Adjektivets fortreffelighet.

Erik (5) leker med bilbanen og kommenterer hylydt underveis - selvflgelig p utpreget "stlandsk":

- Og vinneren er....den grnne, fine sleipingen!
-

Sikkerhet i hysete.

Live (7) har en utredning fra baksetet under en biltur:

- Nreg blir stor, s ska eg kanskje bo i lag med ho Mathilde og ho Viktoria. Vi ska bo i lag p en jt (mam.anm: yacht) som e s stor at vi fr plass til ein bil p nedre dekk...

- ...og s ska vi ha tre redningsvesta.

Hvordan mlbinde mamma.

Erik (5) har de siste ukene vrt unormalt opptatt av at en av oss voksne m vre i umiddelbar nrhet nr han skal p do - i tilfelle behov for trkehjelp. Det hjelper ikke om vi sier at vi skal komme s snart han roper - han vil rett og slett ikke sette seg p skla fr vi lover holde oss i ro i nrheten.

Jeg har forskt komme til bunns i hvor dette kommer fra flere ganger, og senest n i kveld.

Lillefy: - Men Erik...har du opplevd at du har ropt etter hain pappa eller meg, og s har vi ikkje hrt deg?

Erik: - Nei.

Lillefy: - Ha d skjedd i barnehagen d?

Erik: - Nei.

Lillefy: - Men koffr trur du at d e blitt s viktig frr deg ha oss s nrt nr du e p do? D va jo ikkje snn fr.

Erik: - Veit ikkje...

(sier han muntert og legger kjapt til)

Erik: - ...d e no brre snn hjernen min funke!

Tidssurr.

Erik (5) kommer rushende inn ytterdra og opp trappa, og setter opp et sjokkert ansiktsuttrykk da han ser at jeg ser p hndballkamp mellom Norge og Sverige.

Erik: - Ser du hndball?! Vi m jo sj United-kamp!

Lillefy: - Oi, e kampen begynt?

Erik: - Ja, den begynte jo frr lenge sian akkurat no!

Ingen sure miner.

Erik (5) fikk en pakke med ulike instrumenter i julegave, deriblant en tromme. Dette har kt stynivet i heimen ganske betraktelig, men det er prisen man m betale for fostre opp rockestjerner.

Her om dagen kjente jeg likevel at n var min grense ndd - og vel s det - og ropte med rimelig skarp stemme at n var konserten definitivt over!

Jeg forventet store protester fra trommeslageren i loftsstua, men i stedet for tar han en superblid avskjed med sitt publikum (som var meg):

- Oki! Takk frr i dag!

Min skjnne snn.

Erik (5) er s tett i nesenom nettene at det til tider tar nattesvnen fra oss begge.

Her om natten hadde han kommet opp i dobbeltsenga for f litt selskap, og etter en stund spurte jeg om vi skulle prve snyte nesen. Da kom det unnskyldende fra minstemann:

- Brre hvis du vil, mamma...

Verdt et forsk.

Lrdag ettermiddag spurte Erik (5) pappaen om han kunne f et glass brus, og fikk kontant nei. Femringen s p mammaen med oppgitt blikk, og jeg foreslo at han jo kunne minne pappaen p at det var lrdag.

Femringen s gjorde, hvorp pappaen svarte "D e jo sant!" og innvilget en brusskvett likevel.

Ti minutter senere:

Erik: - Pappa, kan eg f spill p dataen?

Pappaen:- Nei, no blir d ikkje meir spilling p ei stund.

(en liten tenkepause, etterfulgt av en hpefull og innsmigrende stemme)

Erik: - D e jo lrdag....?!

Som far, s snn.

At sm menn lrer av store menn fikk jeg nok et konkret bevis p da juletreet skulle tas ned.

Etter ha deltatt til dels ivrig da selve pynten skulle plukkes av, forsvant ungene tilbake til Super Mario da englehret skulle fjernes fra greinene (ja, jeg er p grensen til rar som tar vare p det glitteret fra r til r...).

Da jeg klaget min nd over at jeg ble stende alene igjen med den verste jobben, kom det innsmigrende fra min femrige snn:

- Ja, men du e jo s go til dein jobben!




Den "unnskyldningen" har jeg gjennom et femten r lang samliv hrt noen ganger fr.


O, Super Mario.

Jeg ba Erik (5) og Live (7) om hjelpe meg med plukke pynt av juletreet, men fikk klar melding om atde var srdeles opptatt - med et dataspill.

Da jeg- i muntert tonefall -understreket at det faktisk bare var et spill, og at bde spillet og dataen fortsatt ville vre derfem minutter senere - fikk jeg flgende korreks fra syvringen:

- Ja, d e brre et spill, men faktisk et spill som betyr ganske mye for oss!


Ord.

Live (7) har helt siden hun var to r fascinert meg med fange opp stadig nye ord. Da vi ryddet ned juletreet hang hun flere kuler p fingrene sine, strakk ut armene og uttalte veslevoksent:

- D e ikkje srlig komfortabelt va et juletre heller...!

Lesehastighet.

Live (7) leste kjapt en overskrift p sportssidene i VG (hvor det sto noe omReal Madrid), og utbrt med store yne:

- D va bra d ikkje sto MaDRIT!

hits