Språk.

- Pappa? Sant at dæ e ikkje lov å si ÆSJ?

- E dæ ikkje dæ?

- Nei, for dæ e jo egentlig BÆSJ og DÆSJ...

Når mamma ikke forstår noenting.

På vei inn døra hjemme etter å ha hentet ungene i barnehagen:

Live (4): - Mamma...? Skiskoene mine er blitt for små!

Lillefy: - Nei, er det sant?? Er du blitt så stor allerede?

Live: - Jepp!

Lillefy: - Men fikk du ikke gått på ski i dag du da?

Live: - Jo. Jeg gikk en gang.

Lillefy: - Fikk du lånt deg sko da?

Live: - Nei! Jeg brukte mine egne.

Lillefy: - Jaha....du sa jo at de var for små?

(Live himler med øynene og slår ut med armene)

Live: Jammen....det visste jeg jo ikke da!


Om å moderere seg.

Live (4) og Erik (2) sitter i sofaen og blar i en Disney-bok.

- Mamma! Hain Erik vil at eg ska læs førr hain.

- Eg klarte dæ ein gang i barnehagen...

(...her virker det som om Live innser at jeg kan komme til å stille spørsmålstegn ved sannhetsgehalten i det hun forteller...)

- Eg klarte i hvert fall å læs INNI meg!

Det kan lønne seg å sniklytte.

I kveld er det mannen min som legger Live. For et par minutter siden overhørte jeg følgende lille ordveksling, etter at Live utallige ganger har sagt "Pappa, skal jeg fortelle deg noe?" - etterfulgt av mer eller mindre sannferdige historier fra barnehagen:

Live: Pappa, skal jeg fortelle deg noe..?

Pappaen: Mmmmm....

Live: (...en halvlang utredning...)

Pappaen: Live, skal jeg fortelle deg noe..?

Live: Ja?

Pappaen: God natt...

(...en liten kunstpause...)

Live: ...var det alt???




Leggingen ble nok der og da forstyrret av latterbrølene fra mor i stua.


Nyhetsbildet.

I går serverte VG en historie om en fyr som syntes det var helt på trynet at Nrk ville kreve inn to øre etter at han hadde rundet ned fra 52 til 50 øre under forrige lisensinnbetaling. Disse to ørene var nå plusset på lisenskravet som kom i forrige uke. Og mannen var tydelig på at han ikke kom til å betale, og var spent på å se hvor langt Nrk kom til å gå for å få krevd inn disse to ørene.

Jeg har et par-tre ting jeg vil si om akkurat den saken:

1. Hva i himmelens navn var poenget med å runde ned det opprinnelige kravet? Juhu...jeg sparte to øre...?!

2. I 2007 så vet ethvert oppegående menneske at det er datasystemer som pøser ut regninger, og det er logisk at dersom det mangler noe på innbetalingen - så blir det krevd inn i neste omgang. Uansett om det er to øre, to kroner eller to tusenlapper.

3. En ting er at fyren starter en privat liten krig på grunn av to øre, men hvordan kan idiotien få en hel side i Norges største løssalgsavis?


Både mannen og journalisten bør få seg et liv!


Ord jeg ikke vil glemme.

Til minneboka:

Når Erik (2) sitter i baksetet og hyler "AINNA JANG", så mener han at han vil høre "en annen sang"!

Herlig :-)

Nok en oppstrammer.

Jeg blir like overrasket hver gang fireåringen får meg til å føle meg litt dum...


Lillefy: - Live...du vet den lua du fikk, den med bamse på? I dag holdt jeg på å kjøpe en likedan til Erik.

Live: - Kjøpte du den?

Lillefy: - Nei, jeg gjorde ikke det. Egentlig ville det bare blitt dumt med like luer...da kunne dere tatt feil hele tiden og slikt.

Live: - Ja men HERREGUD...mamma....

(himler oppgitt med øynene, henter lua - og viser frem lappen på innsiden)

Live: - Ser du ikke her.....det står jo LIVE....!


Så godt at det gjør vondt.

I dag dekket jeg en kvinnekonferanse. I det jeg tok opp mobilen fra veska for å sjekke klokka, så tikket det inn en tekstmelding fra mamma:

Bildene fine

Vi har ventet på den meldingen siden slutten av november. Nå gjør det så godt at det gjør vondt.

Fornem tittel. Eller?

Erik slapp en liten promp, og da kom det plutselig fra storesøsteren:

- Du Erik....Prins Prompus Filiokus!


Like greit å være ærlig.

Samtale mellom mor og datter etter legging:

Live: Mamma, eg e tørst...

Hilde: Dæ siste du gjorde før du la deg va jo å drekk?

(...kunstpause...)

Live: Mamma, eg e sulten...

Hilde: Du spiste deg jo stappmett i stad?

(...kunstpause...)

Live: Mamma, eg må tiss...

Hilde: No igjen? Du tissa jo minuttet før du la deg?

(...kunstpause...)

Live: Mamma....eg vil lek...



Det ble ikke mer leking. Men ærligheten ble møtt med varm latter og en god klem. :-)


Lisence to kill.

Til dere menn der ute; dere bør ikke havne i den situasjonen at dere har følgende samtale:

Kona: - Kor e dein digre konfekteska du fikk til jul?

Mannen: - Dein har eg gitt bort.

Kona: - Hæ?!

Mannen: - Eg har gitt den bort.

Kona: - Til kem?

Mannen: - Eg tok dein med på jobben. Beire det enn at eg sku sett å gafle i meg all dein sjokoladen...

Kona: - Men ka med MEG då.....?!?!?!


Grmpf.

Reservespekk.

Jeg har slanke barn. Etter henholdsvis tre og fire dager med høy feber og særdeles laber almenntilstand er de nå beinete barn.

Nok en påminner om at jeg som mor må være mitt ansvar bevisst og holde mitt solide lag med reservespekk ved like. I tilfelle krig og sykdom og sånt.


På kornet.

Etter å tilbrakt hele dagen i koma, våknet Live litt til utpå ettermiddagen. Jeg viste henne en katalog fra H&M, hvor det var noen klær med prinsessemotiver - noe som alltid vekker hennes interesse.

Hun ble sittende å bla i katalogen, og kom etter hvert til sidene med babyklær. Der fant hun flere søte, rosa plagg...

- Mamma, kan vi kjøpe disse hvis jeg får en lillesøster?

- Eh....ja, det kunne vi sikkert gjort...

- Vi leser ei bok i barnehagen om ei som ønsker seg en lillesøster, men når babyen kommer så er det en lillebror.

- Men hun ble vel glad likevel?

- Joda...

- Men om du og Erik ikke får en lillesøster eller lillebror, så går vel det bra? Vi har det jo veldig fint som vi har det, vi fire?

- Joda...

- Er du ikke fornøyd da, Live?

- Jo. Men er du, mamma?



Au.

Husmoremne.

Live har høy feber, og natt til i dag snakket hun konstant i ørska. Et av spørsmålene jeg fikk var:

- E dæ søppeldag i mårra?


Kulinarisk mareritt.

Jeg har en verstingliste med mat jeg ikke under noen omstendighet tåler smaken av. Deriblant finnes smør og yoghurt.

Akkurat nå så jeg en reklame på tv, som forteller at nå er det kommet Brelett MED yoghurt.

Her snakker vi Fear Factor på sitt verste.


Å øve på neste samtale.

Da jeg lå sammen med Live i går kveld, så begynte jeg å småduppe. Noe jeg naturlig nok ikke la merke til selv, men Live oppdaget det nok. Plutselig hører jeg at hun har følgende hviskende samtale med seg selv:

- ...at dere bare bestemmer alt og sier at jeg skal gå rett til sengs...

- ...det synes jeg ikke noe om, når jeg ikke vil...!




Jeg tror hun øver til i kveld. Genialt.

Dilemma.

I dag var vi i bursdag. Verten hadde vært enestående, og bakt ei sjokoladekake uten egg og nøtter. Av hensyn til Erik.

Jeg fikk dog en bang anelse da jeg så glasuren på kaka. Men jeg fikk meg ikke til å spørre, siden hun tross alt hadde vært så omtenksom.

Det gikk omlag 30 sekunder før han begynte å klø.


Jenter.

Dokumentarfilmen "Jenter" bør alle se. Hvorvidt den er en film som vil bli prisbelønt vet jeg ikke, men den er uansett tankevekkende.

Det er lenge siden jeg var ung. Veldig lenge siden, når jeg tenker meg om... Og oppveksten på ei øy ute i havgapet er definitivt forskjellig fra en oppvekst midt i hovedstaden.

Men persongalleriet er det samme.

Vi har den tøffe, men ensomme. Vi har den tøffe, men usikre. Vi har den kule, med dårlig selvtillit. Vi har den kule, uten selvinnsikt. Vi har ADHD-jenta, som gjør alt for å bli akseptert. Vi har den gode venninnen, som viser seg å være en konspiratorisk jævelunge. Vi har den snille, som bare er snill. Osv.

De er der alle sammen. De var der før, de er der nå - og de vil være der når Live blir tenåring.

Jeg håper jeg klarer å huske det når jeg skal prøve å forstå jenta mi.


Film er best på kino.

Film er best på kino. Det er jo noe en stadig vekk hører og leser. Noe jeg jo kan si meg enig i, men når man ikke har kino der en bor - ja, så er det like gledelig hver gang en film endelig kommer på dvd.

Men onsdag ble jeg invitert med på en filmpremiere i Oslo! Greit nok at det var morsomt med taler, tårer og trampeklapp - men det aller, aller største var...

...å være på kino.

hits