Vakre vågen.

 

Hver eneste dag må jeg ut på verandaen for å se på vågen. Denne dagen fikk den god hjelp av skyene til å fremstå på sitt aller vakreste.



Kommunikasjonsprinsessa.

Som jeg har nevnt mange ganger, så kommer ofte de beste samtalene når ungene har lagt seg - og vi stort sett hver dag ligger noen minutter sammen med hver av dem.

 

En kveld jeg lå sammen med Live ble brevveksling et tema.

 

Live: - Mamma...levde du på dein tida da man sendte brev til kvarainner?

 

(jeg ble noget lattermild)

 

Lillefy: - Ja, absolutt. Då eg gikk på skola så hadde eg mange brevvenna. Kvar einaste uke fikk eg fleire brev, og dæ va så artig!

 

Live: - Kom dæ brev i frå heile verden?

 

Lillefy: - Nei, eg hadde kun norske brevvenna. Dæ nærmaste eg kom utlandet va at eg ein gong fikk et kjærlighetsbrev i frå ein svenske etter ein fotballcup.

 

Live: - Gjorde du...?! Ka sa du då?

 

Lillefy: - Eg syntes dæ va hyggelig, men samtidig litt vanskelig. Eg likte jo ikkje hain like godt som hain likte meg, så eg sendte bare et hyggelig kort tilbake.

 

(Åtteåringen syntes visst jeg håndterte situasjonen noe slapt, og kom kjapt med sin egen variant)

 

Live: - Du kunne jo bærre ha skreve "Takk for oppmerksomheten, men du er ikke min type."


Romantiske gener går i arv.

Jeg har fått bekreftet at seksåringen har arvet sin fars romantiske gener.

 

Da jeg lå sammen med ham en kveld, så hørte vi på musikk - deriblant Hellbillies med "Den finaste eg veit".

 

Under et refreng så tok jeg pekefingeren min mot den lille nesen til Erik, og sa:

 

- Du e no dein finaste EG veit.

 

Da gjorde Erik det samme, la pekefingeren sin på min nesetipp og sa:

 

- BÆRT!


Betroelser.

Hørt i baksetet på bilen på vei til fotballcup.

 

Venn (7): - Vil dåkker sjå nåkko..?

 

Live og Erik: - Ja!

 

(liten pause mens sjuåringen bretter opp buksebeinet - og viser fram ei hjemmelaget "tatovering" )

 

Live: - Wow..!

 

Stolt venn: - Dæ va ho Victoria i sjette som tegna dæ.

 

Live: - Veit foreldran dine dæ?

 

Venn: - Nei..?

 

Live: - Lurt.

 





 


Forkastet ungdomsidol.

Det er tydelig at Live (8) ikke lar seg imponere av alle ungdomsidolene:

 

- Mamma, eg like ikkje hain Justin Bieber. Hodet hans ser ut som ei peanøtt.


Flerspråklig.

Erik (6) imponerer oss stadig med nyvunnen kunnskap:

 

- Puma...dæ e spansk for tiger.


Lide for skjønnheten.

Jeg spurte Live om hun ville gå til frisør her på øya eller i byen. Da kommer det kontant fra åtteåringen:

 

- Eg vil fær til byen. Dar lugge de meir...men dæ e fordi de e profesjonell.


Proporsjonalt eller ikke..?

Ei lettere rystet Live (8) har nok en gang noe å fortelle:

 

- Mamma, i ei bok med rekorda så såg eg et bilde av verdens tjukkaste mann. Hain va heilt naken, eller...hain hadde truse på. Og dæ e eg gla førr..!

 

(det er tydelig at hun har mer på hjerte, og etter en kort tenkepause kommer det)

 

- ...men eg lure no egentlig på kor stor tisselur'n hains e!


Dimensjoner.

Live (8) med et skjevt blikk på oss voksne:

 

- Voksne ser ut som bygninga med føtter på. Dåkker e svær!


Agurkoman.

Live (8) har hatt agurk som sin favorittgrønnsak helt siden hun var pittelita. Veldig lenge foretrakk hun faktisk agurk foran snop.

 

Men at alt har en grense fikk jeg bekreftet etter at hun hadde fortært nesten en hel agurk på rekordtid:

 

- Æsj...no har eg agurksmak i magen. Då smake dæ gammel kubæsj..!


Oppgitt søster.

Live (8) angret visst på at hun tok kveldsstellet etter lillebroren:

 

- Ka e dæ du ha ete, gutt?!


Motivasjon på høyt nivå.

Innimellom angrer man når man setter i gang litt større ryddeprosjekter, som i dag da jeg ga meg i kast med vaskerommet.

 

Da hjelper det på når din åtteårige datter plutselig står i døra, og sier med imponert stemme:

 

- Mamma, du e bærre heilt utrulig!


Vondt, vondt, vondt.

Jeg har vært ganske flink. Når Erik (6) har dårlige dager, så har jeg klart å tenke positivt - og har vært fokusert på å behandle eksemet og dermed kunne håpe på en bedre dag i morgen.

 

Men så kommer disse dagene. Som i dag.

 

Spesielt beina er ille, og han klør seg til blods hele tiden. Derfor var han skjønt enig med meg i at det var helt nødvendig å bade i kaliumpermanganat. Men da han skulle gå opp i badekaret, så gjorde det selvfølgelig vondt i alle de åpne sårene. Med store brune øyne, og med tårer hengende i de lange øyevippene, tryglet han med blikket om å få slippe. Det er uhyre sjelden han protesterer mot deler av behandlingen, men denne gangen gjorde det rett og slett for vondt.

 

Det er da jeg kjenner det. Behovet for å hyle opp mot himmelen. Herregud, gutten er seks år - og har ikke hatt en eneste eksemfri dag siden han var nyfødt! Han er definitivt blitt bedre - i takt med økt medisinering og bedre behandlingsopplegg - men likevel får han aldri helt fri. Det er for jævlig!

 

 










 

I dag ble jeg reddet av Live - som er like vakker på innsiden som på utsiden. Hun har en egen evne til å forstå når hun kan utgjøre en forskjell. Hun hentet kameraet sitt, og i løpet av rekordtid fikk hun broren med på at de skulle lage tullevideoer i badekaret. Og så de gjorde - og jeg kunne sitte i sofaen, høre latteren og kjenne at smilet kom tilbake også hos meg.

 

Takk jenta mi. Og takk prinsen min, for at du holder ut.

 







Kompliment. Eller ikke?

Live (8) har lagt seg for kvelden, og jeg ligger litt sammen med henne.

 

Vi ligger ansikt mot ansikt, og hun stryker bort en hårlugg fra ansiktet mitt.

 

- Mamma...eg synes du holde deg godt te å va såpass gammel.

 

(hun ser at jeg lattermildt sperrer opp øynene, og føler tydeligvis for å komme med en forklaring)

 

- Ja, førr du veit mamma....dæ e ikkje alle som takle dæ like godt å bli gamlar.


Traumatisk barndom.

Jeg vet ikke hvilke lidelser Erik (6) og Live (8) diskuterte, men storesøsteren var ikke i tvil om at hun har fått sin dose:

 

- HALLO Erik....eg har levd halve livet mitt i ein kjeller!

 

(før noen varsler barnevernet: kjelleren hun refererer til er en strøken sokkelleilighet...)


Liten gutt i en stor verden.





Ulike uttrykksmåter.

Live (8) og Erik (6) har fått lov til å ligge i vår seng, og vi hører at de skravler og ler inne på soverommet. Etter hvert får pipa en annen lyd.

 

Live: - MAAAAAMMÆÆÆÆÆ!!!! Hain Erik sa at eg sku hold kjeft!

 

(vi hører fra lydene på soverommet at panikken begynner å ta lillebror, for vi har lav terskel her i huset for ufin munnbruk)

 

Erik: - Jaaaaaa....men ho Live sa at eg sku KLAPP IGJEN MATHØLET!!!!

 

En lattermild pappa fikk oppdraget med å stramme dem opp. Mor selv klarte ikke holde maska.


På barrikadene!

Jeg har en mistanke om at Live kommer til å gå i demonstrasjonstog for de sakene hun brenner for...

 

Her om kvelden - mens hun satt i badekaret - ba jeg henne ta ut strikkene av museflettene, slik at vi fikk vasket håret.

 

Da så hun på meg med glitrende øyne, knyttet hånden opp mot taket og utbrøt:

 

- NEI! Vi lar oss ikke knele!

 







 


Viktig med backup.

Live (8) har mange rare tanker om framtiden, og gjør seg også noen betraktninger på vegne av lillebroren (6).

 

Live: - Mamma, eg har bestemt ka hain Erik ska gjær i framtida. Dæ vil si etter at hain har fylt atten...

 

Lillefy: - Jaha...no e eg spent?

 

Live: - Jo, hain ska bli pølsemaker. Men hvis pølsan smake bæsj, så kain hain spæll tromme sånn at hain kain tjæn litt ekstra penger sånn at hain kain få ein date. Eller et DS-spæll.

 

Lillefy: - ....akkurat ja... Ka synes hain Erik om dæ her?

 

Erik:  - Veit ikkje. Hain har nettopp fått vite dæ.

 

 


Gledesspredere.

Det blir ikke fullt så kjedelig å re senga når man blir møtt av disse karene i lillebrors seng:

 






Språklig forvirring.

 

Seksåringen sitter og skribler på et ark på mammas kontor.

 

Erik: - Mamma, kain du læs ka som står her?

 

Lillefy: - Eh....nei?

 

Erik: - Veit du koffør du ikkje kain læs dæ?

 

Lillefy: - Eh...nei?

 

Erik: - Fordi dæ e kinesisk.

 

Lillefy: - Aha! Men ka står dæ då?

 

(guttungen ser på meg med en blanding av oppgitthet og overbærenhet)

 

Erik: - Veit da vel ikkje eg! Trur du eg kain kinesisk?!




Kommunikasjon.

Under en ferjetur fant Live (8) det sikrest å kommunisere med mammaen ved hjelp av beskjeder skrevet på post-it-lapper. På den måten sikret hun seg at lillebroren (6) ikke fikk med seg alt.

 

 

Det burde dog ha vært unødvendig å henge ut mammaen som en smugspiser av barnas godteri, ref siste setning:

 

"ps ikke et opp pringlesen"



Ukjente bivirkninger.

Live (8) var ikke i tvil da hun fikk valget mellom vann eller brus:

 

- Eg vil ikkje ha Pepsi Max no. Eg blir bare kvalm og distrahert.


Kjendis or not.

Tanta til Jostein Pedersen (kjent som "stemmen" fra Melodi Grand Prix) er vår nærmeste nabo, og under middagen fortalte jeg ungene at han skal være med på "Fire stjerners middag" på TVNorge i neste uke.

 

Live: - E hain kjendis?!?!

 

Lillefy: - Ja, dæ vil eg si. Dæ e veldig mange som veit kem hain e.

 

Live: - Har hain Limo?

 

Hannah Montana-generasjonen har visst sine egne kriterier for hva som kjennetegner en kjendis.


Glimt fra vinterferien











Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Lillefy

Fra: Dønna

Kjønn: Jente

Født: 1972

Mer...

hits