Lillefy

Erik (5) har de siste ukene vært unormalt opptatt av at en av oss voksne må være i umiddelbar nærhet når han skal på do - i tilfelle behov for tørkehjelp. Det hjelper ikke om vi sier at vi skal komme så snart han roper - han vil rett og slett ikke sette seg på skåla før vi lover å holde oss i ro i nærheten.

Jeg har forsøkt å komme til bunns i hvor dette kommer fra flere ganger, og senest nå i kveld.

Lillefy: - Men Erik...har du opplevd at du har ropt etter hain pappa eller meg, og så har vi ikkje hørt deg?

Erik: - Nei.

Lillefy: - Ha dæ skjedd i barnehagen då?

Erik: - Nei.

Lillefy: - Men koffør trur du at dæ e blitt så viktig førr deg å ha oss så nært når du e på do? Dæ va jo ikkje sånn før.

Erik: - Veit ikkje...

(sier han muntert og legger kjapt til)

Erik: - ...dæ e no bærre sånn hjernen min funke!