Lillefy

At små menn lærer av store menn fikk jeg nok et konkret bevis på da juletreet skulle tas ned.

Etter å ha deltatt til dels ivrig da selve pynten skulle plukkes av, forsvant ungene tilbake til Super Mario da englehåret skulle fjernes fra greinene (ja, jeg er på grensen til rar som tar vare på det glitteret fra år til år...).

Da jeg klaget min nød over at jeg ble stående alene igjen med den verste jobben, kom det innsmigrende fra min femårige sønn:

- Ja, men du e jo så go til dein jobben!




Den "unnskyldningen" har jeg gjennom et femten år lang samliv hørt noen ganger før.

Jeg ba Erik (5) og Live (7) om å hjelpe meg med å plukke pynt av juletreet, men fikk klar melding om at de var særdeles opptatt - med et dataspill.

Da jeg - i muntert tonefall - understreket at det faktisk bare var et spill, og at både spillet og dataen fortsatt ville være der fem minutter senere - fikk jeg følgende korreks fra syvåringen:

- Ja, dæ e bærre et spill, men faktisk et spill som betyr ganske mye for oss!

Før ungene ble født broderte jeg en julekalender, og det er like stor stas å ta den fram hvert eneste år.

For at kalenderen skal overleve mange år på veggen hos oss, så henger jeg bare opp noen få pakker i slengen. Resten oppbevarer jeg i en keramikkskål på spisebordet, slik at ungene får følelsen av hvor mange pakker det er totalt.

I år har jeg derimot bare pakket inn halvparten før adventen, og så har jeg tatt resten etter hvert. Ungene har hver sin farge på papiret slik at det er lett å skille pakkene, og her om dagen tok de et dypdykk i skåla med pakker.

Etter et kjapt overblikk konstaterte Live at det var flere blå enn røde pakker som lå der, og reagerte spontant:

- Eg har mye mindre pakka enn hain Erik. Dæ må va svindel!

Erik (5) så seg visst lei av de gjentatte beskjedene fra storesøsteren under lek:

- Ka dæ e...trur du eg har dårlig hørsel eller?!

Vi kjørte forbi et hus hvor flaggstangen i anledning adventen var pyntet med fargerike og blinkende lys fra topp til bunn.

Mamma: - Eg har og lyst på ei flaggstang utenfor huset. Ikkje førr å heng lys i, men førr å ha flagg i.

Erik (5): - Du treng jo ikkje si at dæ e førr å ha flagg i. Dæ heite jo FLAGGstang!

Den satt!

Følgende samtale foregikk mellom far og sønn (5) i bilen her om dagen....

Erik: - Pappa?! Hvis United har nok penga og har lyst på en ny spællar, så håpe eg at de kjøpe hain Walcott.

Pappaen: - Koffør dæ?

Erik: - Førr hain e dein raskaste spællarn.

(en anelse stolthet kan høres i pappaens stemme)

Pappaen: - Dæ stemme. Hain e dein raskaste av alle.

(minstemann føler for å presisere pappaens uttalelse)

Erik: - Hain e raskast i Premier League ja. Men vi veit jo ikkje om hain e dein raskaste av alle i ALLE serian i heile verden...!

Bjørn Eidsvåg-låta "Mysteriet Deg" strømmet ut av høytaleren på radioen, og mammaen var absolutt fornøyd med låtvalget. Femåringen var dog ikke like begeistret:'

- Førr ein rar sang, mamma! De syng jo bære "elsker deg, elsker deg, elsker deg, elsker deg"......!

Det spørs om ikke Erik følger pappaen inn i rockens verden.

I dag våknet vi til et hvitt lag på bakken. Ikke noe mer enn et lett dryss, men for en 5-åring og en 7-åring er jo det som å våkne til et helt nytt liv.

At det er lenge siden sist snøperiode var tydelig da minstemann plutselig rev opp ytterdøra og ropte til mammaen på kjøkkenet:

- Mammmmmma!!! Kain vi få kjelk med snøscootern?!

(les: ake i bakken)