Knallhard justis.

Live og jeg så et eller annet på tv som ledet oss inn på mobbing.

Live: - Ka e egentlig mobbing?

Lillefy: - Dæ e når man e ekkel mot andre. At man si eller gjær nåkka som gjær at de blir lei seg.

Live: - Dæ e jo ikkje fint gjort.

Lillefy: - Nei, dæ e dæ ikkje. Og eg håpe at du og hain lillebror vil reager dersom dåkker ser at nån blir mobba.

Live: - Ja, og spark de i trynet?

Lillefy: - Nei, Live då! Nei, først ska dåkker si at de som mobbe ska slutt. Og hvis de ikkje gjær dæ, så ska dåkker si i fra til de voksne.

Live: - Og SÅ spark de i trynet?

Lillefy: - Nei...!!!




Jeg har en mistanke om at pappaen kom før meg til samtalen om mobbing.

Disiplinert.

Etter operasjonen fylte vi fryseren med saftis til heling av sår hals hos Live, noe hun selvfølgelig nyter til fulle. Rett før leggetid i kveld fikk hun på nytt klarsignal til å hente seg en ny is, hvorpå hun spør lillebroren om ikke han også vil ha is.

Han svarer noe bestyrtet:

- Nei! Eg ska jo legg meg no!

Betingelser.

Live (5) til lillebroren (3):

- Dæ e greit Erik, du kan få va me å lek. Men dæ e på ein betingelse - at du ikkje skravle så mykkje!

Stille.

Allerede på intensiven (bildet) merket vi det. Den lille jenta som de siste par årene har snorket som et helt mannskor, sover nå så stille at både pappaen og jeg må sjekke med jevne mellomrom at hun virkelig puster.

Endelig får jenta vår sove skikkelig. Nydelig!

sykehuset 019

Min lille heltinne.

Jeg har skrevet mye om hvor mye Erik har imponert meg gjennom disse tre årene med eksem. Det har blitt mindre snakk om hvor mye Live har måtte tåle - av samme årsak.

Jeg har vel tidligere skrevet om den gangen hun var veldig syk, og forsiktig sa noe slikt som:

- Mamma, eg veit at dæ e mest synd i hain Erik, men dæ e vel litt synd i meg og...?

(...)

Torsdag ble hun operert. Mandlene og falskmandel ble fjernet. Øre-, nese-, halsspesialisten fortalte oss etter operasjonen at mandlene til Live var helt ødelagt, at de var mer eller mindre falt fra hverandre. Og at falskmandelen de fant var veldig stor.

Da hun så til Live senere på kvelden, spurte jeg henne hva det egentlig innebar.

- Live har nok hatt mye mer vondt enn vi - og dere - har klart å fange opp.

Sa legen. Brutalt nok.

Jeg vet at Live i likhet med Erik har høy smerteterskel. Men nå grubler jeg over om at hun har latt være å klage, fordi hun fra alle kanter til enhver tid får høre hvor synd det er i lillebror. Og at hun ikke ville legge mer sten til byrden.

Jeg vil nok aldri få svar på disse tingene. Og nå blir hun jo heldigvis mye bedre.

Uansett er hun min lille, store heltinne.

sykehuset 013

På randen.

En kveldstime. I mørket på soverommet til Live. Vi ligger tett inntil hverandre.

- Mamma....jeg vil ikke fjerne mandlene...

Det var like før jeg reiste meg opp fra senga, slo på lyset, ristet dyna slik at jentungen falt på gulvet, løftet henne opp og så henne dypt inn i øynene før jeg brølte:

- Kan du se til å ta deg sammen???!!!! Greit nok at du bare er fem år, men du kan i det minste ta hensyn til at mora di er på randen av et sammenbrudd med tanke på operasjonen!!!

I stedet for sa jeg:

- Det kommer til å gå så fint, så. Alt blir så mye bedre for deg etterpå.

Og så fortsatte jeg å grue meg i det stille. Og krøp litt tettere inntil henne der i mørket.

Mamma 60 år

img1168

Kjære mamma, dæ e rart å tenk på
kor pur ung du dein gang va
da du med tre små unga i fanget
tell hain pappa stadig mått sei ha det bra

Livet på havet va tøft førr dåkker begge
dæ forsto vi etter kvart som vi vart stor
men ikkje merka vi nåkka av redsel og savn
vi hadde dæ trygt under vingan te ho mor

Her i Våg har vi hatt ei oppvekst som e heilt unik
sjøl om vi til tider ble vel godt passa på
dein dag i dag e vi ikkje de som tar de største sjansan
vi lærte tidlig kor gærnt alt kain gå

Etter kvart reiste vi alle tre bort på skole
men vi reiste jo heim i hytt og gevær
enkelte vil nok påstå at vi aldri heilt flytta ut
vi har stort sett holdt oss ganske nær

Etter kvart som vi har fått onga
har du og hain pappa betydd meir og meir
sjøl om du gjennom velmeinte tordentala
har forsøkt å forhinder at vi sku bli fleir

Men når alt kjæm til stykket
så har du tatt i mot kvar onge med glede
og gjennom de tyngste småbarnsåran
har du vært omsorgsfullt tilstede

Og no når ongan kjæm heim om dagan
så står du parat
med ei betrygganes hånd på panna
og ikkje minst - tonnevis med mat

Dæ e ingen tvil om at dæ førr ongan vårres
e verdt både deres og di vekt i gull
men samtidig betyr dæ alt førr oss foreldre
som ofte har arbeidsdagan meir enn full

Dein tryggheita som du og hain pappa
gir til oss alle
gjær at vi veit at dersom vi i livet tryne'
så fange dåkker oss opp i falle'

I november 2004 ble verden snudd på hode
da sjukdommen traff oss som ein dommedag
men også då viste du et mot og ein verdighet
som e heilt unik i sitt slag

Kor du henta kreftan fra dæ veit ingen
men du klarte det umulige og vant kampen
sjøl om dæ har kosta og dagan forsatt kan va tung
så har du og mange daga der du virkelig sett opp dampen

Ho Märtha Lousie kan snakk om sine engla
til krampa tar ho
men den beste kvardagsengeln av de alle
sitt her som jubilant foran oss no

De varmeste gratulasjona på dagen
til mamma, svigermor og MOR
dæ e ikkje uten grunn at vi alle
meir eller mindre i hagen dåkkers bor


En hjelpende hånd.

Det er så vakkert når Erik (3) ber Live (5) om hjelp til å skrive på kortet, når han en søndag formiddag har laget en gave til...ja, nettopp storesøsteren sin.

fra erik

Hjertet gjør det fullkomment.

Kommunikasjonens mester.

En mandag ettermiddag. Jeg står på kjøkkenet og har noe å si til Live (5) som er i stua.

- Du Live?

Hun kommer slentrende inn på kjøkkenet, møter blikket mitt og smiler:

- Ja, kjære?

(...)

Jeg husker ikke nå hva jeg skulle si. Jeg tror faktisk jeg glemte det der og da. Det eneste jeg klarte å tenke på, var at jeg hadde lyst til å være hyggelig tilbake.

Hun minner meg stadig på hvordan jeg selv vil være.

Krisemaksimering

I morges kom Erik (3) snublende trøtt ut av soveromsdøra med bamsen på slep:

- Mamma...du må bi med meg på do. Ellers tisse eg i grøfta.

Det kan ikke bli bedre.

Man kan ikke få en bedre avslutning på dagen enn når din 5-årige datter, like før hun sovner, hvisker deg i øret:

- Mamma...eg håpe du får ein fin dag i mårra...

Marerittet...

...er når du som fjortenårig gutt står som konfirmant, og mammaen din morer seg stort over å dra frem et bilde fra den gangen storesøsteren din kledde deg opp i bikini og overbeviste deg om at håndvasken på badet var et fullverdig badeland.

bikini


Lett, lettere, lettest.

Jeg fulgte Live i en bursdag i går, og i den anledning lånte jeg bilen til min eldste søster. Bilen er pitteliten og en fryd å kjøre, men i går erfarte jeg at en slik bil skal jeg aldri kjøpe.

For det blåste storm her ute ved kysten i går, og det var så vidt Live og jeg klarte å komme oss inn i bilen da vi skulle forlate bursdagsselskapet. Men det var på langt nær det verste, for like etter at vi satte oss inn i bilen - så lettet den! For å avdramatisere det hele, så skal jeg være snar med å understreke at vi ikke flyttet oss bortetter gårdsplassen - men to av hjulene lettet fra bakken, såpass mye at vi kjente det godt da vi med et solid dunk var nede på alle fire igjen.

Det gikk noen sekunder før Live spurte "Hva var det egentlig som skjedde..?". Jeg forklarte hva som hadde skjedd, mens jeg prøvde å skjule skjelvingen i stemmen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke var særlig høy i hatten, for å trille bortover gårdsplassen innestengt i et lyseblått forvokst gresskar virket ikke særlig forlokkende.

Vi startet turen hjemover, og på veien svingte jeg innom butikken for å kjøpe aviser. Jeg ba Live om å bli sittende i bilen i og med at jeg bare skulle en snartur innom.

Da kom det noe skeptisk fra snuppa i baksetet:

- Blir ikke bilen veldig mye lettere hvis jeg blir sittende her alene..?

Det fikk mammaen til å flytte bilen i le for vinden!

Språklærer.

Erik (3) har plukket opp en del julesanger gjennom adventen og jula, men i motsetning til søsteren er han ikke like opptatt av å være språklig korrekt. Dersom han finner noen ord ekstra vanskelige, så bytter ham dem elegant ut med noe som glir litt lettere over leppene.

Som i dag da han høylytt sang:

- Lilleklang, lilleklang...(...)

Erik virket veldig fornøyd med en lettere versjon av sangen, men det var tydelig at søsteren som satt ved siden av ham i sofaen definitivt ikke syntes han hadde utvist kreativ problemløsning:

- Ærlig talt, lillebror....det heter BJELLE.....og KLANG. Det er jo enkelt: BJELLEKLANG!

Hvorpå Erik konsentrerer seg maksimalt, og i løpet av sekunder er søsknene i gang med en samstemt versjon - med korrekt uttale.

Av og til gjør hun oss foreldre overflødige.


Samme sak.

Live: - Sant mamma, unger og voksne er egentlig det samme? Det er bare at de voksne har vokst litt mer, og ble født først...

hits