Knallhard justis.

Live og jeg s et eller annet p tv som ledet oss inn p mobbing.

Live: - Ka e egentlig mobbing?

Lillefy: - D e nr man e ekkel mot andre. At man si eller gjr nkka som gjr at de blir lei seg.

Live: - D e jo ikkje fint gjort.

Lillefy: - Nei, d e d ikkje. Og eg hpe at du og hain lillebror vil reager dersom dkker ser at nn blir mobba.

Live: - Ja, og spark de i trynet?

Lillefy: - Nei, Live d! Nei, frst ska dkker si at de som mobbe ska slutt. Og hvis de ikkje gjr d, s ska dkker si i fra til de voksne.

Live: - Og S spark de i trynet?

Lillefy: - Nei...!!!




Jeg har en mistanke om at pappaen kom fr meg til samtalen om mobbing.

Disiplinert.

Etter operasjonen fylte vi fryseren med saftis til heling av sr hals hos Live, noe hun selvflgelig nyter til fulle. Rett fr leggetid i kveld fikk hun p nytt klarsignal til hente seg en ny is, hvorp hun spr lillebroren om ikke han ogs vil ha is.

Han svarer noe bestyrtet:

- Nei! Eg ska jo legg meg no!

Betingelser.

Live (5) til lillebroren (3):

- D e greit Erik, du kan f va me lek. Men d e p ein betingelse - at du ikkje skravle s mykkje!

Stille.

Allerede p intensiven (bildet) merket vi det. Den lille jenta som de siste par rene har snorket som et helt mannskor, sover n s stille at bde pappaen og jeg m sjekke med jevne mellomrom at hun virkelig puster.

Endelig fr jenta vr sove skikkelig. Nydelig!

sykehuset 019

Min lille heltinne.

Jeg har skrevet mye om hvor mye Erik har imponert meg gjennom disse tre rene med eksem. Det har blitt mindre snakk om hvor mye Live har mtte tle - av samme rsak.

Jeg har vel tidligere skrevet om den gangen hun var veldig syk, og forsiktig sa noe slikt som:

- Mamma, eg veit at d e mest synd i hain Erik, men d e vel litt synd i meg og...?

(...)

Torsdag ble hun operert. Mandlene og falskmandel ble fjernet. re-, nese-, halsspesialisten fortalte oss etter operasjonen at mandlene til Live var helt delagt, at de var mer eller mindre falt fra hverandre. Og at falskmandelen de fant var veldig stor.

Da hun s til Live senere p kvelden, spurte jeg henne hva det egentlig innebar.

- Live har nokhatt mye mer vondtenn vi - og dere - har klart fange opp.

Sa legen. Brutalt nok.

Jeg vet at Live i likhet med Erik har hy smerteterskel. Men n grubler jeg over om at hun har latt vre klage, fordi hun fra alle kanter til enhver tid fr hre hvor synd det er i lillebror. Og at hun ikke ville legge mer sten til byrden.

Jeg vil nok aldri f svar p disse tingene. Og n blir hun jo heldigvis mye bedre.

Uansett er hun min lille, storeheltinne.

sykehuset 013

P randen.

En kveldstime. I mrket p soverommet til Live. Vi ligger tett inntil hverandre.

- Mamma....jeg vil ikke fjerne mandlene...

Det var like fr jeg reiste meg opp fra senga, slo p lyset, ristet dyna slik at jentungen falt p gulvet, lftet henne opp og s henne dypt inn i ynene fr jeg brlte:

- Kan du se til ta deg sammen???!!!! Greit nok at du bare er fem r, men du kan i det minste ta hensyn til at mora di er p randen av et sammenbrudd med tanke p operasjonen!!!

I stedet for sa jeg:

- Det kommer til g s fint, s. Alt blir s mye bedre for deg etterp.

Og s fortsatte jeg grue meg i det stille. Og krp litt tettere inntil henne der imrket.

Mamma 60 r

img1168

Kjre mamma, d e rart tenk p
kor pur ung du dein gang va
da du med tre sm unga i fanget
tell hain pappa stadig mtt sei ha det bra

Livet p havet va tft frr dkker begge
d forsto vi etter kvart som vi vart stor
men ikkje merka vi nkka av redsel og savn
vi hadde d trygt under vingan te ho mor

Her i Vg har vi hatt ei oppvekst som e heilt unik
sjl om vi til tider ble vel godt passa p
dein dag i dag e vi ikkje de som tar de strste sjansan
vi lrte tidlig kor grnt alt kain g

Etter kvart reiste vi alle tre bort p skole
men vi reiste jo heim i hytt og gevr
enkelte vil nok pst at vi aldri heilt flytta ut
vi har stort sett holdt oss ganske nr

Etter kvart som vi har ftt onga
har du og hain pappa betydd meir og meir
sjl om du gjennom velmeinte tordentala
har forskt forhinder at vi sku bli fleir

Men nr alt kjm til stykket
s har du tatt i mot kvar onge med glede
og gjennom de tyngste smbarnsran
har du vrt omsorgsfullt tilstede

Og no nr ongan kjm heim om dagan
s str du parat
med ei betrygganes hnd p panna
og ikkje minst - tonnevis med mat

D e ingen tvil om at d frr ongan vrres
e verdt bde deres og di vekt i gull
men samtidig betyr d alt frr oss foreldre
som ofte har arbeidsdagan meir enn full

Dein tryggheita som du og hain pappa
gir til oss alle
gjr at vi veit at dersom vi i livet tryne'
s fange dkker oss opp i falle'

I november 2004 ble verden snudd p hode
da sjukdommen traff oss som ein dommedag
men ogs d viste du et mot og ein verdighet
som e heilt unik i sitt slag

Kor du henta kreftan fra d veit ingen
men du klarte det umulige og vant kampen
sjl om d har kosta og dagan forsatt kan va tung
s har du og mange daga der du virkelig sett opp dampen

Ho Mrtha Lousie kan snakk om sine engla
til krampa tar ho
men den beste kvardagsengeln av de alle
sitt her som jubilant foran oss no

De varmeste gratulasjona p dagen
til mamma, svigermor og MOR
d e ikkje uten grunn at vi alle
meir eller mindre i hagen dkkers bor


En hjelpende hnd.

Det er s vakkert nr Erik (3) ber Live (5) om hjelp til skrive p kortet, nr han en sndag formiddag har laget en gave til...ja, nettopp storessteren sin.

fra erik

Hjertet gjr det fullkomment.

Kommunikasjonens mester.

En mandag ettermiddag. Jeg str p kjkkenet og har noe si til Live (5) som er i stua.

- Du Live?

Hun kommer slentrende inn p kjkkenet, mter blikket mitt og smiler:

- Ja, kjre?

(...)

Jeg husker ikke n hva jeg skulle si. Jeg tror faktisk jeg glemte det der og da. Det eneste jeg klarte tenke p, var at jeg hadde lyst til vre hyggelig tilbake.

Hun minner meg stadig p hvordan jeg selv vil vre.

Krisemaksimering

I morges kom Erik (3) snublende trtt ut av soveromsdra med bamsen p slep:

- Mamma...du m bi med meg p do. Ellers tisse egi grfta.

Det kan ikke bli bedre.

Man kan ikke f en bedre avslutning p dagen enn nr din 5-rige datter, like fr hun sovner, hvisker deg i ret:

- Mamma...eg hpe du fr ein fin dag i mrra...

Marerittet...

...er nr du som fjortenrig gutt str som konfirmant, og mammaen din morer seg stort over dra frem et bilde fra den gangen storessteren din kledde deg opp i bikini og overbeviste deg om at hndvasken p badet var et fullverdig badeland.

bikini


Lett, lettere, lettest.

Jeg fulgte Live i en bursdag i gr, og i den anledning lnte jeg bilen til min eldste sster. Bilen er pitteliten og en fryd kjre, men i gr erfarte jeg at en slik bil skal jeg aldri kjpe.

For det blste storm her ute ved kysten i gr, og det var s vidt Live og jeg klarte komme oss inn i bilen da vi skulle forlate bursdagsselskapet. Men det var p langt nr det verste, for like etter at vi satte oss inn i bilen - s lettet den! For avdramatisere det hele, s skal jeg vre snar med understreke at vi ikke flyttet oss bortetter grdsplassen - men to av hjulene lettet fra bakken, spass mye at vi kjente det godt da vi med etsolid dunkvar nede p alle fire igjen.

Det gikk noen sekunder fr Live spurte "Hva var det egentlig som skjedde..?". Jeg forklarte hva som hadde skjedd, mens jeg prvde skjule skjelvingen i stemmen. Jeg innrmmer glatt at jeg ikke var srlig hy i hatten, for trille bortover grdsplassen innestengt i et lysebltt forvokst gresskar virket ikke srlig forlokkende.

Vi startet turen hjemover, og p veien svingte jeg innom butikken for kjpe aviser. Jeg ba Live om bli sittende i bilen i og med at jegbare skulleensnartur innom.

Da kom det noe skeptisk fra snuppa i baksetet:

- Blir ikke bilen veldig mye lettere hvis jeg blir sittende her alene..?

Det fikk mammaen til flytte bilen i le for vinden!

Sprklrer.

Erik (3) har plukket opp en del julesanger gjennom adventen og jula, men i motsetning til ssteren er han ikke like opptatt av vre sprklig korrekt. Dersom han finner noen ord ekstra vanskelige, s bytter ham dem elegant ut med noe som glir litt lettere over leppene.

Som i dag da han hylytt sang:

- Lilleklang, lilleklang...(...)

Erikvirket veldigfornyd med en lettere versjon av sangen, men det var tydelig at ssteren som satt ved siden av ham i sofaen definitivt ikke syntes han hadde utvist kreativ problemlsning:

- rlig talt, lillebror....det heter BJELLE.....og KLANG. Det er jo enkelt: BJELLEKLANG!

Hvorp Erik konsentrerer seg maksimalt, og i lpet av sekunder er ssknene i gang med en samstemt versjon -med korrekt uttale.

Av og til gjr hun oss foreldre overfldige.


Samme sak.

Live: - Sant mamma, unger og voksne er egentlig det samme? Det er bare at de voksne har vokst litt mer, og ble fdt frst...

hits