En motvekt.

Siden jeg n har lagt inn flere eksembilder, s vil jeg vise at vi ogs har fine dager! :-)


image28


Bedre om sommeren?

Mange tar for gitt at eksembarn fr det bedre om sommeren. Det er jo som regel det man hrer.

I dag fant jeg igjen et bilde jeg tok i juni. Det var ingen god dag.

image22


En hyllest til en overlege.

Erik har hatt noen drlig dager den siste uka, noe som muligens skyldes at han har ftt brannkopper. Vi brukte litt tid p sl fast om det virkelig var brannkopper han har, for vskende sr er jo ikke uvant p den lille kroppen.

Og s fikk vi et problem: Kunne vi fortsette behandlingen for eksemet, eller mtte vi flge den vanlige behandlingen for brennkopper. Ville det vre problematisk ha kortison p omrder med brannkopper, og hva med bading i kaliumpermanganat? Og hva med bandasjer og fuktighetskrem - vil det lindre eller irritere?

Mange sprsml dukket opp, og ikke overraskende opplevde jeg at primrlegene ga litt ulne svar. Og er det noe jeg har lrt etter ha stanget hodet i veggeni snart tre r, er at ulne svar ikke er godt nok. Ofte gjr slike svar bare vondt verre.

S jeg lftet av telefonrret og ringte direkte til Voksentoppen/Rikshospitalet. Fikk som ventet beskjed om at dette var noe jeg mtte ta opp med de lokalene legene, men da jeg fortalte at det hadde jeg allerede gjort uten bli klokere - s lovet en hyggelig dame at hun i det minste ville overbringe sprsmlet til overlege Ragnhild Halvorsen.

Men hun kunne ikke love noe, noe jeg heller ikke forventet. Men det er lov hpe.

Og denne gangen var det hp i hengende snre. Overlege Ragnhild Halvorsen ringte. Ikke bare en gang, men TRE ganger fr hun faktisk fikk tak i meg.

Jeg har vrt p Voksentoppen. Jeg vet hvor travle dager hun har. Og likevel tok hun seg tid til meg. Til Erik Theodor.

Samtalen varte i to minutter. Da hadde jeg ftt de svarene jeg hadde brukt dager p ske etter.

Det er umulig sette ord p hvor mye slike hndsrekninger betyr i slike drlige perioder. Jeg hper bare hun vet.

Det var nydelig gjort.


Sove n.

image21

Vondt.

image20


Superb storesster.

Erik har sett ille ut i helga, og det er mye smring og styr. I gr kveld mtte vi g flere runder, og mot normalt var Live ferdig for legging fr lillebroren.

Hun protesterte naturlig nok veldig p at hun mtte legge seg fr Erik, og for dempe motstanden slo mannen min av tven - hvor en barnekanal rullet og gikk.

Hun gikk motvillig mot soverommet, men snur plutselig og gr for sl p tven igjen. Mannen min og jeg protesterer unisont, men vi blir fortbrakt til stillhetda Live kommer med flgende melding:

- Jeg skal legge meg, men m sl p tven s Erik har noe sep mens dere smrer dere ferdig!

Hun fikk ikke legge seg fr hun hadde ftt en lang varm klem av mammaen, som med trer i ynene kret henne til verdens beste storesster.

Stille trst.

image18

De forlsende ordene.

Ettermiddagen i dag var helt pyton.

Da Erik kom hjem fra barnehagen, var det med et rdt og srt ansikt, og med slitne og hovne yne. Fingrene jobbet konstant med den uroen som s tydelig herjet vilt og hemningslst under huden.

Gjennom hele ettermiddagen slet jeg med trene. Man skulle tro man var herdet n, men...

Etter full runde med smring var etter hvert Erik klar for senga. Jeg foreslo at vi kunne sette p litt musikk, for jeg har erfart at det kan hjelpe ham med f fokus bort fra klen. Normalt sett sier Erik nei, men i dag nikket han- og dermed havnet en gratiscd med Jahn Teigen i spilleren.

Jeg bestemte meg for smre en ekstra runde med fuktighetskrem, og ba Erik om legge seg flatt ned p ryggen. Noe han gjorde uten protestere. Derfor ble jeg s paff da han f sekunder senere hyt og tydelig sier:

- Kutt ut..!

Han har aldri sagt noe slik til meg fr, og det er uhyre sjelden at han protesterer p smringen. Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle tro...

- Sa du...."kutt ut" til meg?

Erik ser p meg lenge fr han svarer, men fr ordene kommer s ser jeg hvordan ynene glimter til i halvmrket.

- Ja...kutt ut sng!

Uten at jeg var klar over det selv, hadde jegbegynt synge med p "Min frste kjrlighet", noe som tydeligvis forringet lytteropplevelsen til minsten.

S da sa han likegodt "kutt ut", og ventet med tindrende forventning p min reaksjon.

Og den kom.

Der satt jeg med hendene fulle av fuktighetskrem, og lo s trene trillet. Og Erikfniste med.

Av alle sm mirakler som kunne kommet til verden den novemberdagen for to og et halvt r siden, s fikk jeg det strste av alle.

S lenge var vi i paradis.

N er klokka to om natten, og jeg har akkurat fulgt Erik til sengs. Igjen.

N har vi hatt tre runder med smring til n i natt, og med fingrene har jeg kjenthvordan huden svulmer opp flere steder p kroppen hans.

Erik virker helt uanfektet, bortsett fra klen - og at han hylte "AU" da han varslet meg n sist. Han spiste litt nattmat mens jeg smurte ham n. Det er jo ogs litt av problemet med nattevk....ofte blir det jo minst ett ekstra mltid p bde ham og meg.

N ligger han og nynner p hodeputa mi. Og utveksler noen ord med pappaen som han tydeligvis har vekket. Jeg hper barehan sovner fr det blir for intenst igjen.

Og s angrer jegveldig p at jeg ikke tok bilde av ham i gr. Han var s fin med glatt hud.

Trer. Igjen.

Erik satt ved kjkkenbordet og spiste kveldsmat. Etter hvert var han ikke s gira p sitte i ro p stolen, og dristet seg opp p bordet. Med ertende blikk og gumlende p kveldsmaten.

Jeg satt ved motsatt side av bordet, og ga ham klar beskjed om sette seg ned p stolen igjen. I stedet for hre p mammaen sin, s entret han seg over p min side - og satte seg p bordet med fttene i fanget mitt. Selvflgelig i kledd sitt strste og mest sjarmerende smil.

Jeg ble sittende studere denne lille smilende pjokken, som jeg s altfor ofte har sett intenst klende med sr over det hele. Og det slo meg at jeg ikke en gang med et trenet ye klarte finne snev av eksem i pannen hans, noe som ofte er et problemomrde.

Det har aldri skjedd fr. Ikke siden fr jul 2004, det vil si da han var nyfdt. Og det fikk trene til sprute ukontrollert ut av ynene mine.

Noe Erik bevitnet med kloke yne og et lunt smil. Uten kl.

Den fenomenale storessteren.

En eller annen gang tidlig i morges ropte Live etter meg. Hun ville jeg skulle ligge sammen med henne p hennes rom, og jeg smg meg under prinsessedyna og sovnet p rappen.

Et par timer senere starter lillebror dagen, og kommer tassende inn p rommet. Han klatrer opp i senga, og legger seg opp meg for kose. Med et trtt ye ser jeg hvordan ssteren stryker ham mt over ryggen og sier:

- Hei lillegutt...har du sovet godt i natt?

Det er slike yeblikk som fr morshjertet til svulme til uante hyder.


Beret.

Jeg fikk gleden av ta jomfrudommen p en ny spalte hos bloggblogg.no:

http://bloggblogg.no/1186045786_test.html

Sommerhelvete.

Eksem er noe dritt.

Men kombiner det med varme netter, myggstikk og skrubbsr - og du har ditt eget lille personlige helvete.

Dere er s fine!

De to siste rene har vrt ganske intense. Med to sm barn, Eriks eksemplager, mammas kreft, husbygging, ny jobb og pendlertilvrelse - og ellers sm og store utfordringer i hverdagen.

Etter enknallhardjobbhelg forrige helg, s valgte jeg avspasere i dag. Og har brukt dagen p rydde og vaske hus og klr. Men n ble jeg sliten. Dnn sliten. Og bestemte meg for gjre noe jeg sjelden fr tid til, nemlig slappe av med lese i min egen blogg.

For som oftest suser jeg innom i all hast for skrive en eller flere historier som ligger friskt i minne, leser eventuelle kommentarer - og s logger jeg av igjen. Noe jeg sjelden har hatt tid til, er svare p alle de fine meldingene jeg har ftt fra dere som er innom.

Men n har jeg lest kommentarer til ynene mine ble store og vte. N var det min tur til smile og snufse om hverandre. De mange koselige, stttende, morsomme og rrende meldingene utgjr en skattekiste i seg selv.

N vet jeg hva jeg skal gjre de stundene nr jeg er veldig sliten.

Da henter jeg frem dere igjen.

Tusen takk.

Overbevisende.

Live (4,5)og Erik (2,5)sitter ved kjkkenbordet og venter p middagen. Live har ftt et glass sjokolademelk av pappaen, noe Erik ikke kan drikke p grunn av allergien.

Erik: - Ka e d?

Live: - Sjokolademelk. Nammm.....mmmm......

I samme yeblikk som hun sier dette, kommer hun p at Erik ikke kan f.

Live: - Men d e skikkelig stygt ass....skikkelig, skikkelig ekkelt!

Sier hun mens hun ikke klarer begrense de fornyde smattelydene.

Erik: - E d farlig?

Live: - Ja veldig farlig. Og kjempestygt. D e heilt sant! Mmmmm...namm...

Broren nikker, lettere imponert over at ssteren klarer tvinge i seg "smrja".

Erik: - Eg kan ikkje spis snn?

Live: - Nei, hain Erik kan ikkje spis snn. Men d gjr jo ingenting, frr d e skikkelig stygt!

Gyldne lokker.

Erik har noen tykke og nydelige lyse lokker.

Derfor er det ekstrakjedelig at han m vre mer eller mindre skinhead til eksemet blir borte, om 5-10-15-20 r.



Men han ser jo veldig tff ut da! :-)


Grnnsaksvegring.

Erik Theodor er n blitt to og et halvt r. En voksen alder for en liten gutt. Og hver dag lrer han noe nytt, slik som for eksempel fabrikkere unnskyldninger.


Mamma: - Erik....vilikkje du smake litt erter?

Minstemann flakker med blikket og er tydeligvis p tenker'n.

Erik: - Nei...eg fr s ondt i tommel'n...

(Det er tomlene som ofte er verst nr det gjelder kle, sprekker og sr.)

Mamma: - Din tullekopp. Du fr jo ikkje ondt i tomlan av erter....smak no litt.

Ny flakking med blikket, og s peker minsten mot pannen.

Erik: Eg fr ondt i hodet av erter!


Tlegrense.

Tidligere levde vi med kle dag inn og dag ut. N gjr vi mye riktig, og de aller fleste dagene er eksemet rimelig under kontroll - vel og merke ved hjelp av smring og bandasjering.

Men n klr han veldig. Og jeg blir helt knust. Noe som blir veldig merkelig, med tanke p hvordan hverdagen egentlig var fr.

S fort man glemmer. Heldigvis.

Sorg.

Ikveld kjente jeg det igjen. Den intense flelsen av sorg.

Kveldsstellet hadde gtt veldig fint -Erik og jegkoste oss gjennom en halvtime med bading i kaliumpermanganat, smring av kortison, smring av fuktighetskrem og bandasjering. Erik smilte, jeg smilte- og han vinket fornyd natta til pappaen og storessteren da jeg bar ham til sengs.

Det var da jeg dro dyna godt opp under nesa hans- slik som han liker det aller best - at jeg fikk den brennende flelsen i magen. Det var synet av de bandasjerte hendene som gjorde det. De lyste opp i halvmrket p soverommet, der de omfavnet kosebamsen over dynekanten.

Jegfikk lyst til rive dem av. Jeg ville la Erik kose med bamsen med alle ti fingrene, og f kjenne flelsen av bamsen mot hndflaten.Og jeg fikk en intens lyst til stryke ham over hendene.

Av og til blr mammahjertet.

Dette er vanskelig.

Det er et bevisst valg at jeg ikke har vist bilder av Erik her i bloggen. Det vil si bilder av eksemet hans. Grunnen er enkel: Nr fremmede ser eksemet, s glemmer de se Erik.

Men dere kjenner ham n. S da tler dere se litt av ham.

Eksem, h?nd

Mumien.

Voksentoppen, mars 2007

Her er vi ferdig med smring og bandasjering, og en blid liten gutt er snart klar for senga.

Sm rer hrer.

Erik (2) er inne i en periode der sprket hans utvikler seg eksplosivt, og vi oppdager stadig vekk at vi frer korte samtaler med den lille pjokken.

Under middagen i dag fikk han bde pappaen og undertegnede til sette maten i halsen da vi tilfeldigvis begynte snakke om leger:

Lillefy - til Live: - I dag blei hotante Siv operert i nasen, og hain Christer va tedoktor'n med hnda si.

Live: - D visste eg, at ho tante Siv e p sykehuset.

Erik: - Christer ikkjete doktor'n!

Lillefy: - Jo, Christer va hos doktor'n. Men d va ein annadoktor ennho som va hos deg d vi va p sykehuset.

Erik: - Ikkje Christerte doktor'n!

Lillefy: - Huske du din doktor? Ho som ga deg s fine bandasj?

(...og s kom stjernemeldinga...)

Erik: - Ja. Frr eg ska bli beire!


S ordrett. S tydelig. Og s riktig.

Kodak-moment!


Savnet.

Da vi satt i drosja fra Voksentoppen og ned til Oslo S., en tur som tar omlag en halvtime, spurte Erik etter bamsen sin. Og jeg stivnet fra innerst til ytterst.

Vi hadde glemt bamsen.

Bamsen som ble kjpt av den blivende storessteren da jeg var halvveis i svangerskapet. Bamsen som gjennomutallige netter med kle og smerterhar samlet opp bttevis av trer - bde fra Erikog meg.

Krise.

Jeg ringte umiddelbart til Voksentoppen, og fikk bekreftet at bamsen var funnet og merket med navn. Jeg sjekket om det var noen av mine bekjente i byen som kunne rekke hente den fr vi reiste, men det lot seg ikke gjre. S, derfor ba jeg sykepleieren jeg snakket med om at de la den i posten s kjapt som overhodet mulig.

Da fikk jeg flgende skremmende svar:

- Vi har ikke for vane sende gjenglemte ting til eierne.

Jeg tuller ikke: Da hun sa dette, s spratt trene ut av ynene mine. Bamsen vr var plutselig blitt et gissel. Og jeg var yeblikkelig innstilt p engasjere bde regjering og prest for f ham frigitt!

Men jeg tror hun hrte atjeg var p randen av et lettere sammenbrudd, for hun fulgte relativt kjapt opp med:

- Men jeg har jo forsttt at dette er en helt spesiell bamse, s....

Takk, Marie. Hadde ikke du sagt du skulle sendt bamsen i posten, s hadde jeg reist ens rend til hovedstaden for hente den.

Og det ville jo vrt litt sprtt.


Gr d bra?

Erik Theodor (2)sjarmerte hele Voksentoppen i senk.

Hver gang han hrte en unge som grt - noe som er ofte p et slikt sted- s gikk han bort til dem, skte blikk-kontakt - og spurte: - Grd bra? Og noen ganger ble sprsmlet etterfulgt av et forsiktig stryk over kinnet.

Mdrene smeltet. Og jeg med.

Voksentoppen.

Da var det gjort.

Mandag reiste minsten og jeg til Oslo og Voksentoppen (Rikshospitalet). Fredag var vi hjemme igjen. Mange erfaringer rikere, og ikke minst veldig mye klokere.

Jeg har definitivt ftt troen p at vi kan klare holde eksemet til Erik i sjakk. Men at det vil koste enda mer tid og krefter. En provokasjonstest viste at Erik ikke under noen omstendighet skal komme i nrheten av fisk. Hver eneste dag fikk jeg bekreftet at ting jeg har lrt tidligere, har vrt direkte feil. Jeg fikkbekreftet at mens de fleste unger har eksem p enkelte omrder p kroppen, s har Erik eksem over det hele. All over. Jeg vet n at Erik burde vrt p Voksentoppen for halvannet r siden. Jeg mtte foreldre som jeg - bare ved mte blikket deres -umiddelbart visste hvordan de har det. Og omvendt. En psykolog konkluderte med at jeg er i en posttraumatisk fase, p randen av utbrenthet. En ernringsfysiolog berolighet meg med at Erik kan bli stor og sterk uten fisk og egg p menyen.

Og leger, sykepleiere, andre ansatte og foreldre bekreftet at Erik er en srdeles skjnn liten gutt :-)


Dilemma.

I dag var vi i bursdag. Verten hadde vrt enestende, og bakt ei sjokoladekake uten egg og ntter. Av hensyn til Erik.

Jeg fikk dog en bang anelse da jeg s glasuren p kaka. Men jeg fikk meg ikke til sprre, siden hun tross alt hadde vrt s omtenksom.

Det gikk omlag 30 sekunder fr han begynte kl.


Mer allergi.

I gr ventet det et brev fra St. Olavs Hospital med svarene fra blodprvene. Erik Th. hadde forhyede verdier p det meste av det vi putter i munnen, ikke bare fisk og egg. Men i frste omgang skal vi ha en diett uten FISK, EGG og HASSELNTTER.

Og ut fra den forvandlingen guttungen har gtt gjennom p halvannen uke s tror jeg det holder.

Himmel, s heldige vi er!


Frihet

N har jeg vrt fire dager p kurs. I Fredrikstad.

Tidligere har det vrt et mareritt vre p reise, fordi jeg hele tiden har bekymret meg for utbruddene til Erik Th. Tanken p ikke vre der nr han har det som verst har spist meg opp fra morgen til kveld, og det har vrt umulig slappe av.

Men n har jeg bare kost meg.
Sovet godt.
Og smilt fra re til re! :)

En engel i hvitt.

Det er ikke ofte jeg blir tom for ord, men det er jeg nesten n. Jeg er i et flelsesmessig kaos; P den ene siden er jeg s takknemlig at jeg har lyst til omfavne verden. P den andre siden er jeg s bitter at jeg har lyst til inndra legelisenser rundt omkring i landet!

Vi fikk hjelp. P St. Olavs Hospital i Trondheim. Der mtte jeg en overlege som fr jeg rakk begynne p min nye planlagte tale, igangsatte et helt sttteapparat rundt min lille prins. Fr jeg visste ordet av det var han testet, medisinert, smurt, bandasjert - og fri for kle. Oppflging var planlagt fr jeg rakk be om det, alle konomiske rettigheter ble opplest og fulgt opp med legeerklringer - og direktenummer til bde lege og sykepleiere var notert p ark overalt.

N har vi vrt hjemme i fire dager, og vi har ftt en helt ny snn. Og et helt nytt liv. Han er allergisk mot fisk og egg, og bare ved fjerne disse ingrediensene er mye gjort. Og vi har ftt hjelpemidler i form av smreteknikker og bandasjering som gjr at vi vet hvordan vi kan takle eksemet best mulig.

I to r har jeg bedt pent, tryglet - og grtt utslitte trer. Mens minsten har kldd, bldd - og grtt frustrerte og smertefulle trer.

n lege var alt som skulle til. Men hvordan kunne vi vite hvor den legen befant seg?

Vi hadde flaks. Og det er en skremmende tanke p vegne av alle andre med samme lidelse.

Men i kveld skal jeg feire!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Hurtigruteidyll.

Om 12 timer har vi time p sykehuset i Trondheim. Pga storm valgte vi kansellere flyplanene, og heller ta hurtigruta nedover.Smart, tenkte vi frst. Faen, tenker jeg n.

For vi har strandet i Rrvik.

Jeg har akkurat vrt p informasjonsmte med to busslaster med tyskere, en turistguide p speed - og en hurtigrutekaptein som sa "big, big, BIG storm" flere ganger. Kl. 04:15 skal vi spise frokost, kl. 5 gr buss - som bruker 5 timer til Trondheim.

Erik Th. har selvflgelig ikke sovet, og er flgelig fire timer p overtid. For det frste har han kldd som en gal hele kvelden. For det andre: Hver gang han var p nippet til sovne, s kom det en eller annen storm-melding over hytaleranlegget - og da jeg ogs var p nippet til sovne, s banket det p dra.

S, n har jeg trstespist en pakke M-sjokolade. Og er klar for prve igjen.

Erik Th. p sin side er veldig gira p tilbringe resten av kvelden i baren.


Bamselykke.

Da jeg var halvveis i svangerskapet med Erik, s var Live og jeg p en lekebutikk. Vi var p vei p ferie, og hun skulle f kjpe noe til seg selv - slik at hun fikk noe leke med i bilen.

Etter en liten stund kommer hun brende p verdens skjnneste og mykeste bamse. Jeg gjorde henne oppmerksom p at hun hadde jo sine to favorittbamser med seg i bilen, men fikk da flgende beskjed.

- D e babyen sin!

Jeg smeltet jo helt, og sa at vi kunne kjpe den til babyen - men at hun ogs kunne finne seg noe. Men nei, hun skulle kun ha den - basta.

Bamsen ble gjemt i et skap, og s hadde hun den med seg da hun kom for se lillebroren for frste gang fire og en halv mned senere.

Siden den gang har bamsen vrt Eriks trofaste flgesvenn, og ikke minst trst gjennom utallige netter med kle og vondt. I og med at han ofte blir blodig i lpet av nettene, s har bamsen blitt vasket utallige ganger. Og jeg har kjent et snev av panikk ved tanken p at den enten skulle bli vasket ihjel - eller at vi skulle miste den.

Derfor har jeg trlet lekebutikker i Sandnessjen, Mosjen, Mo i Rana, Bod, Harstad, Trondheim og Oslo p jakt etter en slik bamse. Uten lykkes.

I dag befinner jeg meg p et jobboppdrag to timer lenger ut i havet. P en liten, men fantastisk y. Med en liten butikk, som p smsteders vis selger litt av hvert. Og der...fant jeg bamsen. Ikke likedan, men samme type.

Jeg er s glad!

Umulig kombinasjon?

Jeg har en jobb. Som jeg digger.
Jeg har en snn. Som jeg elsker.
Og som har en kronisk lidelse.

P denne rstiden er visst dette en umulig kombinasjon.

Akkurat n ligger han p min pute i dobbeltsenga. Jeg har akkurat bandasjert begge hendene hans, slik at han ikke skal kunne forverre tilstanden. For begge hendene er mer eller mindre to store, vskende sr. Fingrene er hovnet opp til det ugjenkjennelige, og er s stive at han har vansker med holde p bamsen sin.

Og med jevne mellomrom begynner han grte. Og hulker "au...au...au". Nr han ikke grter, s hrer jeg bare den intense klen hele tiden. N er det hodet som er verst, det hrer jeg p kllyden.

Han har ftt kldempende medisiner. Han er blitt badet i oljebad. Og kaliumpermanganat. Han er blitt smurt etter alle kunstens regler. Jeg har passet p at han har drukket mye i kveld, slik at forhpentligvis noe av vsken finner veien til huden hans. Noe mer kan jeg ikke gjre. Utenom ligge med min panne mot hans nr grten blir for overveldende. For jeg kan ikke stryke p ham, da trigger jeg klen. Og jeg kan ikke ligge med ham tett inntil meg, for da gjr kroppsvarmen min det vondt verre.

Og om f timer skal jeg vre p jobb.

Jeg fler at jeg har vrt borte hele hsten. Det har vrt en dag her og en dag der. Spredd over flere uker, men uansett fles det som om disse dagene str i k. Og hvis hendene til Erik ser like ille ut i morgen tidlig, s kan ikke barnehagen ta seg av ham. Da m han skjermes for temperaturforandringer, skitne leker osv.

Neste mandag har vi time p St. Olavs Hospital i Trondheim for utredning. Vi risikerer at han kan bli innlagt.

Mandagen deretter skal jeg vre i Fredrikstad p kurs.

Da er det ikke noe gy ringe sjefen i morgen tidlig si at de ikke kan regne med meg.
Ikke denne dagen heller.


Hudls.

Nr toringen din lfter hnden fra spisebordet og etterlater seg et hndavtrykk i blod...

...da erfarer man hva total makteslshet innebrer.

Fri for ord.

Kle. Kle. Kle. Kle.

Faens kle!

Snfnugg og livskvalitet.

Siw har to barn med atopisk eksem, og skrev flgende i en kommentar til meg - etter at hun hadde lest en underskelse gjengitt i et ukeblad:

"En ny underskelse viser at eksem reduserer livskvaliteten betydelig mer enn man har vrt klar over. Resultatet ble sammenlignet med ulike kroniske sykdommer, og eksem og psoriasis var de lidelsene som ga flest bekymringer. Begge redusterte livskvaliteten med 31 %, samme som en kronisk nyresykdom forrsaker. "

Det fikk meg til tenke p nok et magisk yeblikk som jeg delte med minstemann i dag. Etter en uke med kle, blod og trer - s oppdaget jeg at rets frste store snflak kom dalende ned fra himmelen. Jeg lftet Erik opp i vinduet, men fant fort ut at dette mtte han f oppleve p nrt hold. Dermed tok jeg ham med ut p balkongen, og viste ham at han skulle holde ut hnden for fange snflakene.

Det var et utrolig sterkt yeblikk se den ildrde sre hnden hans bli dekorert med isroser som smeltet like fort som de landet. Men som rakk f ynene hans til tindre - og det deilige smilet hans kunne smeltet all snen som svevde gjennom luften.

Det var livskvalitet p sitt beste. Og slike yeblikk er vr reservebank nr det ryner p som verst.

Seierherren.

I halvannen time har Erik hylt fra soverommet. Han har betennelse i begge rene, og har all grunn til vre misfornyd etter ei uke med hoste og hy feber. Og eksem- i klassen grotesk. Men han har ftt klstillende. Og paracet for reverken. Og er verken sulten, trst eller har vt bleie.

Hva skal man da gjre? Noe m jo vre i veien, siden han hyler s lenge?

Jeg forskte det meste, fr jeg til slutt bar ham inn p vrt soverom og la ham p min pute i dobbeltsenga.



N sover han. Med et seierssikkert smil om munnen.

Sting i hjertet.

I gr var jeg p foreldremte i barnehagen, noe som var en veldig hyggelig affre. Hydepunktet var da vi fikk se bilder av ungene p lerret - fra ulike aktiviteter i barnehagen. Jeg ble varm om hjertet da jeg s mine to sm utfolde seg i lek og samspill med de andre ungene.

Men jeg fikk ogs et sting i hjertet. For jeg kunne tydelig se p bildene hvilke netter minstemann var blitt medisinert mot klen. Selv om han smilte s bredt at bde jeg og alle andre ble sjarmert i senk, s var det slitne, matte draget over ynene veldig tydelig.

Sukk.

Vren fra helvete.

Det er vr. I helgen var det nrmest tillp til sommer.
Noe som selvflgelig er helt fantastisk.

For noen. For mange.
Men ikke for Erik.

Det er tydeligvis et eller annet som fr eksemet til blusse opp.
Kanskje varmen. Kanskje solen. Muligens pollen. Eller gassen fra mkk som spres p grdene.
Vi vet ikke.

Det vi vet er at gutten vr har det helt jvlig.




Og jeg har det ikke helt bra jeg heller.

Endelig.

Takk for varmende ord! :)

N ser det ut som om vi har ridd av stormen for denne gang. I natt sov Erik nesten hele natten; kun to runder med smring!



Lykke!

Fortvilelse.

Siden jul har jeg klart holde eksemet til minstemann snn noenlunde i sjakk. Dvs at vi har hatt mange vkenetter - og smreseanser flere ganger daglig - men det har vrt til leve med.

Det er det ikke n.



Han blir spist opp innenifra.



Det er den eneste mten jeg kan prve forklare det p. Debittesm hendenejobber kontinuerlig i hp om stille stormen av klende utslett.Huden errd og vablete, og kroppen tettpakket av kloremerker.

Og kosebamsen er full av blodflekker.

Jeg grter. Spesielt om natten.
Flelsen av makteslshet rir meg som en mare. For jeg gjr alt som legene ber meg om gjre. Jeg hrer p rd og tips fra fjern og nr, og oppsker informasjon overalt hvor det finnes.
Men det er dager der ingenting nytter.

Det er de dagene Erik selv redder meg fra g fra forstanden. For nr han tar seg 15 sekunders pause fra klen, s smiler han. Varmt og inderlig. Og s lener han seg inntil meg.



Jeg tror han prver fortelle meg at han vet at jeg gjr hva jeg kan.
Min lille kjempe.

Det kom en tre.

I kveld kom mannen min hjem fra Trondheim, og med i bagasjen hadde han en bok om atopisk eksem - skrevet av prof.dr.med Ole Fyrand.

Jeg leste nettopp dette:

...deres liv blir plutselig forandret, og familieforholdet stilles n p alvorlige prver. Barnet med det klende utslettet vkner stadig om natten, grter, vrir seg og klr seg til blodet renner. Dette sliter p den unge familien. Velmenende rd fra familie og venner, og besk hos leger med drlig tid og liten kunnskap om tilstanden, ker ofte forvirringen og frer til avmakt. Flelsen av ikke f hjelp og ikke forst hva som skjer, kan g utover familielivet og jobben...



Det finnes noen der ute som vet. Og som forstr. Takk Fyrand. Du fikk meg til felle en tre.

Svn.

Jeg har ikke sovet tre timer i strekk siden oktober. Fr i dag. Da sov jeg mellom 9 og 12.


Min mann har ikke hatten enestevkenatt siden minsten ble fdt. Da er det litt morsomt at han nlener seg tilbake og sier at I MORGEN er det hans tur til sove lenge.


Det minner meg om da han kom klagende til meg over at han var fyllesyk og at det verste han visste var vre kvalm.



Da hadde jegslitt med svangersskapskvalme i 7 mneder.


Medisinsk terminologi.

Min lille prins er plaget med eksem. Veldig plaget til tider. Hydrokortison og annet herk er tatt i bruk, og likevel ligger minsten p gulvet og rubber kroppen mot gulvteppene - i ren desperasjon.


Det kalles Atopisk Eksem. Dersom det hadde vrt en nordlending som hadde funnet frem til denne lidelsen, s ville det medisinske uttrykket vrt:


Nkka Frrbainna Jvelsmakt i fr Ramsvarte Helvete.





Snn. Det gjorde godt skrive det.


hits