Harmonisk.

Klar beskjed fra storesøster (8) til lillebror (6) under en omgang med kortspillet Uno:

 

- Om kort tid vil du lur på ka dæ va som traff deg...


Tough love.

Live (8): - Mamma...all kjærlighet mellom hain Erik og Aslak e egentlig brutal.

 

(red.anm. Aslak er Eriks bestevenn)

 

Lillefy: - Jaha...ka meine du egentlig?

 

Live: - Jo, førr når de møtes så bryt de kvarainner i bakken heile tia...

 

Sa hun. Og himlet med øynene slik som bare storesøstre kan gjøre.

 

 


Nivåforskjell.

Erik (6) hadde akkurat kommet seg under dyna.

 

Erik: - Fotan mine e så kald...

 

Lillefy: - Ska eg fortell deg ein hemmelighet?

 

Erik: - Ka...?

 

Lillefy: - Før du har talt til hundre, så e fotan dine blitt varm.

 

(minstemann ser på meg med et oppgitt blikk)

 

Erik: - Dæ va jo særlig ein hemmelighet... Vess du hadde sagt at du hadde kjøpt Nintendo Wii til meg, så hadde dæ vørre ein verkelig hemmelighet!


Irriterende blid.

Seksåringen var ikke helt i godlune, og slet tydeligvis med at mammaen ikke lot seg påvirke av hans labre humør.

 

Erik: - Koffør smile du så masse....kvar einaste dag?!

 

Lillefy: - Jammen...e dæ nåkka gærnt i dæ?

 

Erik: - Nei. Men eg må no bærre få spør.


Supermenn.

Barna mine er så heldige at de har to bestefedre som øyensynlig kan ordne alt.

 

At dette har sunket inn hos seksåringen, ble tydelig da jeg ikke kunne svare på et spørsmål fra ham i dag:

 

- Oki! Da spør eg ho mor....eller hain far, førr hain e et geni!

 






Orden og sånt.

Live (8): -Mammæ!!! Eg finn jo ikkje ei einaste saks nån plassa her i huset.....

 

(liten pause)

 

- ... Åja, de va dar de sku va, ja....


Dramatikk.

Erik Th. (6) går av og til til drastiske skritt for å få mammaen til å ligge litt sammen med ham ved leggetid.

 

- Mamma....ho Live prompa så høgt at hain Truls døde....

 

NB! Dette er et illustrasjonsfoto. "Offeret"  - bamsen Truls - sover i beste velgående sammen med eieren.

 




Vi tror vi avlyser resten av vinteren.




Godt nytt år!




Samkjørte.

Jeg puslet puslespill med ungene, og Live ville ha en bekreftelse på at det ikke bare var antall brikker som avgjorde vanskelighetsgraden.

 

Lillefy: - Nei, dæ e heilt sant. Dæ kain for eksempel va nån puslespill kor dæ e vanskelig å sjå ka som e ka...

 

(da trår lillebror samtykkende til)

 

Erik: - Ja, og ke som e ke...


Kul kis.



Han er kanskje bare seks år, men det hindrer ham ikke i å være veldig kul.

 

Erik: - Mamma, e du klar til å bli eid i beyblade?!


Mer tidsperspektiv.

Åtteåringen syntes tydeligvis ikke at jeg henger med i svingene da jeg påpekte at hun spiste sprøstekt løk.

 

- Live: Hallo mamma....eg har jo likt dæ lenge. Eg begynte faktisk å lik dæ då eg va sju år.

 

(red.anm: ordene falt tre måneder etter at hun fylte åtte år)


Materialistisk mamma.

Live (8) og jeg satt på ferja på vei til byen for å handle til jul, og det ble ramset opp forskjellige ting som vi skulle huske å kjøpe.

 

Lillefy: - Ja, og så ska vi på Knøttene førr å sjå om de har fleire av den buksa du like så godt.

 

(da ser Live på meg med et oppgitt - men glitrende - blikk, og signaliserer tydelig at det er andre ting som er langt viktigere denne dagen)

 

Live: - Klær e ikkje alt her i verden!


Rollebytte.

Det er ingen tvil om at det er vi voksne som er oppdragerne i heimen, men innimellom møter vi oss selv i døra. Som en ettermiddag da jeg hadde lyst til å fyre i vedovnen, selv om det egentlig ikke var så kaldt ute.

 

Lillefy: - Eg har no lyst til å fyr i ovnen...

 

(da kommer det med belærende stemme fra åtteåringen)

 

Live: - Ja, og eg har lyst til å spille Sims, men alle drømmer blir ikkje oppfylt!

 

Jeg kunne ikke annet enn å nikke. Og lot vedkubbene ligge i ro.


hits