Erik (6) i senga hans i kveld, begynte jeg å gjøre tegn på å stå opp igjen. Da kommer det fra guttungen:

 

- Mamma? Ka trur du e best av å stå og å ligg..?

 

Nice try, baby.


Spisskompetanse: sjarm

Erik (6) kommer snikende ut av soverommet, bøyer seg ned over mammaen som ligger på sofaen, legger ansiktet i hendene, ser på meg med store, brune øyne - og spør om jeg kan ligge litt sammen med ham.

 

Jeg smiler varmt og nikker, og i det jeg reiser meg opp av sofaen møter blikket mitt et par glitrende øyne - og jeg får kjapt et par oppfølgingsspørsmål fra seksåringen:

 

- Syntes du eg va søt når eg gjorde sånn?

 

- Blei dæ bra øya?

 

Her snakker vi finjustering av sjarm! :-)


Unge snupper.

Live (8) hadde ei venninne på besøk, og hadde fått lov til å se på videoer på Youtube. Ut fra musikken og den lavmælte praten forstår jeg at det er enkelte deltakere fra fjorårets X-Faktor som får ekstra mye oppmerksomhet.

 

Når jeg med et smil om munnen spør om det er Eivind de sitter og ser på, får jeg kjapt tilbakemelding fra min datter:

 

- Vi har altså litt privatliv her no! I hvert fall har vi behov for dæ.


Kred.

Du vet at du får kred for kveldsmaten når seksåringen spontant utbryter:

 

- Jadda beibi!


Supergutt.

Erik (6) kom hjem fra naboen nedi veien, og jeg skrøt av ham fordi han hadde gått alene hjem i tussmørket.

 

- Dæ e jo ikkje nåkka problem! Eg har jo røntgensyn, og då kain eg sjå i mørket og heilt til Tyskland!

 

Ja, ja...da så!


Toveis omsorg.

Jeg ble rørt da Erik (6) - etter selv å ha blitt smurt og bandasjert etter alle kunstens regler - spør sin sykemeldte mamma:

 

- Korsn går dæ med arman dine i dag?


Rollelek.

Ting tyder på at overgangsvinduet i England egentlig ikke er stengt, i hvert fall ikke hvis man skal høre på rolleleken som foregikk her i heimen tidligere i uka. Deltakerne var Erik (6), Live (8) og Martine (9).

 

Live: - Ein av dåkker MÅ va hain Ronaldo.

 

Erik: - Kor mange gång må eg sei dæ! Hain Ronaldo spælle ikkje for Manchester United, han spælle for Real Madrid!

 

(tenkepause)

 

Live: - Ja ja...så kjøp hain tilbake då!


hits