Begeistring.

Jeg er i gang med å bake kaker til bursdagen til storesøster i morgen, og plutselig høres det fra senga til minstemann (5):

- Mamma? Dein lukta veldig godt dein kaka di! Dein lukte så godt at eg hold nesten på å svim av!


Pappa vs mamma.

Man vet man er sjanseløs i popularitetskonkurransen når minstemann (5) deler følgende hemmelighet med meg:

- Hain pappa har ein hemmelig ingrediens til frokost.....IS!

Skjebne or not?

Live (7) og Erik (5) spiller Svarteper, og nok en gang er det lillebroren som haler inn seieren - til søsterens store fortvilelse:

- Hain Erik får heile tia flest par. Dæ må va ein slags forbannelse!

Vær forberedt!

Erik (5) var midt inne i lego-leken, og følte tydeligvis behov for å advare en av legomennene:

- Dæ e ein jungel dar ute!


Framtidsplaner.

Erik (5) vil ikke ha noen problemer med å fylle voksenlivet med mening.

- Eg ska sjå på fotballkamp...sjå på tv...dæ e livet mitt!

Komplisert lek.

Det er ikke bare enkelt for lillebror (5) å henge med i leken til storesøster (7):

- Du forstår jo ingenting, Erik...du må jo gi kjæresten følelser, og....*oppgitt sukk*

Crazy mama.

På morgenkvisten hadde jeg hengt opp et pledd foran vinduet i loftsstua for at tv-bildet skulle bli tydeligere for mine to små. Da det ble kveld igjen, tok jeg tak i pleddet og rev det ned - og klarte å rive ned litt av hvert annet som sto på stuebordet.

Da kom det oppgitt fra Live (7):

- Du e jammen ute av kontroll!


Intet utelatt.

Erik (5) avleverer følgende melding før han smeller igjen ytterdøra:

- Eg drar ned te hain Kevin...pluss at eg har hikke!

Den gode samtalen.

Jeg er veldig opptatt av å prate med ungene, og har et håp om at de etter hvert som de vokser til vil ønske å fortsette de gode samtalene vi har.

Jeg vurderer dog å sette litt grenser, etter at Erik (5) tydelig hadde signalisert at han hadde noe på hjertet mens han satt på do. Jeg forlot prosjektet mitt på kjøkkenet, og fikk servert følgende:

- Veit du ka? No trur eg at eg har bæsja 15 bæsj. To store og tretten små.

Mini-pedagogen.

Live (7) og Erik (5) var på jakt etter en Nintendo DS-lader, og fra loftet hører jeg storesøster organisere leteaksjonen:

- Hvis vi leter sammen, så kan det hende vi finner den...sant Erik? Du leter oppe, og jeg nede - er det greit?

Menn og promp.

Jeg skulle inn for å si god natt til ungene, men i det øyeblikket jeg nærmer meg minstemann (5) ser han på meg med et beskjemmet blikk...

...men det flaue blikket ble straks byttet ut med en stolt mine etter at han forsiktig løftet på dyna:

- WOW...dæ va en bra promp!

Høflighet avler høflighet.

Live (7) hadde venninnen Maja på besøk, og jentene var inne på lekerommet og lekte med barbiedukkene. Jeg skulle inn med noen klær, og banket på døra.

Etter å ha blitt ønsket velkommen inn, ble jeg møtt av en hyggelig melding fra min lille datter:

- Takk førr at du banke på!

Amerikanisering.

I sommer tok vi ungene med på bowling for første gang, noe som var en stor suksess. I den forbindelse fortalte jeg at da jeg møtte pappaen deres, så lå det en bowlinghall på andre siden av gata for høgskolen vi gikk på - og at vi ofte snek oss over veien og spilte noen runder bowling.

Da ser Live (7) på meg med store øyne og spør:

- Dæ va på ein måte ein date?!

Min kloke lille pike.

Det er mye som skjer inne i de små, vakre hodene til barna våre. Glem aldri det.

Live: - Mamma...veit du kan som e dæ vanskeligste spørsmålet førr alle i heile verden?

Lillefy: - Nei...ka du tenke på?

Live: - Kem som e snillest av mammaen og pappaen...

Like greit å få det avklart.

Det var visst ikke bare jeg som forelsket meg i krystallkandelaberen jeg fant på en interiørbutikk i Harstad i sommer. I bilen på vei hjem fra ferie kom det plutselig med optimistisk stemme fra Live (7) i baksetet:

- Mamma...du veit den lysestaken i krystall...kan eg få arv dein?!

Det er fra sine egne...

Live (7) kommer inn på kjøkkenet mens jeg lager middag, stryker meg på armen og sier med et søtt smil:

- Mamma...ikke ta det tungt, men du begynner å bli gammel.


Sånn kan det gå.

Erik (5) og Live (7) var kommet langt på overtid, men før de kunne ta kveld måtte de rydde opp all legoen som lå strødd mellom sengene deres.

Det ble bemerkelsesverdig stille på rommet, så etter en stund ropte jeg inn og lurte på hvordan det gikk med ryddinga.

Live: - Eg veit ikkje heilt ka som skjer. Dæ e nesten som om dæ blei meir bygging enn nåkka anna...

Streng mamma.

Jeg hadde lagt ungene i samme seng, og i noen minutter ga de ingen tegn til å slå seg til ro for kvelden. Etter hvert måtte jeg hente fram den strenge stemmen, og sa at nå ville jeg ikke høre en lyd fra noen av dem.

Etter ett minutt kommer det fra lillebror (5):

- Kain eg få spør om ein ting..?

(etter et anstrengt nikk fra mammaen kommer oppfølgingsspørsmålet)

- Kain eg få pust....?!

Pappagutt.

Ungene og jeg tok fly fra Mandal (det vil si at vi begynte flyreisen på Gardermoen) til Harstad, mens pappaen måtte tilbakelegge ikke mindre enn 210 mil i bilen for å komme til samme reisemål.

En ting var at vi savnet pappaen, men det var også litt nervepirrende å ha ham på veien så lenge. Det var tydeligvis ikke bare mammaen som var lettet da han endelig var kommet i hus, for da lillebror (5) var kommet i seng for kvelden utbrøt han plutselig:

- Endelig deilig å få hain pappa på plass!

Byfenomen.

Ungene mine er jo oppvokst på bygda, og er vant til at stort sett alle bor i eneboliger.

I Harstad utgjør huset til onkelen ikke mindre enn tre leiligheter, hvorav besteforeldrene bor i en av etasjene. Dette ble et tema mens ungene satt og bygde lego-hus, og da utbrøt storesøster (7):

- Dæ e jo tre hus i ett! Dæ e ganske forvirranes for oss, Erik...

Søthet.

Live (7) lot seg begeistre av en liten andunge hun fikk øye på i Kristiansand, og i likhet med resten av turistene la hun knapt merke til de ti-tolv voksne endene som svømte rundt i området:

-  Mamma? La du merke tell at dein stjal all oppmerksomheten med sin søthet?



Patriotisme.

Erik (5): - Mamma...når Rosenborg ikkje spille, så heie eg på Odd. Førr dæ heite jo hain bestefar.

Ord som funker.

I stedet for bråsving har Erik (5) oppfunnet et eget ord i løpet av bilferien:

- Råsving!


Forståelsesfull søster.

Under besøket i Kaptein Sabeltanns rike i Dyreparken i Kristiansand stakk vi innom Miriams heksehus. Minstemann (5) syntes det var litt nifst, så han og jeg trakk oss ut av det mørke huset ganske kjapt.

Storesøster (7) hadde tydeligvis ikke noe behov for å hovere over at lillebroren trakk seg, snarere tvert i mot.

Live: - Erik e egentlig tøff sjøl om hain ikkje tør. Eg e jo vant til meir skremsel enn hain, eg har jo tross alt levd lenger.

Høy smeltefaktor igjen.

Hele familien lå på samme rom på hytta i Mandal, men denne morgenen var det bare Live (7) og jeg som ikke hadde kommet oss ut av dyna. På kjøkkenet holdt de andre på med frokosten, og jeg ville avklare hva Live ønsket seg.

Lillefy: - Ka vil du ha til frokost?

Live: - Ka har vi?

(jeg spøkte først)

Lillefy: - Potet og saus.

Live: - Like ikkje! Ka anna har vi?

Lillefy: - Varme rundstykker og pålegg.

(Live spøker tilbake)

Live: - Like ikkje!

Lillefy: - Ka like du da?

Live: - Deg!


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Lillefy

Fra: Dønna

Kjønn: Jente

Født: 1972

Mer...

hits