Herlig ord!

Her i huset er far og datter utpregede A-mennesker, mens mor sjøl og minstemann med all tydelighet har havnet på B-siden.

Det gledet en B-mor å høre minstemann stille følgende spørsmål da han hørte søsteren allerede hadde tatt plass ved tven da han våknet i halv åtte-tiden:

- Mamma? Koffør e ho Live STÅOPPGÆRN?


Datanerd OG fotballnerd.

Erik (4): - Mamma....sant hain Berbatov må ikke spæll på nåkka anna lag enn Manchester United..?!

Praktiske utfordringer.

Erik har vært veldig sår rundt munnen hele vinteren, og det strekker seg fra rosa hud til dype revner. Den siste uka har det vært nærmest krater innover i leppene, og at det gjør vondt fikk jeg bekreftet her om dagen...

Erik: - Mamma, kan du kom og smør meg rundt munn? Eg klar ikkje gap over maten...

Vår lille datanerd.

Erik: - Mamma.....eg vil ikkje i barnehagen....

Lillefy: - Koffør ikkje?!

Erik: - Førr de har ikkje nett dar....

I sjokk.

Etter at Erik (4) hadde sett danserne fra Frikar under kveldens Melodi Grand Prix-finale, så gikk han ut på gulvet og slo stift.

Med strake armer.

Jeg hylte av skrekk, og holdt på å skremme guttungen herfra til evigheten.

Jeg må snart begynne å tro min svoger som hevder at Erik har en kroppsbeherskelse utenom det vanlige.




Wow.


Det går fremover.

Vi har vært på kontroll på St. Olavs hospital i Trondheim, to år og tre måneder etter at vi kom dit første gang.

Det var lege Nina Moe som tok i mot oss, den gang som nå. Og som jeg i etterkant har kalt for en engel i hvitt, fordi hun reddet oss ut av det helvete vi levde i.

Denne gangen inviterte hun inn to studenter, og hun ga dem en lang og detaljert beskrivelse av hvordan Erik så ut den gangen for over to år siden. Jeg forventet at jeg som alltid måtte greie ut om sykdomsbildet hans, men hun husket alt. Hun sa at hun aldri kom til å glemme hvor desperat han var.

Hun fortalte blant annet at han kun lekte med en hånd - fordi den andre til en hver tid var opptatt med å klø. Og så byttet han hånd innimellom.

Denne gangen lekte han med begge hender. Og det var rørende å merke den oppriktig lettelsen alle på avdelingen følte over en slik detalj som jeg trodde bare vi nærmeste hadde lagt merke til.

st olavs



Mamma si jente.

I kveld da jeg sa til ungene at de måtte gå på badet og gjøre seg klare for kveldsstellet, så fikk jeg følgende tilbakemelding fra Live (6):

- Jada, kjære mamma!

Er det rart hjertet mitt bobler over hver eneste dag?! :-)

sn feb 09 055

En liten tåre. Igjen.

Jeg vet at natten blir ille når Erik under den tiende smøreseansen på en time, ved midnatt trygler meg gråtende:

- Mamma....kain dæ ikkje va dag no...eg vil at natta ska ta slutt...

Varme eller kulde - begge deler er like ille.

eksem munn

Litt tantedag også.

Ikke nok med at ungene smeltet meg i dag, men jeg har jo i tillegg verdens herligste tantebarn.

tantekort

Høflig skal man være.

Jeg var i gang med å legge ungene, og hadde lovet å ligge litt i senga til dem begge. Mens jeg lå sammen med Erik (4), måtte jeg smøre ham noen ekstra runder.

Da jeg hadde ligget hos Live (6) en stund, så roper Erik på hjelp igjen.

Erik: - Mamma, dæ klør meir. Du må smør meir!

(i mens jeg reiser meg fra storesøsterens seng prøver jeg å lokalisere problemområdet)

Lillefy: - Skal jeg smøre på tissen?

(da får jeg overraskende respons fra storesøsteren, som er mer enn halvveis inne i drømmeland)

Live: - Nei takk, eg har bærre litt ondt i magen.

Et snev av interesse.

Det slår meg at fireåringen vår er litt over gjennomsnittet fotballinteressert når han lørdag ettermiddag løper bort til pappaen som er koblet på internett:

- Hvordan går det med Hull?

Sklitakling.

Tirsdag sklitaklet Erik (4) pappaen bakfra slik at han smalt i parkettgulvet i stua. Dette hendte under en av de daglige fotballkampene mellom far og sønn, og heldigvis kom begge fra taklingen uten bruddskader.

Vi har en jobb å gjøre før Erik slippes løs på et av knøttlagene...

Overtalelsesteknikk.

Erik (4): - Mamma, eg synes du ska la meg få lov til å spæll fotballspæll. Førr eg lære masse! Eg må lær meg sånn og sånn, og eg må gjær sånn...

Manglende selvinnsikt.

Erik (4): - Rompa di e 90 meter lang....visste du ikkje dæ?



Nei, lille venn. Jeg visste det var ille, men ikke SÅ ille....

Dobbeltsjekke.

Alle som blir foreldre har som mål å være konsekvente. Uansett hvilke utfordringer foreldrerollen byr på, så er ekspertenes råd "å være konsekvente". Og irriterende nok så fungerer det.

Men det er ofte djevelsk vanskelig å få til i en hektisk - og innimellom lat - hverdag. Det er så utrolig lettvint å si ja når man ikke har overskudd til å si nei, og så tar man det heller igjen med å være ekstra streng når ånden kommer over en.

At jeg er i den kategorien er det ingen tvil om, etter at følgende samtale utspilte seg mellom Erik (4) og meg...

Erik: - Kan jeg få spille fotballspill?

Lillefy: - Nei, ikke akkurat nå.

Erik: - Men jeg har ikke spilt i det hele tatt i dag!

Lillefy: - Du skal nok få spille, men ikke akkurat nå.

Erik: - Ååååååååååååå....

(så blir oppmerksomheten min trukket i en annen retning)

Erik: - Kan jeg ikke få spille????

Lillefy: - Ok da. Det går greit.

Erik løper opp trappa og rigger til Play station 3. Så hører jeg at han flere ganger roper noe til meg, uten at jeg fanger opp hva det er - så jeg går mot loftstrappa.

Lillefy: - Hva er det du sier, Erik?

Erik: - Er du nå sikker?

Lillefy: - På hva?

Erik: - At jeg får spille...

hits